Vi må ikke glemme krigens ofre utenfor Europa

Millioner kan dø av sult i sommer, delvis som konsekvens av krigen i Ukraina. Også i år bør Ukraina-programmet inkludere land i sør.

BRUTAL BORGERKRIG: Millioner av mennesker er på randen til hungersnød i det afrikanske landet Sudan. Foto: Samir Bol / Reuters / NTB

torsdag 13. juni kl. 09:24

OPPROP SIGNERT AV

• Dagfinn Høybråten, Kirkens Nødhjelp
• Jan Egeland, Flyktninghjelpen
• Trygve Svensson, Tankesmien Agenda
• Eirik Mofoss, Langsikt
• Henriette Killi Westhrin, Redd Barna
• Gry Ballestad, Norsk Folkehjelp
• Catharina Bu, FN-sambandet
• Kaj-Martin Georgsen, generalsekretær, CARE Norge
• Maria Greenberg Bergheim, UNICEF Norge
• Erik Lunde, Strømmestiftelsen
• Selma Bratberg, SAIH
• Ingrid Rosendorf Joys, Caritas Norge
• Ida Oleanna Hagen, FORUT
• Ulf Flink, Utviklingsfondet

I fjor bevilget regjeringen fem milliarder kroner til utviklingsland som ble særlig rammet av Ukraina-krigens ringvirkninger. Målet var å bidra i kampen mot sult og avdempe potensielle migrasjonsstrømmer til Europa.

På reise til Afrikas horn og Sudan sier utenriksministeren selv at enorme kriser kommer i skyggen av krigen i Ukraina og Gaza. Og utviklingsminister Tvinnereim advarer mot konsekvensene for sivilbefolkningen i Sudan, hvor millioner er på randen til hungersnød.

Enigheten på Stortinget la til grunn at støtten skulle videreføres dersom krigen fortsatte å medføre ekstraordinære konsekvenser for verdens fattige. Det har den gjort.

Etter den russiske invasjonen av Ukraina i 2022 ble matvarer rekorddyre. I slutten av februar 2022 var gjødselprisene fire ganger høyere enn normalt. Siden har prisene sunket betydelig, men ikke nok.

Fremdeles er internasjonale matpriser nesten 25 % høyere enn snittet i de fire årene før pandemien, ifølge Verdensbanken.

Samme rapport viser at hele 40 av 47 land sør for Sahara hadde høyere inflasjon i februar i år enn før 2020, og at endring i matvarepriser er en av hoveddriverne for inflasjonen.

Vi vet at økte matpriser går hardest utover de som allerede har minst. Verdensbankens oppdatering om matsikkerhet fra 25. april viser at situasjonen i Sør- og Øst-Afrika er forverret.

Innen oktober 2024 vil 75 millioner mennesker oppleve matusikkerhet, og svært mange av disse lever med alvorlig matmangel og risiko for død.

Les også: – Hvor mye lidelse må Sudans befolkning tåle før verden våkner?

Krigen vil også ha langvarige konsekvenser. Ifølge FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) vil det i 2030 være 120 millioner flere kronisk underernærte enn om det ikke var for pandemien og Russlands fullskala-krig mot Ukraina.

Dette er tall fra Utenriksdepartementet selv, i deres Stortingsmelding om Nansen-programmet.

Norsk bistand har de siste årene dreid bort fra Afrika og verdens fattigste land, blant annet på grunn av store overføringer til Ukraina fra eksisterende budsjetter.

Dette har skjedd i de fleste giverland, og det bidrar til større udekte behov enn før. Slik rammes de fattigste landene dobbelt opp av krigen.

Det som skjer i Gaza og Ukraina er grusomt, men som Dagens Næringsliv skriver i en lederkommentar forrige uke: det er ikke bare de som lider av ekstrem nød. Sudan har i mange år vært helt avhengig av import av hvete fra Russland og Ukraina.

I tillegg startet en brutal borgerkrig i fjor vår. Nå lider 18 millioner mennesker av matmangel, og 2,5 millioner mennesker risikerer å dø av sult før oktober.

Les også: ICC etterforsker krigsforbrytelser i Darfur – Eide reagerer sterkt

I dag, torsdag 13. juni, kommer statsministeren til Stortinget for å redegjøre om den sikkerhetspolitiske situasjonen i verden, og for debatt.

Dette er en glimrende anledning til å be han svare på hvorvidt regjeringen planlegger en ny ekstraordinær bevilgning også til de i sør som er rammet av krigen i Ukraina.

Å løse humanitære kriser i dag fører til en bedre og fredeligere verden på sikt. Vi ønsker oss samme engasjement for de som rammes av krigen i sør, som for de som rammes i nord.