Vi har seks år igjen på å redde havet. Er du med?

Nasjonalkomiteen for havforskningstiåret (på bildet) skal være med på å sikre at norsk innsats oppnår tiårets mål. Komiteen skal gi råd og utveksle informasjon, være ambassadører for tiåret og delta i ulike aktiviteter (Foto: Forskningsrådet)

KRONIKK: Norge har verdens høyeste antall havforskere målt opp mot folketall og mange gode forskere i forskjellige fagmiljøer. Vi  bør derfor klare å tette flere av kunnskapshullene om havet.

Gratulerer med verdens havdag! 

I dag markerer vi den fjerde havdagen i FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling, et tiår som skal føre til økt innsats for kunnskap, engasjement og gode løsninger for havet innen 2030. Norske forskere har en viktig rolle å spille. Men hvor langt har vi kommet, hvor går veien videre mot målet og hvordan kan du bidra?

Lyspunktene

Havforskningstiåret har skapt engasjement for havet og en global bevegelse med forskningsverden, myndigheter, politikere, miljøorganisasjoner og næringsliv involvert. 

I april i år møttes alle disse gruppene til den globale havforskningstiårskonferansen i Barcelona. Konferansen åpnet med at statsoverhoder fra en rekke land uttrykte sterk støtte til tiåret og snakket om viktigheten av å prioritere forskning for god havpolitikk. På konferansen ble det presentert overordnede statusrapporter for ti store utfordringer for havet. Her har forskersamfunnet pekt på retning for havforskningen framover. 

Så langt i havforskningstiåret har vi fått ny kunnskap som er nødvendig for å utvikle global politikk for havet. Slik kunnskap er sentral blant annet for å lage strategier for bærekraftig utvikling av havnæringene, noe mange land nå gjør. Havforskningstiåret har også bidratt til større anerkjennelse av urfolkskunnskap og bruk av lokal kunnskap i havforskning. 

På konferansen var dette et sentralt tema – blant annet i et møte som den norske havforskningstiårskomiteen arrangerte i samarbeid med komiteene i Canada og i Danmark, Grønland og Færøyene. Der ble det vist til konkrete eksempler på hvordan urfolk samarbeider med forskergrupper for å øke kunnskapen om klimaendringer og forurensning i Arktis. 

Etableringen av en global bevegelse, kunnskapsbygging for global politikk og anerkjennelse av lokal- og urfolkskunnskap er viktige steg på veien mot målet: Forskningen vi trenger for havet vi vil ha.

Fortsatt langt igjen

På konferansen ble det også pekt på at vi fortsatt har store kunnskapshull på flere områder, ikke minst når det kommer til dyphav, forurensning, småskalafiskerier og havøkonomien.

Om FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling (2021-2030)

FNs havforskningstiår for bærekraftig utvikling skal gi et globalt løft for å heve kunnskapen om havet og sørge for at samfunnet kan ta kunnskapen i bruk, slik at vi når FNs bærekraftsmål.

Samfunnsnytten av forskningen står sentralt og oppsummeres i forventa effekter for samfunnet. Det er det er snakk om at vi skal gå fra "havet vi har" til "havet vi vil ha". Havet vi vil ha skal være rent, sunt, produktivt, forutsigbart, trygt, tilgjengelig og verdsatt.

I havforskningstiåret legges det også stor vekt på temaer som kapasitetsbygging og teknologioverføring, partnerskap, tilgang til data, informasjon og kunnskapsdeling, og kommunikasjon av tiåret. Multinasjonalt samarbeid, interdisiplinært samarbeid og samarbeid mellom sektorer er sentralt.

Mange land, deriblant Norge, oppretter nasjonalkomiteer for havforskningstiåret. Disse komiteene jobber for at de enkelte land skal bidra til å nå tiårets mål.

Norge har en nasjonalkomite bestående av 14 medlemmer fra havmiljøer innenfor forskning, næringsliv, forvaltning og frivillig organisasjoner.

Vi vil peke på et par av disse kunnskapshullene satt i en norsk sammenheng. I naturavtalen fra 2023 er det et mål at 30 prosent av marine områder skal vernes innen 2030. For å få til det, trenger vi mer forskning på hvordan marint vern kan bidra til å gjenopprette bestander og skape økosystemer som kan tåle klimaendringer og menneskelig aktivitet. 

