I dag finnes Norges grunnlov på bokmål, nynorsk og engelsk.
Men den finnes ikke på samisk.
Nå vil Samisk juristforening – Sámi láhkačehpiid searvi, at den oversettes til flere samiske språk: nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk.
Samisk språk sin status som rettsspråk var i fokus under tirsdagens Samerettsymposiom i Universitetet i Oslo.
– Signaleffekt
– Jeg tenker det er på høy tid Grunnloven også blir laget på samisk, sier Helge Ravna til NRK.
Han legger til:
– Norge er bygd på territoriet til to folk, samer og nordmenn.
Ravna mener nemlig det vil styrke det samiske rettsspråket som han mener er viktig å utvikle.
– Personlig er jeg opptatt av å få et synlig rettsspråk. Det er også en signaleffekt at man har et urfolk som skal ha plass også i Grunnloven, sier han.
Tidligere har flere tatt til orde for å oversette Grunnloven.
«Hvorfor finnes ikke Grunnloven på nordsamisk eller andre samiske språk?», spurte Lan Marie Berg.
– Går utover rettssikkerheten
Lan Marie Berg (MDG) fortalte til NRK tidligere i høst at hun nylig hadde stilt spørsmål til regjeringen om nettopp dette.
– Jeg mener det er viktig fordi vi har to offisielle språk i Norge. Det er norsk og samisk, men Grunnloven er bare oversatt til bokmål, nynorsk og engelsk, sa hun da til NRK.
– Det betyr at når Grunnloven ikke er oversatt til samisk, går det utover samiske språkbrukeres rettssikkerhet, skrev hun i et skriftlig spørsmålet til Stortinget.
– Vurdere oversettelse
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) svarte på dette i ettertid.
– Jeg er enig i at det kan være grunn til å vurdere å utarbeide en oversettelse av Grunnloven til nordsamisk og eventuelt andre samiske språk, svarte Enger Mehl.
Hun skrev i svaret at hun ville be Justis- og beredskapsdepartement om å ta kontakt med Stortingets administrasjon for å avklare videre oppfølging av dette.
Lederen for den samiske juristforeningen er glad for at hun engasjere seg.
– Det gir forslaget en tyngde, og er absolutt en styrke. Det tyder på at departementet vil ta dette på alvor, noe vi også forventer at de gjør, sier Helge Ravna.
Slik skal samer, kvener og skogfinner forsones etter fornorskninga.
Anerkjenne språket
Jon Christian Fløysvik Nordrum er en av tre forfattere bak en kronikk publisert i Rett 24 (ekstern lenke).
Han er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo og foreslår en samisk oversettelse av Grunnloven.
Fløysvik Nordrum mener det er viktig for demokratiet og rettsstaten å ha Grunnloven også på samisk språk.
– Det er en måte å anerkjenne det samiske språket. Dette er viktig som et forsoningsarbeidet etter at Sannhets- og forsoningskommisjonen er behandlet på Stortinget, sier han.
Ny lov gir ikke-samiske elever rett til opplæring i samisk.
– Det samiske språket må også utvikles slik at det fullt kan være et språk brukt av offentlige myndigheter. Når man bruker samisk i forvaltningen eller i domstolen så må man ha tekster å forholde seg til, sier han.
Fløysvik Nordrum viser til at det er flere lover som er oversatt til samisk – som er et krav etter sameloven.
– Da er det litt påfallende at Grunnloven ikke er oversatt, forklarer han.
Det er ikke nytt at det foreslås å lage en oversettelse av Grunnloven til samisk. Første gang det ble foreslått er for snart 150 år siden.
Grunnloven er for eksempel oversatt til nynorsk i 2014 da Grunnloven ble modernisert.
Fløysvik Nordrum mener en oversettelse av Grunnloven vil være et krafttak for samisk språk i retten. Samtidig vil det være enklere å bruke Grunnloven i fremtiden.
– Viktig og riktig
Etter kronikken har han og de andre forfatterne fått støtte fra samiske miljøer og fra stortingspolitikere og offentlig ansatte som ser behovet for en styrking samisk rettsspråk.
– Flere oppfatter dette som viktig og riktig, sier Fløysvik Nordrum.
– Som jeg oppfatter det, vil samiske rettsspråk bli styrket, at man vil få en fastere terminologi. Så vil man måtte utvikle ny terminologi. Det vil bringe språket videre, sier lederen av Samisk juristforening Helge Ravna.
Publisert 29.11.2024, kl. 16.56