70 prosent av det som kastes i restavfallet, kunne blitt gjenvunnet. Selv om nordmenn har blitt flinkere til å kildesortere, havner fortsatt mye plast, papir og matavfall i feil dunk.
– Dette gjelder ikke bare i Salten, men i hele landet. Disse tallene er generelle for husholdninger i hele Norge, sier Tor Gausemel, leder for bærekraft og utvikling i Iris Salten.
Konsekvensene av det kan bli at de som er flink å sortere søpla skal betale mindre enn de som slurver.
– Vi er interessert i at det skal være rettferdig. At de som er flinke å sortere ikke nødvendigvis betaler like mye som de som ikke er så flinke å sortere. Og som dermed genererer mye avfall. Nå ser vi på en ordning som heter «pay as you throw», hvor vi sikter inn på dem som leverer avfall i undergrunnsanlegg. Men tematikken handler generelt om hvordan fakturaen kan gjenspeile hvor mye avfall man har generert.
Hvorfor er vi så dårlige til å sortere?
– Det handler om bevisstgjøring. Jeg tror vi som bransje må bli flinkere til å formidle hvordan resirkulering fungerer og hvordan det neste livet til avfallet når det er sortert, sier han.
Og legger til:
– For at vi skal kunne gi nytt liv til avfallet er vi avhengig av at det blir sortert riktig. Skjer det, sparer vi samfunnet for 40.000 CO₂-ekvivalenter. Det tilsvarer 200 millioner kilometer kjørt med bensinbil. Så det er ganske enormt hva du som forbruker kan gjøre for miljøet.
Hvem som er flinke og hvem som gir blaffen i å sortere, kan ikke Gausemel si noe om.
– Vi har ikke gjort sosiodemografiske analyser, så vi har ikke noe fasitsvar.
– Men kan dette ha noe med tiltroen til avfallsselskapene å gjøre. Man hører jo alt blir brent uansett.
– Ja, vi opplever at denne oppfatningen lever i beste velgående. Men slik er det ikke. Vi separerer avfallet og sender det videre. Plast sendes til Grønt Punkt, som sender plasten vår videre til Tyskland, hvor det gjøres om til pellets.
English (US)