12 barn ble drept. Særlig to ting avgjør Israels svar.

Jo større hevn, desto større risiko for storkrig. Og Israel lover et kraftig svar.

12 barn mellom 10 og 16 år ble drept i et rakettangrep mot en drusisk landsby lørdag. Foto: Ammar Awad, Reuters/NTB

Barna var lørdag kveld ute og lekte ved fotballbanen. Plutselig ulte en sirene. Noen sekunder senere smalt en rakett ned i den drusiske landsbyen Majdal Shams lengst nord på de israelskokkuperte Golanhøydene.

Jeg mistet to av fetterne mine, sier 14 år gamle Jwan Willy til The New York Times. Han så kroppene deres ligge oppå hverandre. Og han så kroppsdeler.

12 barn ble drept. Minst 44 ble skadet, ifølge CNN.

Nå venter hele verden på Israels hevn. Spørsmålet er om den vil utløse en storkrig.

Hva skjedde?

Like nord for Majdal Shams ligger grensen til Libanon. Der finner man Iran-støttede HizbollahHizbollahHizbollah er en sjiamuslimsk islamistbevegelse fra Libanon. Bevegelsen ble grunnlagt i 1982 og har de siste tiårene blitt en av de viktigste aktørene i libanesisk politikk og i samfunnet. Den har også en stor væpnet fløy som er sterkere enn den libanesiske hæren. , som i flere tiår har vært motstander av Israel. Siden oktober har de angrepet Israel for å støtte palestinerne i Gaza. Israel har skutt tilbake.

Både USA og den israelske hæren (IDF) mener Hizbollah avfyrte raketten som traff fotballbanen. Hizbollah nekter for å ha stått bak angrepet.

Det virker meningsløst at det var Hizbollahs plan å treffe fotballbanen, mener Henrik Tuastad, førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo (UiO).

Dagen før rakettangrepet ble tre Hizbollah-krigere drept i et israelsk angrep. Det var rettet mot et våpenlager.

Derfor mener Tuastad at rakettangrepets primærmål kan ha vært en israelsk militærbase, dersom Hizbollah står bak. Det ligger flere israelske militærposter i Hermon-fjellet nord for Majdal Shams.

– Det er sannsynlig at det rammet barna på Golanhøydene utilsiktet.

11 av de 12 barna ble minnet i landsbyen søndag. Det siste barnet ble identifisert senere samme kveld. Foto: Leo Correa, AP/NTB

Er det viktig at det skjedde på Golanhøydene?

Israel okkuperte de syriske Golanhøydene etter seksdagerskrigen seksdagerskrigen Seksdagerskrigen er det vanlige navnet på den tredje israelsk-arabiske krig, som pågikk i de seks dagene fra 5. til og med 10. juni 1967. Israel startet krigen, som ble utkjempet mellom Israel på den ene siden og flere arabiske stater – først og fremst Egypt, Jordan og Syria – på den andre. Seksdagerskrigen endte med fullstendig militær seier for Israel, og landet tok kontroll over flere nye områder. i 1967.

Siden 1981 har de hevdet at området er israelsk. Men FNs sikkerhetsråd har vedtatt at det tilhører Syria og må leveres tilbake.

I dag bor det både israelske bosettere bosettere Bosettere er israelere som i strid med internasjonal lov bosetter seg på okkuperte områder. Enkelte bruker vold og hets for å presse palestinere eller andre beboere bort. og syriske druseredrusereDruserne er en arabisk etnisk og religiøs minoritet i Israel. Rundt 20.000 drusere, de fleste syriske statsborgere, bor i den største byen Majdal Shams og noen mindre landsbyer på Golanhøydene. Druserne er arabisktalende, og religionen deres er en variant av sjiaislam med innslag av kristendom og mystisisme. på Golanhøydene.

Tuastad forklarer at druserne i Golanhøydene mener de er under okkupasjon, mens druserne i Israel tjenestegjør i den israelske hæren.

– Druserne kan rette sitt sinne mot dem som sto bak, men retter det mot Israel i stedet. De klandrer dem for å ikke forsvare drusiske samfunn, sier han:

– For Israel er dette et angrep på israelsk jord, selv om de som ble drept, ikke var israelske statsborgere. Og gjengjeldelsen må være tilsvarende.

Hvordan vil Israel svare?

Israels hevn er allerede planlagt og vil komme i løpet av 24 timer, tror Gunnar Gabrielsen. Han er offiser i Forsvaret og sikkerhetspolitisk analytiker.

Statsminister Benjamin Netanyahu og forsvarsminister Yoav Gallant har fått regjeringens autorisasjon til å bestemme hvordan Israel skal svare.

Ifølge Gabrielsen er det særlig to faktorer de har vurdert:

1. Hevnen må være kraftig. Israel må svare på et vis som skremmer både Hizbollah og Iran. De må vise at Hizbollahs angrep ikke tolereres.

2. Israel vil ikke provosere omverdenen for mye. De blir allerede kritisert av viktige allierte for krigføringen i Gaza.

Ifølge offiseren er flyplassen sør i Beirut et sannsynlig mål for luftangrep fra Israel. Der har Hizbollah store våpenlagre.

Miri Eisin er pensjonert oberst i IDF og forsker ved Reichmann universitetet i Tel Aviv. Hun tviler på at Israel vil si seg fornøyd med et angrep på flyplassen.

– IDF vil bombe flere våpenlagre og drepe viktige Hizbollah-ledere.

Kan det bli storkrig?

Jo større Israels hevn blir, desto større blir risikoen for storkrig, mener både Eisin og Gabrielsen. Og Netanyhau lover en kraftig hevn.

– Hele verden venter på hva Israel skal gjøre. Men veldig snart rettes frykten mot hva Hizbollah svarer, sier Gabrielsen.

Hittil har Hizbollah stort sett skutt raketter mot folketomme områder. Dersom de nå svarer med å skyte missiler dypt inn i Israel, kan Israel invadere Libanon. Da er en storkrig i gang.

– Det vil paralysere det israelske samfunnet, sier Gabrielsen.

Drusere protesterte da statsminister Benjamin Netanyahu mandag besøkte Majdal Shams. Foto: Leo Correa, AP/NTB

For Hizbollah er en storkrig ikke nødvendigvis det verste som kan skje. Men det er ikke øverst på ønskelisten heller, forklarer Gabrielsen.

Flere land prøver nå å dempe konflikten. En talsperson for USAs sikkerhetsråd sier at Washington har bedt Libanon om å få Hizbollah til å begrense sitt svar.

CNN har spurt den libanesiske utenriksministeren, Bou Habib, om hvorvidt det er mulig.

– Jeg tror ikke vi kan det, for å være ærlig. Vi har kontakt med dem, men de hører ikke på oss, svarte Habib.