6 hours ago
6
ØVERSTE ANSVAR: Finansdepartementet har øverste ansvar for investeringsstrategien til Oljefondet. Foto: Ole Berg-Rusten / NTBAmnesty, LO og Mellomkirkelig råd er blant aktørene som ber finansministeren tydeliggjøre Oljefondets retningslinjer.
Søndag 4. mai kl. 17:13
I fjor sommer slo FN-domstolen fast at Israels okkupasjon av Vestbredden og deres overføring av egen befolkning til området, er ulovlig etter internasjonal lov.
Regjeringen advarte siden norske bedrifter mot å drive handel tilknyttet de israelske bosetningene:
– Palestinere fordrives fra sine hjem, som deretter blir ødelagt. Fjoråret var også det dødeligste året for palestinere på Vestbredden siden FN begynte registreringen, skrev utenriksminister Espen Barth Eide i begrunnelsen for frarådingen.
Samtidig er det statlige Oljefondet Europas største investor på israelsk-okkupert territorium, ifølge en rapport fra Don’t Buy into Occupation (DBIO).
RIVING AV HUS: Palestinerne i flyktningleiren Nur Shams på Vestbredden flykter hjemmene sine da israelske styrker annonserte at de skulle ødelegge 16 bygninger i leiren. Foto: ZAIN JAAFAR / AFP / NTBOljefondets etikkråd har slått fast at Oljefondet kan investere i israelske selskaper – til tross for at det kan være en risiko for at de medvirker til folkerettsbrudd.
Etikkrådet viser til mandatet de har fått av Finansdepartementet.
– Det er utenfor rådets mandat å vurdere eventuelle folkerettslige forpliktelser som Norge måtte ha med henhold til fondets investeringer, sa Etikkrådets fagsjef Aslak Skancke til NTB i januar.
Oljefondets mål er å sikre balanse i norsk økonomi, og avkastning på statens oljeinntekter. Det er Finansdepartementet som har det overordnede ansvaret.
50 norske aktører ber nå finansminister Jens Stoltenberg komme på banen.
Blant dem LO, Norsk Folkehjelp, Antirasistisk Senter, Mellomkirkelig råd, Redd Barna og Kirkens Nødhjelp.
– Doble standarder
I et brev adressert finansministeren, ber de om at Oljefondets retningslinjer knyttes tettere opp mot folkeretten, og viser til Norges forpliktelse som stat til å følge den.
De mener Norge opererer med to standarder når regjeringen fraråder private bedrifter å handle med israelske bosetninger:
– Dette skaper en uholdbar situasjon der staten stiller høyere krav til private aktører enn seg selv gjennom Oljefondet, heter det i brevet.
Oppfordringen fra 50 norske organisasjoner:
- Pålegge Norges Bank å trekke alle investeringer fra selskaper hvor det er en uakseptabel risiko for medvirkning til folkerettsbrudd i okkupert palestinsk område.
- Ta initiativ til å presisere «Retningslinjene for utelukkelse og observasjon» fra Oljefondet, slik at disse bringes i samsvar med folkeretten.
Finansminister Jens Stoltenberg har fått mulighet til å svare på kritikken mot fondets retningslinjer. Statssekretær Ellen Reitan (Ap) skriver dette til VG:
– Om vurdering av selskaper Statens pensjonsfond utland kan investere i, har vi et rammeverk som fungerer godt og som har bred støtte i Stortinget.
– Det faglig uavhengige Etikkrådet vurderer om selskaper fondet er investert i skal utelukkes eller settes til observasjon.
Fondet har siden 2009 utelukket til sammen ti selskaper som følge av virksomhet på Vestbredden.
Bosetningen Ramat Shlomo i den israelsk-okkuperte delen av Jerusalem er ulovlig etter folkeretten. Av de rundt 20.000 israelerne som bor der, er de fleste ultraortodokse jøder. Foto: AHMAD GHARABLI / AFP / NTBNår VG tar kontakt med sekretariatsleder i Etikkrådet, Eli Ane Lund, viser hun videre til årsmeldingen deres som kom i slutten av mars.
Der står det at retningslinjene de har fått fra Finansdepartementet ikke utelukker at Oljefondet kan investere i selskaper som knyttes til Israels okkupasjon.
– To parallelle verdener
Menneskerettsorganisasjonen Amnesty er blant avsenderne av brevet. De jobber med å kartlegge menneskerettighetsbrudd på den okkuperte Vestbredden:
– Det er to parallelle verdener på Vestbredden. Den ene gruppen nyter privilegier på bekostning av den andre gruppen, sier Amnesty-forsker Budour Hassan til VG.
Hun var hovedforfatter av rapporten der Amnesty konkluderer med at Israel begår folkemord mot palestinerne på Gazastripen.
Etterforsker Budour Hassan i Amnesty er blind, og kan ikke se med øynene det hun rapporterer om. Hennes arbeid innebærer å lytte, gjøre intervjuer, og skrive rapporter om menneskerettssituasjonen i de palestinske områdene. Foto: Synne Malen Sandven/VG– Vi ser at israelske bosettere nyter beskyttelse under israelsk sivilrett, mens palestinere er underlagt israelsk militærrett, som er helt annerledes, sier Hassan.
Det israelske forsvaret (IDF) skriver i en tekstmelding til VG at selv om palestinere dømmes i militære domstoler, skal de ha samme rettigheter som israelske borgere.
I fjor ble det registrert 1420 angrep fra israelske bosettere mot palestinere på Vestbredden. Det inkluderer vold mot personer og ødeleggelse av eiendom.
I januar annonserte Israels forsvarsminister at alle voldelige bosettere som sitter i såkalt administrativ forvaring, skulle løslates.
På det tidspunktet gjaldt dette åtte bosettere.
– Det er viktig å minne om at bosettervolden er et symptom på problemet. Hadde det ikke vært for at det israelske systemet tillot bosettervold, ville vi ikke hatt det, sier Hassan.
Maskerte israelske bosettere angriper en palestinsk mann med kjepper og steiner i landsbyen Jinba på Vestbredden 28. mars. Foto: AP / NTB– Vi ser at ødeleggelser av hjem og fordrivelse er blant de viktigste metodene som Israel historisk har brukt, og fortsatt bruker, for å undertrykke og dominere palestinere, sier Hassan.
IDF kaller det derimot «antiterror-operasjoner», og skriver til VG at de ikke fordriver befolkningen:
– Imidlertid har IDF gitt lokale innbyggere som ønsker å fjerne seg fra kampsoner, mulighet til å forlate området trygt gjennom utpekte overganger sikret av styrkene.
De skriver videre at de må ødelegge infrastruktur for at «terrorister ikke skal etablere seg på nytt» og for å «stabilisere området».
I løpet av 2024 ble over 300 familier drevet på flukt fordi bosettere gikk til angrep, ifølge Flyktninghjelpen. Bosetterne var beskyttet av israelske styrker.
– De gjør det indirekte
– Dette er realiteten, og det er i denne konteksten Oljefondet opererer i. Det innebærer en risiko som er altfor stor for Norge å ta, sier politisk rådgiver i Amnesty Norge, Astri Menne Sjoner.
Amnesty ber Oljefondet trekke seg ut av selskaper som kan knyttes direkte til Israels okkupasjon, og som har en høy risiko for å medvirke til folkerettsbrudd.
Publisert: 04.05.25 kl. 17:13
English (US)