1 day ago
5
Januar har så langt ført med seg store deler av hvitt, kaldt nedbør flere steder i landet.
Men det er ikke bare snøen som setter fargen på årets første måned.
Nesten tre av ti nordmenn planlegger også å droppe alkoholen i januar, ifølge en fersk undersøkelse.
Drikker uten å tenke seg om
En av dem som kanskje skal ha en «hvit måned» i januar, er rikskjemiker Alexander Sandtorv, som har skrevet bok om vitenskapen rundt bakrusen og hva som skjer med kroppen når vi drikker.
– Jeg har et veldig avslappet forhold til egen alkoholbruk. Jeg opplever sjeldent at jeg drikker for mye. Jeg avstår blant annet fra julebord og slike ting, det har jeg ikke så godt av.
Å få et slikt bevisst forhold til egen drikking er kanskje den viktigste årsaken til at Sandtorv synes det er positivt at mange ønsker å starte det nye året uten fyll og bakrus.
– Jeg ser at det er sjeldent folk gjør det jeg gjør. Jeg har hørt fra flere folk som sier de er «lei av alkohol».
– Mange drikker litt passivt, kanskje særlig i desember. Da flyter det. Man tenker ikke så nøye gjennom hva vi drikker, vi bare drikker.
Advarer mot fallgruve
Oppfordringen til tross, det er særlig én fallgruve mange kan gå i når de ønsker å starte det nye året med vann og alkoholfri øl.
– Hvis jeg skal komme med ett tips: Motivasjonen for å gjennomføre er kanskje det viktigste.
Om du våkner 1. januar med dundrende hodepine, skam og skyld, og tenker at «nå skal jeg bli et mindre ubrukelig menneske», så er sjansen større for at du fort snubler tilbake i gamle vaner.
– Tar du en hvit måned for å bøte for gamle synder, som en straff for det du har gjort, er det sannsynlig at det ikke får en positiv langtidseffekt.
Mange ønsker å kickstarte det nye året med mindre sukker, alkohol og sofasitting, og mer salat, knekkebrød og knebøy.
– Nå skal det bli bot og bedring for alle, men innen februar er mange tilbake der de var.
«Ølbriller» eksisterer
Mengden alkohol har veldig mye å si.
Alkohol har en umiddelbar effekt på oss, og påvirker nesten samtlige av systemene i kroppen. Noe er positivt, mye er negativt.
– Det er stor forskjell på konsekvensene av ett og ti glass, fortsetter Sandtorv.
Det begynner gjerne bra. Du når det man kaller «lykkepromillen». Det går lettere sosialt, samtalene flyter, filtrene forsvinner.
– Over dette punktet, blir det mer alvorlige konsekvenser. Du snakker høy, snubler, snøvler og sier kanskje ting du angrer på.
– «Ølbriller», for eksempel, er ganske vitenskapelig bevisst. Og det er ikke bare alle andre som blir «penere» når du drikker, du synes også selv at du er penere. Jeg kaller det «ølspeil».
Så kommer dagen derpå. Mange har bakrusen ferskt i minnet etter 1. januar. Kvalme, hodepine, dårlig søvn, kanskje også ispedd angst over hva som ble sagt eller gjort kvelden og natten i forveien.
– Det er en cocktail av ting som får deg til å ha det ganske ræva.
Dette skjer med kroppen
– Det vi er helt sikre på, er at det aldri er farlig å kutte alkohol. Det har ingen negative konsekvenser, verken for psykisk eller fysisk helse.
Effektene av en hvit måned har flere kjente korttidseffekter. Bedre søvn, bedre treningseffekt, vekttap – alkohol inneholder mye kalorier – og kanskje også en bedre økonomi.
– Langtidseffektene er mer omdiskuterte.
Det finnes noe, om enn veldig lite, forskning på fenomenet, forteller kjemikeren.
En studie fra 2016 viste at mange av dem som gjennomførte en hvit januar, drakk mindre og sjeldnere etter seks måneder. Svært få meldte om en økning i alkoholkonsum etter avholdsperioden.
En annen studie, fra 2020, deltakerne rapporterte om bedre fysisk og mental helse et halvt år etter den hvite perioden.
– Vinningen går opp i spinningen
Selv om forskningen er mangelfull, synes Sandtorv at disse funnene er logiske. Men han viser igjen til motivasjonen:
– Den kanskje viktigste langtidseffekten av en hvit måned er at du kan få et mer bevisst forhold til egen drikking.
– Vinningen går opp i spinningen om du kjører på igjen i februar.
Derfor råder Sandtorv deg til å bruke den hvite måneden til å tenke og reflektere. Hvordan føles det å drikke mindre? Hva skjer med deg i sosiale settinger? Kan du leve like godt på to glass vin som en hel flaske?
– Vi vet at helsen din påvirkes av det du gjør ofte, ikke det du gjør sjeldent. Tiltak og justeringer som får deg til å drikke mindre over tid, er derfor positivt for helsen.
– Det skal vi vekk fra
I fjor endretr Helsedirektoratet kostrådene og til at «inntaket av alkohol bør være så lavt som mulig ut fra et helseperspektiv».
TV 2 har tidligere omtalt at helt eller delvis alkoholfrie perioder er en trend, særlig blant de yngre. Også flere kjente navn har kastet seg på trenden.
Dette synes Sandtorv har vært en positiv utvikling, og opplever samtidig at det er større aksept for å avstå fra alkohol i festlige sammenhenger.
– Det er mange grunner til at folk velger å ikke drikker, og man skal ikke måtte forsvare det. Jeg har selv vært fest og sett at folk har måtte forsvare hvorfor de drikker Farris for hele rommet. Det skal vi vekk fra.
Til tross for trender og nye kostholdsråd, Folkehelseinstituttet har undersøkt endringer i nordmenns alkoholvaner fra 2012 til 2023. Selvrapportert alkoholbruk holder seg ganske så stabilt gjennom disse årene.
Dette overrasket kjemikeren
Da kjemikeren for noen år tilbake bestemte seg for å dykke ned i det vi i vitenskapen blant alkoholen, var det fordi han opplevde at mange snakket mye om alkohol, uten nødvendigvis å vite så mye om det.
Flere ting overrasket Sandtorv
– Som at rekkefølgen på hva du drikker har noe å si. Hele livet har jeg hørt at «vin og øl blir krøll». Det er en myte.
Ved å drikke alkohol tukler du med kjemikaliene i hjernen. Det kan du særlig merke dagen derpå.
– Bakrusen er ganske sammensatt. Det er mange komponenter som spiller inn, som også innbefatter psyken. Du kan bli ganske sippete. En gang begynte jeg å grine av en episode av «The Kardashians». Det sier noe.
English (US)