Å bruke 50 millioner på noe gammal rabe er noen ganger nødvendig for at vi ikke skal bli en nasjon av rotløse, historieløse, identitetsløse folk

KOMMENTAR: Vi kan ikke bare tenke på penger. Vi må også tenke på historie, arkitektur, estetikk, klima, lokal identitet og sånne ting, som koster ... penger.

Rive? Pusse opp? Noe midt imellom? Kjersti Dahle, tidligere elev ved Trones skole, er en av mange som har engasjert seg for skolens fremtid. Foto: Pål Christensen / Aftenbladet

Den danske predikanten Torben Søndergaard var i Sandnes i helgen for å forkynne det glade budskap, helbrede og å drive ut demoner fra folk som er plaget med demoner. Om Sandnes er spesielt plaget med demonbesatte folk har jeg ikke helt oversikt over. SSB har lite tall på sånne ting, dessverre. Har Søndergaard for eksempel vært på Klepp og sjekket demontettheten? Mye forskjellig som reker rundt der ute. Jeg kjenner et par karer fra Finnøy også, og en fra Talgje, som jeg stundom lurer på om det har gått demon i.

Uansett.

Det som kunne vært riktig matnyttig, var hvis den danske predikanten hadde nådegaven til å drive fukt ut av vegger. Tenk hvis han, i stedet for, eventuelt i tillegg til, å helbrede åreknuter, overtråkk og isjias, kunne helbrede gammal betong, gamle gulvbelegg og smuldrende vegger. Hvis predikanten kunne fikset både det åndelige klimaet og inneklimaet på Trones skole, da ville han trolig fått fast stilling i Sandnes kommune.

Noe nytt, noe brukt, noe.

For noe må gjøres med Trones skole, og veldig mange andre skoler. Spørsmålet er alltid det samme: Riv raben, eller fiks raben? Raben er sjeldent uten kvaliteter. Ja, skolen ser shabby ut, men som byantikvar Gro Persson og mange arkitekter har sagt: Det er fordi den er ikke blitt tatt vare på.

Akkurat nå synes vi kanskje ikke den er knallfin, men det syntes ikke våre oldeforeldre om de gamle, forslumma trehusene i Stavanger heller. Ting må gjerne bli skikkelig gamle før vi synes de er stilige, ikke bare sånn halvgamle.

Slik mener to Sandnes-arkitekter Trones skole kan se ut fra Postveien, dersom 25 prosent av dagens bygningsmasse bevares. Det røde til venstre er foreslått nybygg. Foto: Mad arkitekter/Vestly arkitektur

Etter mange og lange tautrekkinger, og et forbilledlig engasjement fra arkitektene, har politikerne bestemt seg for å ikke rive hele Trones skole. Noe blir nytt, noe blir tatt vare på. Det vil koste litt ekstra. Paradoksalt nok koster nesten alltid immaterielle verdier penger. For Trones skole er det snakk om 50 millioner ekstra for å bevare en del av det gamle.

Er det verdt pengene? Og er det nok penger?

Alltid spare penger

Demonene bor inni folk i Sandnes, ifølge han dansken. Jeg er litt usikker på det, men jeg tror på at djevelen ligger i detaljene, gjerne i fotnotene. Når 50 millioner ekstra for delvis rehabilitering av Trones skole nevnes, står det et lite 1-tall bak beløpet.

Her er fotnoten:

Det er stor usikkerhet knyttet til dette beløpet. Det kan endre seg mye når vi har fått har full oversikt over eksisterende bygg, men det vil vi ikke få før vi har åpnet alle vegger, himlinger, gulv og undersøkt alt av tekniske anlegg i detalj. Da må elevene flytte ut først. Det kan dukke opp uforutsette ting som koster mer, men det kan også være at bygget er bedre enn vi tror, slik at det blir billigere. I tillegg er det krevende å spå om framtidig prisstigning i et uforutsigbart marked.

Oooooh, akkurat, ja. Sandnes trenger en byggesmell like mye som de trenger alle disse demonene som reker rundt. Gaukene kan jo sjekke med gjøkene i Stavanger, som gikk på en kjempesmell da de rehabilitert rådhuset. Eller sitt eget Kinokino. Det ble, på forsiktig jærsk, noge dyrare enn tenkt. Men det koster å ta vare på historien, og den tar ikke vare på seg sjøl.

Når et stort flertall i Sandnes (minus Frp, én fra INp, én uavhengig) går for å bevare en bit Sandnes-historie, tar de en liten økonomisk risiko. De bruker først 50 millioner, som dermed ikke kan brukes til noe annet, og de risikerer å måtte følge opp hvis (når?) prosjektet sprekker. Sånn er det når man bygger nytt også, bare så det er nevnt.

Er dette noe å ta vare på? Ta delvis vare på? Bare å rive? Foto: Magnus Kolstad

50 millioner er en del penger. I Sandnes, som ikke sliter med å få utgiftene til å strekke til, kunne de vært brukt til mye forskjellig. Eldreomsorgen, skolen, sosialhjelp eller kraftfulle tiltak mot demoner, som de jo er voldsomt plaget med. Men la oss snu spørsmålet. Hvis vi alltid kan spare 50 millioner ved å rive alt som er gammelt, skal vi da alltid spare de pengene?

Nei, selvfølgelig skal vi ikke det. Vi vil bli et historisk og kulturelt lutfattig sted hvis alt vi omgir oss med er mindre enn 50 år gammelt. Ingen ville kommet på å rive Stavanger katedralskole, for å ta et eksempel, i dag. Men en dag for leeeenge siden, da skolen bare var gammel, ikke gammel nok til å være sjarmerende og pen, kan du ta deg nokså sterk gift på at det sto folk og ropte «Riv Raben!». Da gjelder det å kunne stå imot, om ikke fullt og helt, så i alle fall stykkevis og delt.

Hva var det vi sa?

Derfor virker de salomoniske vedtaket i Sandnes ganske lurt. Bevar en del, bygg en del nytt. Risikofritt er det ikke, heller ikke politisk.

Frp gikk på et solid tap her. Romansen med Høyre er som kjent over i Sandnes, og den rivingen som den blåblå bulldoseren var 99,99 prosent sikre på, den skjer ikke. Hvis (når?) denne delvise rehabiliteringen sprekker, kommer ikke Frp til å ta noen fanger, og de vil ha gode argumenter i krigen.

Hvorfor sløser dere offentlige midler? Hva var det vi sa? Hva med de syke og gamle som ikke har råd til lut og kaldt vann? Vi noble riddere av pressen vil spørre om akkurat det samme i jakten på noen ansvarlige å korsfeste. Denne dansen er godt kjent. Det er aldri fred å få.

Å bruke penger, for eksempel 50 millioner, på noe gammelt, er noen ganger nødvendig for at vi ikke skal bli en nasjon av rotløse, historieløse, identitetsløse folk som utelukkende omgir oss med MDF-plater i årets farge.

Men for hver krone som ikke går til lut og kaldt vann til de eldre, til skolebøker og «det viktigste», finnes det et argument om at pengene brukes feil. Hvis sakene i tillegg sprekker, og prosjektene blir dyrere, blir det argumentet sterkere. Da kan det gå demon i sakene, slik det har gjort med rådhuset i Stavanger, og da må han muligens til Sandnes igjen, han dansken.