Å fjerne karakteren i kroppsøving kan svekke faget

KRONIKK: Kroppsøving trenger faglig utvikling, ikke forenkling. Å fjerne karakteren kan svekke faget, ikke styrke det.

Ved å fjerne karakteren i kroppsøving risikerer vi å sende et uheldig signal om at faget er mindre viktig enn andre fag i skolen. Foto: Thomas Brun / NTB

De siste årene har det vært økende debatt om kroppsøvingsfagets plass i skolen og vurderingspraksis: Bør faget være karakterfritt? Bør det gjøres om til et valgfag? I Aftenposten 3. juli foreslår Morten Bueide å erstatte dagens karakterordning med en vurderingsform basert på «bestått/ikke bestått». Intensjonen er god, å redusere karakterpress og fremme bevegelsesglede

Et lignende forslag løftes fram av Huse og Matthiessen fra Utdanningsdirektoratet i Utdanningsnytt 29. april. De avslutter sitt innlegg med spørsmålet: «Bør vi kanskje se på en annen vurderingsordning, som for eksempel 'bestått ikke bestått', i kroppsøving? Det gjenstår å se.» Jeg mener løsningen risikerer å svekke faget heller enn å løfte det.

Løser ikke problemet

Vurderingspraksisen i kroppsøving må utvikles, ikke avvikles. Det som trengs, er faglig utvikling av vurderingspraksis, tydeligere vurderingskriterier og et styrket profesjonsfaglig samarbeid. Karakteren skal ikke settes etter hvor høyt eleven hopper eller hvor fort de løper, men etter hvordan eleven utvikler seg, viser evne til å prøve, stå i utfordringer, samarbeider, og anvender kunnskap i tråd med kompetansemålene og vurderingsgrunnlaget i læreplanen (LK20)

God vurderingspraksis handler om mer enn å sette tall. Det handler om å gi elevene innsikt i hva de vurderes etter og hvorfor. All vurdering i skolen inneholder elementer av skjønn, og kroppsøving er ikke unntaket. Variasjon mellom læreres vurdering vil alltid eksistere, og nettopp derfor er et felles tolkningsgrunnlag og faglig samarbeid så viktig. Vi må ikke la utfordringene med vurdering føre til at vi fjerner karakteren. Vurderingspraksisen i kroppsøving kan og bør absolutt forbedres, men å fjerne karakteren løser ikke problemet, det skaper bare nye. Det vil være som å «kutte strømmen fordi sikringen går». Problemer med vurdering må møtes med bedre systemer, ikke ved å avskaffe ordningen.

Løsningen bør være å styrke læreres vurderingskompetanse og sikre felles forståelse for hvordan lærerplan og kompetansemålene i kroppsøving kan tolkes og praktiseres. Det er derfor positivt at Utdanningsdirektoratet i ett nytt innlegg 12 mai inviterer til dialogmøte om vurdering. Men dette arbeidet krever tid, det skjer ikke over natten.

Et læringsfag, ikke et pausefag

Ved å fjerne karakteren i kroppsøving risikerer vi å sende et uheldig signal om at faget er mindre viktig enn andre fag i skolen som norsk, matematikk og samfunnsfag. Kroppsøving bør ikke forstås som et rent aktivitetsfag, men som et læringsfag på lik linje med andre skolefag. Kroppsøving skal bidra til danning, livsmestring og demokratisk deltakelse. Det krever vurderingsformer som gjenspeiler bredden i faget. Dette oppnås ikke gjennom forenkling, men gjennom faglig styrking og utvikling av vurderingskulturen i faget. Kroppsøving må forstås og anerkjennes som et læringsfag med tydelige vurderingskriterier, ikke som et pausefag i en teoritung skolehverdag, slik det lett kan bli dersom karakteren fjernes og erstattes med «bestått/ikke bestått».

Argumentet om at kroppsøving ikke bør inneholde teori, må også nyanseres. Jeg er enig i at kroppsøving ikke skal foregå som et skrivefag med mye teori, men fysisk aktivitet handler ikke bare om å gjøre, det handler også om å forstå. Elever bør få innsikt i hvorfor bevegelse er viktig, hvordan kroppen fungerer, og hva som fremmer god helse og livskvalitet. Teoretisk kunnskap gir et viktig grunnlag for å kunne ta informerte valg om egen livsstil, forebygge skader og utvikle et mer bevisst forhold til fysisk aktivitet. Teori trenger dessuten ikke nødvendigvis å foregå med penn og papir, den kan være praktisk, kroppslig, og formidles gjennom aktivitet i gymsalen. Teori og praksis i kroppsøving bør ikke ses på som motsetninger, men som komplementære deler av et helhetlig læringsfag.

Ikke svekk vurderingspraksisen

Stortingskandidat Hans Jacob Huun Thomsen sine uttalelser er et prakteksempel på hvordan kroppsøvingsfaget ofte blir misforstått. Når han hevder at «gym» først og fremst bør handle om hvor flink du er til å løpe eller spille fotball, viser det en snever forståelse av fagets intensjoner. Det er ikke slik at elevene ikke blir vurdert etter hvor flinke de er. Det sentrale er hva de vurderes for å være flinke til. Kroppsøvingsfaget handler ikke om å sparke ballen hardt eller løpe raskest mulig. Faktisk nevnes ikke ordet ballspill en eneste gang i læreplanen (LK20). Aktiviteter som fotball og løping brukes som verktøy for å nå større mål.

Et fag som legger til rette for kroppslig læring, sosial utvikling og livsmestring fortjener å bli vurdert med like stor faglig tyngde som andre skolefag. Å fjerne karakteren vil neppe gi økt bevegelsesglede, men kan føre til at faget mister sin faglige legitimitet. La oss utvikle vurderingspraksisen, ikke svekke den. La oss styrke kroppsøvingsfaget ikke gjøre det mindre viktig.