Å gjøre som Anne Maret (23) kan styrke identiteten din

Det er en skarp og kald morgen i Tromsø når Anne Maret Buljo (23) tar på seg kofta og går ut til reinsdyrene.

Hun kjenner det med en gang:

Følelsen av å være… litt mer seg selv.

– Når jeg tar på meg kofta, blir jeg veldig stolt, sier hun.

Hun jobber som samisk kulturformidler ved Tromsø Arctic Reindeer.

Turistene står klare med kamera. Det er kø utenfor gjerdet. Noen roper at de vil ha bilder.

Anne Maret smiler likevel.

– Folk lyser opp når de ser kofta. Det gjør noe med meg også.

Hun studerer juss ved siden av jobben, men her ute, i kulda, kjenner hun en annen ro.

– På studiet sitter jeg foran skjermen hele dagen. Her får jeg puste litt. Det er en helt annen virkelighet.

– Noen ganger føler jeg meg som et utstillingsobjekt

På de travleste dagene kommer det flere hundre turister.

– Noen stiller seg opp med kamera før jeg rekker å si hei. Da kan jeg kjenne meg litt som et utstillingsobjekt, innrømmer hun.

Det er ubehagelig. Men ikke nok til å få henne til å slippe kofta.

– For når jeg får forklare hva kultur betyr for oss, hvorfor kofta er viktig og hvor vi kommer fra. Da snur det. Da ser jeg at folk virkelig lytter. Og da gir jobben mening.

Anne Maret vokste opp rundt rein, men sier hun ikke fullt ut forstod hvor viktig tradisjonene var før hun begynte å formidle dem.

– Det gjør noe med deg når du må sette ord på det du kommer fra. Jeg har blitt mer bevisst på hvem jeg er, sier hun.

Mange av turistene vet nesten ingenting om samisk kultur før de kommer.

– Derfor er det fint når de spør.

– Jeg ble tryggere av å dele kultur

I samme bedrift jobber også Irja Sofie Nyheim (22). Nå for sin syvende vinter.

– Det er ikke det samme uten kofte. Jeg blir mer meg selv når jeg har den på, sier hun

Også hun har kjent på den rare blandingen av stolthet og eksponering.

– Noen tar bilder uten å spørre. Det er ikke så hyggelig. Men de fleste er nysgjerrige på en fin måte. De vil lære.

Et av øyeblikkene hun aldri glemmer, skjedde da hun fortalte en gruppe om fornorskningen.

– En turist begynte å gråte. Hun sa historien min minnet henne om hennes egen familie.

– Det glemmer jeg aldri.

Irja sier det var da hun forstod hvor mye kulturformidling kan bety.

– Jeg ble tryggere av det. Mer stolt.

Derfor betyr synlighet så mye

Astri Dankertsen, professor i sosiologi, sier at synligheten blant unge samer nå er en tydelig trend.

– Unge er mye mer synlige enn før, og det gjør noe med både identitet og selvtillit.

Hun forklarer det enkelt:

– Når du bruker kofte, snakker samisk eller viser symboler i hverdagen, så forteller du både deg selv og andre at «dette er en naturlig del av hvem jeg er».

Hun kaller det «et sosialt språk».

– Når jeg ser noen med en samisk T-skjorte eller kofte, blir jeg glad. Man kjenner seg igjen. Det gir trygghet å se andre være åpne om hvem de er.

Ifølge henne handler det også om historie:

– Etter fornorskningen ble samisk kultur presset inn i det private. Nå skjer det motsatte. Kulturen tas tilbake, inn i jobb, hverdag og offentlighet.

– Jeg står litt rakere

Begge to sier det samme:

Å vise frem kultur gjør noe med deg.

Kofta. Språket. Historiene. Selv på helt vanlige dager.

– Jeg står litt rakere, sier Anne Maret. Selv når dagen har vært tung, så hjelper det å komme hit. Å være nær det jeg kommer fra.

Hun forteller at mange turister ikke vet noe om samer fra før.

– Derfor er det fint å få være den første som forteller. Det kan gjøre en forskjell. Og det føles godt.