30 grader på 1000 meters høyde: – En global hetebølge

30 grader på 1000 meters høyde. Mars var særdeles varm.

– Mars 2025 var den varmest registrerte mars i Europa. Temperaturøkningen fortsetter å slå rekorder, sier Samantha Burgess ved Det europeiske senteret for mellomlange værprognoser (ECMWF).

Hun sier videre at mars også var en måned med ekstremt kontrastfylt vær. Mange steder opplevde den tørreste registrerte måneden, mens andre hadde den våteste marsmåned på nesten 50 år.

Mars var videre den nest varmeste marsmåned målt noen gang i verden, bare marginalt bak mars i 2024.

Hetebølge

– Det vi ser nå, er både spesielt og ikke spesielt, sier klimaforsker Bjørn Samset ved Cicero, senter for klimaforskning.

Han mener at temperaturen er spesielt høy, men at det er i tråd med hva man har sett de siste årene.

– Vi er inne i en global hetebølge som startet i april 2023. Effekten av denne legger seg på toppen av den globale oppvarmingen. Det har gjort at de siste årene har vært eksepsjonelt varme.

Det vises igjen i tallene fra mars:

• Temperaturen var 0,65 grader over snittet fra 1990 til 2020 og 1,6 grader over den førindustrielle normalen for mars.
• Mars var den 20. måneden av de foregående 21 hvor man brøt grensen på halvannen grad oppvarming. I Paris-avtalen er intensjonen at man helst skal holde global oppvarming under denne grensen.
• I Arktis er det aldri målt mindre havis på denne tiden av året. I Antarktis er det tre ganger før målt mindre is, men ismengden er 24 prosent under snittet.

Kombinasjon av kjente menneskeskapte faktorer sammen med naturlig variasjon har en rekke negative effekter, ifølge Samset.

Et eksempel på dette er mengden is på polene.

– Mars er måneden hvor isen har bygget seg opp og er på sitt tykkeste for året. Rapporten viser det laveste makspunktet vi har målt for havis nordpå noensinne. Dette har store konsekvenser og påvirker klimaet, stormbaner, urfolk og dyreliv, sier Samset.

– Merkelig vær?

For Europa merker han seg at vi var gjennom en sterk, tidlig varmeperiode kombinert med tørke i Nord-Europa.

– Disse to tingene henger sammen og er noe vi ser stadig flere vårer. Våren kommer tidligere, den er varmere og tørrere mange steder, sier Samset.

Han sier global oppvarming handler om glidende overganger tiår for tiår. Klimaet som helhet endrer seg sakte, men sikkert. Likevel oppleves det plutselig som hurtig. Han trekker derfor frem mer anekdotiske bevis for den særskilt varme våren vi nå ser.

– Det underliggende er at det er mye varmere nå enn vanlig, og global oppvarming går samtidig fortere enn før. Mer hverdagslig merker jeg meg at folk snakker om «dette merkelige været» og at «dette ikke er normalt», sier Samset.

9. februar var det svært pent vær i Oslo. Foto: Paal Audestad

For selv om effekten av den nevnte globale hetebølgen ser ut til å avta, hjelper ikke det stort, forklarer Samset.

– Tar vi ut hetebølgen fra miksen, faller vi bare tilbake til der verden var for noen år siden.

Det vi nå opplever, blir altså den nye normalen.

Intens hetebølge i Asia

I mars ble Sentral-Asia truffet av en uvanlig og intens hetebølge. Det ble målt rekordhøye temperaturer i regionen, ifølge en rapport fra World Weather Attribution (WWA).

Land som Kasakhstan, østlige deler av Usbekistan og Turkmenistan opplevde det som karakteriseres som ekstrem hete. Mars er ingen sommermåned i området, likevel registrerte de nå over 30 varmegrader på 1000 meters høyde flere steder.

Den uventede og sterke hetebølgen sammenfalt med blomstringen for avlingene til en rekke viktige eksportvarer for området. Halvparten av arbeidsstokken jobber i landbruket her, og heten ventes å påvirke avlingene negativt.

De ekstreme temperaturene de så i området, er så langt unna normalen at de fikk problemer med å bruke de gamle analysemodellene, skriver WWA.