I 2024 har norsk politikk og energibransje vist seg fra sin svakeste side.
Strømpriskrisen har avdekket regjeringens manglende evne til å beskytte norske husholdninger og næringsliv mot et dysfunksjonelt kraftmarked. Arbeiderpartiet, en gang kjent som folkets parti, ligger nå med historisk dårlige meningsmålinger. Regjeringen, ledet av Jonas Gahr Støre, virker handlingslammet, mens energiminister Terje Aasland feiler i å levere konkrete løsninger.
Strømpriser som rammer hardt
I Sør-Norge har strømpriser på over 13 kroner per kWh skapt en tung byrde for husholdninger og bedrifter. Selv med strømstøtte, som dekker 90 prosent av prisen over 73 øre per kWh, er kostnadene uholdbare for mange. Arbeiderpartiets løfte om å ikke fornye eldre kraftkabler til Danmark i 2026 er et forsøk på å dempe velgerkritikken, men utenlandskablene forblir en hovedårsak til de høye prisene. Eksporten av norsk vannkraft driver prisene opp hjemme, noe som viser regjeringens prioritering av europeisk energisikkerhet over norske forbrukere.
Energibransjens ansvar
Energibransjen har heller ikke vist ansvarlighet. Selv med fulle vannmagasiner opplever vi skyhøye priser, drevet av profittjakt. Norge har eksportert 18 TWh kraft så langt i år, mens husholdninger og næringsliv sliter. Den flytbaserte markedskoblingen viser hvor ineffektivt systemet fungerer. For eksempel ble det eksportert over 1000 MW fra Sørlandet til Østlandet under en ekstrempristime, til tross for at prisen i Sørlandet var fire kroner høyere. Slike situasjoner avslører svikt i systemet og prioriteringene.
Mistanker om manipulasjon
Tysklands reguleringsmyndigheter har åpnet for etterforskning av ekstreme strømpriser i Nord-Europa. Tidligere avsløringer av markedsmanipulasjon i 2019 viser at slike problemer er reelle. Samtidig mangler åpenhet i budrundene på Nord Pool, noe som gir grobunn for mistanker om utnyttelse av systemet. Innsyn i budkurvene ville kunne økt tilliten til systemet og redusert spekulasjoner.
Politisk press
Den 13. desember 2024 krevde Stortinget ekstraordinære tiltak for å bøte på strømpriskrisen, inkludert bruk av flaskehalsinntekter som kompensasjon. Dette signaliserer at dagens tiltak ikke er tilstrekkelige, og spesielt prisområdet NO2 er hardt rammet. Rødt har fremmet forslag om konkrete tiltak, som regjeringen nå må levere på.
Arbeiderpartiet i krise
Arbeiderpartiet opplever en historisk nedgang, med en oppslutning på bare 18,9 prosent. Dette reflekterer en dyp misnøye blant velgerne, spesielt med håndteringen av strømpriskrisen. Mange tidligere Ap-velgere har vendt seg til Fremskrittspartiet eller valgt å bli hjemme, et tydelig signal om at Arbeiderpartiets politikk ikke lenger treffer.
Energiministeren uten grep
Energiminister Terje Aasland har blitt et symbol på regjeringens manglende evne til å takle krisen. Hans tiltak, inkludert strømstøtte og fastprisavtaler, adresserer kun symptomer, ikke årsaker. Forslag om å øke strømstøtten eller fjerne momsen på strøm har blitt avvist, og regjeringens nei til flere utenlandskabler er lite troverdig når eksisterende kabler fortsatt presser prisene opp.
Hva burde gjøres?
For å sikre stabile og rettferdige strømpriser må Norge:
Begrense krafteksporten: Innføre strengere reguleringer som prioriterer norsk kraftbehov.
Revurdere kraftmarkedet: Redusere avhengigheten av det europeiske kraftmarkedet.
Investere i fornybar energi: Prioritere utbygging av ny vannkraft, vindkraft og solenergi.
Styrke strømstøtten: Midlertidig økning i støtteordningen for å avhjelpe husholdninger.
Mer rettferdig moms: Redusere eller fjerne momsen på strøm under ekstreme prissituasjoner.
Åpenhet i budrundene: Offentliggjøre budkurver for å øke tilliten til systemet.
Oppsummering
Norge står overfor en energikrise som krever politisk vilje og handling. Regjeringen må sette folkets behov først og gjennomføre tiltak som sikrer stabile priser. Uten reformer risikerer vi at misnøyen fortsetter å vokse, med alvorlige konsekvenser for samfunnets tillit til demokratiet.