Voldsutsatte foreldre og barn trenger at vi forstår hvem som trenger beskyttelse mot hva

Vår erfaringsbaserte kunnskap er at kvinner er mer utsatt for alvorlig partnervold enn menn. Bildet blir imidlertid mer nyansert når man inkluderer atferd og utsagn som karakteriseres som mindre alvorlig vold, samt gjensidig vold, skriver innleggsforfatterne. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

DEBATT: Vi er enige om det viktigste: voldsutsatte trenger at retts- og hjelpeapparatet ser og tar på alvor det de er utsatt for, og bidrar til nødvendig beskyttelse og hjelp.

Takk til både Bjørnholt og Grøvdal som har svart på vårt innlegg. Dette er et viktig tema, og vi ønsker velkommen alle nyanser når det gjelder vold i nære relasjoner både før og etter samlivsbrudd. Vi er enige om det viktigste: voldsutsatte trenger at retts- og hjelpeapparatet ser og tar på alvor det de er utsatt for, og bidrar til nødvendig beskyttelse og hjelp.

Mangelfullt bilde

Grøvdal mener at vi misforstår forskning på partnervold. Vi vil presisere at vi ikke reagerer på at kvinner som er utsatt for vold blir gjenstand for kvalitativ forskning, det heier vi på. Kvinnenes opplevelser både av voldshendelser i parforholdet og hvordan volden kan fortsette etter samlivsbruddet er viktig kunnskap for alle profesjonelle som møter denne problematikken. 

Det vi derimot reagerer på er de konklusjoner Bjørnholt trekker om systemenes håndtering av foreldrekonflikter, basert på denne forskningen. Så lenge hun beskriver sine funn med henvisning til at dette er kvinnenes opplevelser og ikke «hele bildet», er analysene gyldige og hensiktsmessige. Subjektive beskrivelser er viktige for å reise problemstillinger som bør drøftes og undersøkes nærmere. 

Vi oppfatter imidlertid at Bjørnholt går lenger enn dette. Vi savner nettopp det forbeholdet og presiseringen av at dette er mødrenes opplevelser, og dermed ikke alene tilstrekkelig til å beskrive hvordan systemene faktisk fungerer. 

Hun tillegger også fedrene en hensikt med sine handlinger, noe som vi mener hun ikke har tilgang til kun ut ifra kvinnenes beretninger. Et eksempel er at fedre sender bekymringsmelding til barnevern eller reiser sak for retten for å ramme mor, uten å ta forbehold om at han kan ha gjort det fordi han er oppriktig bekymret for sine barn. 

Bjørnholt introduserer nye begreper som systemisk fortsettelsesvold, som nettopp innebærer denne implisitte forståelse av intensjonen med fedrenes handlinger, og fagpersoners håndtering av disse sakene.

Vi kritiserer ikke at man i forskningssammenheng kan velge å bare snakke med den ene parten i en relasjon. Vi etterlyser bare at forskere som gjør det, er tydelig på begrensningene som ligger i å kun innhente perspektivene fra den ene parten i en foreldrekonflikt.

Unyansert om kjønnsforskjeller

Bjørnholt viser til denne rapporten når hun argumenterer for at kvinner er mer utsatt for partnervold enn menn. Det som fremkommer i rapporten, og som også er vår erfaringsbaserte kunnskap, er at kvinner er mer utsatt for alvorlig partnervold enn menn. Bildet blir imidlertid mer nyansert når man inkluderer atferd og utsagn som karakteriseres som mindre alvorlig vold, samt gjensidig vold (Langhinrichsen-Rohling et al., 2012, Thoresen & Hjemdal, 2014).

Et viktig poeng er at vi ikke uten videre kan trekke slutninger om vold etter parforhold basert på forskning på vold i parforhold. Volden kan fortone seg annerledes og ramme på andre måter når foreldrene ikke lengre bor sammen. Vi ønsker velkommen mer forskning på volden som rammer både mødre, fedre og barn etter et samlivsbrudd.

FamilieForSK-studien, inkluderte både foreldre som bodde sammen (48 prosent) og foreldre som ikke bodde sammen (52 prosent), der alle hadde vært i samtaler i familievernet. I besvarelsene fra foreldrene fant de at en eller begge hadde utøvd fysisk vold under konflikter i 30 prosent av familiene. Det var 13 prosent hvor begge foreldre utøvde vold; 10 prosent hvor kun mor utøvde vold og 6 prosent hvor kun far utøvde vold.

Begrepsbruk

Vi er helt enig med Bjørnholt i at begrepsbruk er viktig når fenomener som vold i nære relasjoner omtales. Vår erfaring er at begrepene fra den faglige diskursen lever sitt liv videre i den offentlige diskursen, og danner grunnlag for hvilke argumenter og anklager parter i en foreldrekonflikt fremfører mot hverandre. 

Måten begrepene brukes på da, er mindre nyanserte enn slik de brukes i faglige sammenhenger. Vi anser det derfor som viktig at faglige begreper som introduseres er nyanserte, godt belyst og drøftet fra flere vinkler.

Avviser ikke utfordringer med de komplekse foreldrekonfliktene

Mange, både foreldre og barn, lever i lang tid med belastende foreldrekonflikter som går ut over deres helse og utvikling. Vi er opptatt av at systemene bør bli bedre på å avdekke og iverksette effektive tiltak tidsnok ved alvorlige krenkelser som psykisk vold og at barna blir brukt av en av foreldrene. 

Vi er også klar over at systemene kan bli en del av belastningen for allerede hardt pressede foreldre i sitt fokus på foreldrekonflikt og viktigheten av å samarbeide. Vi avviser på ingen måte alvoret som ligger i det, men vil hevde at utfordringene med å håndtere de komplekse foreldrekonfliktene er mer nyansert og sammensatt enn det som fremkommer i Bjørnholts analyser.

Uansett hvilket kjønn forelderen måtte ha, trenger voldsutsatte foreldre og barn at vi forstår hvem som trenger beskyttelse mot hva, og bidrar til at de kan gjenvinne den tryggheten og stabiliteten i livet som ethvert menneske har behov for.