Vi trenger ikke sykmelding for å være uthvilt til ferien

Kanskje må vi bli mer bevisste overfor både oss selv og andre hva vi vil ha ut av sommerferien.

Skriver om krigen i Ukraina, sjakk, Formel 1, idrettspolitikk, m.m.. Utdannet ved NMBU og Moskvas statsuniversitet. Hobbybonde.

E-post

Foto: Arthur H. Trickett-Wile / AP / NTB

Torsdag 10. juli kl. 08:50

Forventningene er at vi skal kose oss, slappe av og ha det fint i ferien.

Det er ikke alltid sånn i virkeligheten.

– Jeg er bedre på ideen ferie enn selve ferien, sier Henriette Steenstrup i «Pørni».

For mange kan faktisk ferien fortone seg som oppskriften på stress, fordi det som skjer ikke blir som du har tenkt, håpet og drømt om.

Samtidig som vi på sosiale medier kan se at «alle andre» nyter livet og de late dagene og har en fortryllende ferie.

Pasienter ber om sykmelding for å være uthvilt til ferien, skrev fastlege Kåre Reiten i et debattinnlegg i Stavanger Aftenblad.

Han understreket at dette ikke dreide seg om de pasientene som faktisk er syke.

Det som fastlegen forteller om, får oss til å tenke at verden - i hvert fall i Norge - har gått av hengslene.

Men samtidig kjenner vi igjen oss selv i stresset før vi skal ut på tur, alt som skal på stell av bikkjer og plener, for ikke å glemme vanning av tomatplantene, og så er det jo sånn i Norge at så å si alle arrangementer - bortsett fra festivalene - skal unnagjøres før ferien. Og ja, det blir jo stress av sånt allerede før ferien har startet.

Likevel bør det være andre og atskillig bedre alternativer enn å snylte på fellesskapet og be om sykmelding for å hvile ut før ferien.

Kanskje vi skulle bruke den første ferieuken til å «gire ned»? Eller kanskje det rett og slett er noe galt med hva vi gjør i ferie om vi trenger å være uthvilt i forkant?

Om du skal til strand eller til fjells eller til storbyen eller ut på landet eller være hjemme har egentlig ikke så mye å bety. Etter et langt ferieliv føler jeg at det ligger mye psykologi i hva vi bør få med oss for at ferien virkelig skal være avslappende, og ikke minst at virkningen skal vare ut over høsten og frem mot nye ferier.

For mange vil det å fikse noe, enten det er fjellklatring eller legge ny panel på hytta eller rett og slett lese seg til ny kunnskap, være et grep som øker følelsen.

Det bør ikke nødvendigvis være så avansert som å mestre noe nytt. Det kan også være nye sanseinntrykk, mat, steder og opplevelser som vekker følelser og som du kan ta med deg videre. Det kan like gjerne skje i nabobygda som på den andre siden av kloden. Uansett huskes ferien som spesiell.

– En sommer er over, men minnene om den består, sang Kirsti Sparboe for mange tiår siden, men det er like aktuelt i dag.

De fleste vil nok også mene at det å bestemme over sin egen tid er en viktig del av ferien. Friheten til å velge reisemål, aktivitet, tempo. Men samtidig vet vi alle at det ikke er så lett. Vi må alle kompromisse med dem vi skal være sammen med, og i småbarnsfamilier gir mye av tiden seg selv.

Jeg tror samtidig at noe av det viktigste er å knytte bånd til familie, venner eller nye mennesker og gjøre ting som styrker følelsen av fellesskap.

Men vi vet også at det er mange skilsmisser etter sommerferien. Konfliktene som har ligget og ulmet i hverdagen, kommer enda tydeligere frem når vi har ferie, er mer sammen og ofte bor tettere på hverandre. Det er ikke så mange andre råd å gi enn å snakke sammen og prøve å løse konfliktene, ikke gi opp håpet og tro på veien videre.

En god ferie gjør at man føler seg som en bedre utgave av seg selv.

Uten å ta sykmelding på forhånd.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.