Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress - les mer.
– Det er i vår interesse, og det er viktig for stabiliteten i Europa at marginaliserte og voldsutsatte kvinner får det bedre, sier forsker. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)
Selv om Norge har tre tiårs forsprang på Slovakia i arbeidet mot vold i nære relasjoner, ser forskerne flere felles utfordringer.
– Særlig ser vi at mangel på kunnskap og forståelse for dynamikken i et voldelig forhold, skaper utfordringer i begge landene.
Det sier forsker Solveig Bergman ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS).
Fremmer demokrati og likestilling
Utfordringene kommer frem i et forskningsprosjekt som sammenlikner krisesentrenes rolle i Slovakia og Norge. Bergman har ledet den norske delen av prosjektet.
– Denne typen samarbeidsprosjekter er viktige. Forskere får testet metoder, begrepsbruk og teorier med forskere i andre land. Samarbeidsprosjekter er også vesentlige for å sikre at den nasjonale politikkutviklingen er kunnskapsbasert, sier hun.
Nå som prosjektet går mot slutten, er hun bekymret for arbeidet mot kjønnsbasert vold i flere sentral- og østeuropeiske land.
– Det er en
høyrepopulistisk bevegelse i Europa. Den er kritisk til å gi temaet vold mot
kvinner en plass i offentligheten. Internasjonalt samarbeid er nyttig for
videre drift av krisesentre, men også for forskningen, sier Bergman.
Hun mener den økonomiske støtten fra EØS er med på å bedre forholdene for voldsutsatte i Slovakia. Det samme gjør forskningssamarbeidet.
– Marginaliserte og voldsutsatte kvinner skal få det bedre. Det er i vår interesse og det er viktig for stabiliteten i Europa, sier Bergman.
Kunnskapsutveksling styrker
tjenestene
Nylig ble forskerne ferdig med en rapport. I den ser de på likheter og ulikheter mellom krisesentrene i Norge og Slovakia.
I rapporten gir forskerne innsikt i hvordan disse to landene håndterer problemet med vold i nære relasjoner. De gir også viktige perspektiver på hva som fungerer. Videre ser de på hva som kan forbedres i tjenestene som tilbys.
– Ved å lære av hverandres erfaringer og utfordringer kan begge land jobbe for å styrke støttetjenestene. Videre kan de beskytte ofrene for vold i nære relasjoner på en mer effektiv måte, sier Bergman.
Tiårs forsprang
Norge har en lang historie med å utvikle politiske tiltak mot vold i nære relasjoner. De første krisesentrene ble etablert allerede på slutten av 1970-tallet.
I Slovakia begynte utviklingen av politikk mot vold i nære relasjoner først etter Sovjetunionens fall.
Landet sliter fortsatt med å etablere en tilstrekkelig regulerende og lovgivende ramme for slike tjenester.
Ulikheter i finansiering
En annen forskjell ligger hvordan krisesentrene er finansiert og hvilke ressurser de har tilgjengelig. I Norge er tilgang til krisesenteret en lovfestet og universell rettighet. Driften av sentrene støttes av offentlige midler.
– I Slovakia derimot er ressursene knappe. Finansieringen er ofte avhengig av midlertidige tilskudd fra internasjonale organer. Det skaper ustabilitet og usikkerhet for drift og planlegging, sier Bergman.
Frivillige organisasjoner er viktige
Både i Norge og Slovakia spiller frivillige, ikke-statlige organisasjoner en viktig rolle. De setter vold i nære relasjoner på dagsordenen. Videre tilbyr de tjenester som utfyller offentlige tiltak.
Disse organisasjonene gir ikke bare midlertidig husly og
rådgivning. De driver også kampanjer for å gjøre folk mer bevisste på problemene og påvirker utviklingen av politikk.
– Selv om vi sier
staten og kommunene i Norge har tatt over drift av velferdstjenester, har
sivilsamfunnet fortsatt betydning for tilbudet. Det gjelder til for eksempel voldsutsatte.
Det er viktig med et godt samarbeid mellom sivilsamfunnet og offentlig sektor,
sier Bergman.
Hun viser til en liknende tendens i Slovakia. Der driver ofte ikke-statlige organisasjoner på grasrotnivå. De utfører viktig arbeid som presser det offentlige til å ta mer ansvar.
– Dessverre lider begge landene av utfordringer knyttet til finansiering og bærekraft. Ikke-statlige organisasjoner er ofte avhengige av midlertidige tilskudd. Det gir ikke stabilitet på lang sikt, sier forskeren.
Felles utfordringer med samarbeid
Begge landene står overfor utfordringer med koordinering av tjenester og oppfølging etter opphold på krisesentre.
– Både i Norge og i Slovakia
ser brukerne ut til å være tilfredse med krisesentrene. For samarbeid og koordinering med andre tjenester opplever derimot begge landene utfordringer, forteller
Bergman.
Det er mellom tjenester som politi, barnevern og familierådgivning.
Forskeren sier at det er behov for bedre samarbeid og koordinering på både nasjonalt og lokalt nivå. Det er for å sikre både voksne og barn en helhetlig og sammenhengende støtte etter opphold på krisesentrene.
Det er viktig å styrke både offentlige og sivile tjenester for å bekjempe vold i nære relasjoner. Bergman håper at funnene fra rapporten vil bidra til økt bevissthet om det.
– Det er klart at begge landene har en vei å gå. Både for å bedre koordineringen av tjenester og sikre bærekraftig finansiering for krisesentrene, sier Bergman.
Hun håper at de som utvikler politikk og er ansvarlige for fordeling av ressurser, leser og blir informert av rapporten.
– Utsatte for vold i nære relasjoner trenger bedre støtte enn de får i dag, både i Norge og i Slovakia, sier Bergman.
Referanse:
Zuzana Očenášová og Solveig Bergman (red.): Shelters and intimate partner and domestic violence support services: arenas for help, interventions and empowerment? (PDF). Felles rapport fra Norge og Slovakia, 2024.
Om prosjektet
Forskningsprosjektet er del av et samarbeidsprogram om kjønnsbasert vold i nære relasjoner, finansiert med EØS-midler over EEA/Norway Grants.
NKVTS samarbeider med en slovakisk institusjon som heter Coordinating Methodological Centre for Prevention of Violence against Women (CMC). Helsedirektoratet representerer de norske myndighetene i dette samarbeidet.
Prosjektet ser på krisesentre som en arena for støtte, intervensjoner og økning av bevissthet for mødre /fedre og barn samt fra ansattes perspektiv.
Forskerne skal i tillegg se på krisesentrenes samfunnsrolle. NKVTS utgir over sommeren en mer utførlig rapport fra den norske delen av studien.