Advarer om KI-bruk: – Det er ville vesten

– Det som gir deg A i Tromsø, kan gi deg stryk i Bergen. Det er helt vilt.

Det sier elektronikkingeniør-student og leder av Tekna Studenter, Tim Sørensen Bernløv.

Landet rundt har norske studenter levert eksamener den siste tiden.

I påvente av resultatene, er det ikke bare karakterene som skaper spenning.

Stor frykt

I januar meldte TV 2 om en rekordstor økning av studenter tatt i juks med bruk av kunstig intelligens (KI) ved universitetene. 

Nå viser en ny undersøkelse fra Tekna hvordan utviklingen påvirker de unge:

Nesten 1 av 3 studenter frykter å bli tatt for KI-juks. 

Men det skyldes ikke at studentene aktivt velger å jukse, mener Bernløv. 

AKTIV: Teknologistudent Tim Sørensen Bernløv bruker ofte KI i studiene. Foto: Rudi Jakobsen / TV 2

Ulike regler

Flere enn 9 av 10 studenter bruker KI ukentlig, ifølge den nye undersøkelsen fra Tekna.

Men nesten 70 prosent av studentene vet ikke hvor de skal gå for å få veiledning for bruk av KI i studiene. 

– KI-regulering er ville vesten nå. Mange studenter aner ikke hva som er riktig eller feil, lov eller ikke lov. I ett fag sier professoren «kjør på» med KI, i et annet fag stryker du hvis professoren ser et snev av KI-bruk, sier Bernløv.

– Det er naivt

Bernløv mener mangel på retningslinjer er grunnen til at mange studenter frykter å bli tatt for KI-juks.

– KI-toget har allerede gått. Særlig oss teknologistudenter er nødt til å kunne utnytte det når vi skal inn i arbeidslivet. «Alle» studenter bruker dette nå, og bedriftene lengter etter god KI-kunnskap. Det er naivt å tro at studentene ikke skal bruke verktøyet, så nå trenger vi retningslinjer som alle studenter forstår, sier han.

NYTTIG: Bernløv leverte selv nettopp en bacheloroppgave med flere medstudenter, der brorparten har dysleksi. Da var KI nyttig for en siste språkvask. Foto: Rudi Jakobsen / TV 2

– Det er ikke studentene som er problemet. Det er systemet rundt oss.

Mangler kompetanse

Forskerforbundet er landets største fag- og interesseorganisasjon for ansatte innen forskning og høyere utdanning.

Leder Steinar Sæther er ikke overrasket over statistikken fra studentene. 

– Det er ikke bare studenter som er rådville. Mange av de ansatte ved universitetene er også det. Dette er en teknologi som har utviklet seg raskt, og mange er usikre på hvordan de skal forholde seg til den, sier han.

KREVENDE: Også ansatte er usikre på hva de skal tillate av KI, ifølge Steinar Sæther i Forskerforbundet. Foto: Adrian Nielsen / Forskerforbundet

I mars oppnevnte Kunnskapsdepartementet Malthe-Sørenssen-utvalget, som skal analysere hvordan kunstig intelligens påvirker høyere utdanning.

Rapporten er ikke ventet før i høst, men like før jul var likevel noen av rådene klare.

Blant rådene er at faglig ansatte må få opplæring i hvordan KI skal brukes i eget fag, samt i undervisning til studentene. 

– I dag er mange universitetsansatte i villrede om hvordan de skal bruke KI i undervisningen på best mulig måte. De fleste ønsker kompetanse om KI, men føler at de famler i blinde, sier Sæther, og fortsetter:

– Så for oss er det viktigste fremover at utdanningsinstitusjonene tar ansvar for å sikre kompetanseheving på KI, både generelt og fagspesifikt. For deres og studenters beste.

Å bruke eller ikke bruke?

KI-forsker og professor Morten Goodwin ved Universitet i Agder er heller ikke overrasket over statistikken. 

I likhet med studentlederen, kaller også han KI-bruken ved universitetene i dag for «ville vesten». 

– Mye av dette er fagavhengig. Det er for eksempel ofte mer fornuftig å bruke KI i realfag enn i humanistfag. Altså må mye være opp til faglærerne, sier han. 

ENIG: KI-forsker Morten Goodwin tror institusjonene må gi klarere retningslinjer og opplæring til både ansatte og studenter. Foto: Torstein Wold / TV 2

Forskeren sier seg enig i at universitetene bør lage klarere retningslinjer for hva man tillater av bruk i ulike vurderingsformer, som eksamen, masteroppgaver eller innleveringer. 

Han forstår godt at mange studenter frykter å bli tatt for KI-juks, og tror dette følger av uklare retningslinjer fra studiestedene. 

– Studentene blir dratt i to retninger. En der de blir fortalt de må utforske ny teknologi, som kunstig intelligens, fordi arbeidslivet etterspør slik kompetanse. En annen der KI blir presentert som noe som er synonymt med juks, sier Goodwin.

– De får altså beskjed om å bruke og ikke bruke teknologien samtidig. Og når det heller ikke er klare retningslinjer, er det vanskelig å skjønne om man tråkker over en grense. 

FORSKER: Goodwin forsker på kunstig intelligens ved Universitetet i Agder. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB

Norsk Studentorganisasjon ønsker også bedre opplæring og veiledning i god og riktig bruk av KI for studenter i høyere utdanning. 

– Vi forventer at utdanningsinstitusjonene tar ansvar, og at våre undervisere viser interesse og bygger kompetanse i faglig og forsvarlig bruk av KI, sier leder Sigve Næss Røtvold. 

Ønsker bedre kunnskap

Studentleder Bernløv er spent på hva Malthe-Sørenssen-utvalget ender opp med å anbefale i november.

Enn så lenge opplever han at myndighetene og institusjonene henger etter i tiden. 

– Mange av oss skal snart ut i et arbeidsliv der bedriftene forventer at vi er gode på KI-bruk. I mellomtiden har ikke universitetene gode nok verktøy for å gi oss tilstrekkelig opplæring, sier han.

KLAR: Bernløv ønsker fortgang i mål og retningslinjer for KI ved universitetene. Foto: Rudi Jakobsen / TV 2

– Jeg håper og tror universitetene vil få rammer til å omstille seg raskere fremover, slik at også vi studenter er mer forberedt med sterkere kunnskap.