185 seilaser med miljøbomber langs norskekysten – regjeringen tar grep

Barentshavet 19. mars 2025: Langs norskekysten utenfor Finnmark seiler «Latur» i røff sjø med kurs mot Murmansk i Russland.

Tankskipet er en del av den såkalte skyggeflåten. Dette er skip som frakter olje i strid med vestlige sanksjoner, og som er svært viktige for å finansiere den russiske krigen i Ukraina.

I tillegg er disse tankskipene ofte gamle og mangler skikkelig forsikring. De utgjør derfor en betydelig risiko for oljesøl, og det er uklart hvem som tar ansvaret og regningen dersom dersom det skjer en ulykke.

Og stadig flere av disse skipene – som «Latur» – seiler langs norskekysten:

• I perioden januar–desember i 2025 registrerte Kystverket 185 seilaser med skyggeflåteskip langs kysten av Vest- og Nord-Norge.

– Før så vi at mesteparten av skyggeflåtetrafikken gikk ut av Østersjøen og rundt Skagen, og så videre sørover. Nå ser vi at flere av disse tankskipene går den nordlige ruten, sier Hans Petter Mortensholm, avdelingsdirektør for miljøberedskap i Kystverket.

Skipene frakter olje fra Murmansk, eller videre østover via Nordøstpassasjen til Stillehavet.

De nevnte 185 seilasene er utført av tankskip sanksjonert av EU. Kystverket har i tillegg registrert en mengde skip som kan være skyggeflåteskip, men som av ulike grunner ikke er bekrefta:

• Totalt 409 seilaser med tankskip ble registrert langs kysten av Vest- og Nord-Norge i perioden januar–september i 2025. De flest av disse var lastet med olje fra Murmansk.

Arrangerte øvelse

Myndighetene har i høst tatt grep mot skyggeflåten. 11. november arrangerte Kystverket en øvelse sammen med våre naboland, etter oppdrag fra regjeringen. Scenarioet var oljesøl fra et skip i skyggeflåten som kom fra Finskebukta og var på vei opp langs norskekysten.

– Det var med bakgrunn i den økende risikoen som skyggeflåtefartøyene utgjør, sier Mortensholm.

Ukjent eierskap og manglende forsikring gjør beredskapsarbeid spesielt vanskelig når det gjelder skip fra skyggeflåten: Hvor skal skipet slepes? Hvem tar ansvar for et eventuelt vrak? Og hvem eier lasten etter hendelsen?

– Dette var blant de sentrale problemstillingene som ble løftet under øvelsen. Det som er viktig for oss, er å vite at våre naboland vil bistå, sier han.

Fra norske myndigheter deltok personer innen sjøfart, miljø, toll, politi og fra Forsvaret.

Ber om forsikringspapirer

Regjeringen har også innført en ordning der myndighetene kan be om opplysninger om forsikring fra utenlandske skip som seiler i norsk økonomisk sone. Ordningen skal i første omgang vare fram til februar 2026. 

Videre har regjeringen etablert en arbeidsgruppe på tvers av departementene som skal jobbe med skyggeflåten.

– Norge arbeider politisk og diplomatisk for å skjerpe tiltakene mot skyggeflåten, sier fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss (Ap).

Manglende samarbeid

NRK har det siste året laget flere saker på skyggeflåten. Vi har blant annet avslørt manglende samarbeid mellom norske myndigheter og våre naboland. Myndighetene unnlot å varsle om en pågående svindel. Dette førte til at Finland og Danmark ble rundlurt i kontroller av flere skyggeflåteskip.

Det hele endte med at Utenriksdepartementet la seg flate og innrømmet at de burde sagt ifra tidligere.

Målet med øvelsen i november var å styrke samarbeidet med våre naboland, ifølge fiskeri- og havministeren.

– Norge har tett dialog med andre nordiske land om utfordringer knyttet til skyggeflåten og om tiltak som landene kan iverksette. Norge bidro også til å etablere en nordeuropeisk ekspertgruppe mot skyggeflåten, sier hun.