Vi vet svært lite om dyphavet, og vi vet ikke nok om hvordan marine arter, bestander og økosystemer påvirkes av belastningene fra industri, klimaendringer, fiskeri, forurensning, havforsuring, inntog av fremmede arter, arealendringer og nye aktiviteter som for eksempel havvind.

Et viktig område for norsk havøkonomi, er utvikling av akvakultur. Vi blir stadig flere mennesker på denne jorda, og vi trenger mer mat fra havet. Dette kan være mesopelagisk fisk, lavtrofiske marine arter, eller tang og tare, til mat eller til fiskefôr. Men vi mangler grunnleggende kunnskap for å kunne høste disse; kunnskap om mange av disse artenes økologi, livshistorie og evne til å tilpasse seg klimaendringer og økosystemendringer. 

Får vi bedre kunnskap om artene, kan vi i neste omgang høste av disse.

Vi må fortsette å investere i forskning og innovasjon, slik at vi kan komme fram til nye bærekraftige og effektive måter å innhente kunnskap fra havet på. Og ikke minst, vi må videreutvikle teknologi, rammeverk og kultur for deling av data fra havet, slik at vi sammen kan utvikle den kunnskapen vi trenger. Det finnes bare ett hav!

Vi trenger mer bruk av kunnskap

Selv med ny viktig kunnskap, skjer det ikke noe før kunnskapen tas i bruk. Det trengs for eksempel nye økonomiske havmodeller, effektive politiske løsninger og innovativ teknologi. For å få til dette må vi arbeide på tvers av fagfelt, institusjoner og sektorer slik at forskning gjøres kjent og kan gi gode, helhetlige løsninger for bevaring av marine naturverdier og en bærekraftig forvaltning av havets ressurser. 

Norsk fiskeriforvaltning er et godt eksempel på hvordan tett samarbeid mellom forskning og myndigheter kan føre til at forskning blir omsatt til bærekraftig forvaltning. Med stadig nye muligheter for høsting av havets ressurser er det viktig at forskningsmiljøene bidrar til en like god og kunnskapsbasert forvaltningskultur på nye områder. 

Den «norske modellen» for forvaltningsplaner har gjort at flere land i hele verden ser til Norge for støtte og kunnskap for å utvikle egne havforvaltningsplaner som sikrer bærekraftig forvaltning. Og statsminister Støre leder, sammen med Palau, Det internasjonale høynivåpanelet for en bærekraftig havøkonomi. 

Vår forskning og overvåkning bør derfor styrkes for at vi skal kunne tilby den nødvendige kunnskapen og kompetansen på hjemmebane, så vel som internasjonalt.

Vi må også formidle mer kunnskap til samfunnsutviklere, beslutningstakere, politikere og ikke minst til folk flest. Økt havforståelse i befolkningen er viktig for å bygge et politisk grunnlag for å sikre et sunt hav. Forskere har derfor et viktig samfunnsansvar i å formidle oppdatert kunnskap om havet til enhver tid – også til den yngste delen av befolkningen. 

Med «Nysgjerrigper» har Forskningsrådet lagt til rette for at barn og unge skal forstå mer om viktigheten av forskning, og her finnes det også flotte informative nettsider om havforskning.

Hva kan du gjøre?

Norge har verdens høyeste antall havforskere målt opp mot folketall. Vi har mange gode forskere i forskjellige fagmiljøer og bør derfor klare å tette flere av kunnskapshullene. Vi som ønsker å bidra, må være villige til å jobbe på tvers av fagdisipliner og i tette samarbeid både nasjonalt og internasjonalt. En mulighet til å synliggjøre resultatene av slikt samarbeid kan være å søke om å få egne prosjekter, programmer eller arrangementer godkjent som et offisielt bidrag til FNs havforskningstiår. 

Å legge fram forskning på havforskningstiårets konferanser er svært viktig for å nå ut til forskere, politikere og beslutningstakere fra hele verden. Forrige årsrapport fra havforskningstiåret viste at mer enn 77000 personer fra 4000 institusjoner var engasjert i tiåret i perioden juli 2022 til juni 2023. Vil du bli en av dem som telles i neste runde?

Vi heier på norske havforskere og er fortsatt optimistiske på havets vegne!

Nasjonalkomiteen for FNs havforskningstiår ved:

• Siri Granum Carson 
• Norith Eckbo 
• Lise Øvreås 
• Erik Olsen 
• Arild Sundfjord 
• Beate Kvamstad-Lervold