Vet du hva du har lov til å gjøre ute i naturen?

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Bergen - les mer.

Er du av typen som legger ut til fots med telt i fjellheimen? (Foto: Colourbox)

Nå som fellesferien er i gang, er det mange som har glede av allemannsretten. Men hvordan var den nå, igjen? 

Er du av typen som legger ut til fots med telt i fjellheimen? Eller tar du pedalene fatt på sykkelsetet fra Nordkapp til Lindesnes? Kanskje nyter du heller de lange lyse dagene på tur i nærområdet?

Uansett skal du vite at allemannsretten utgjør selve grunnlaget for friluftslivet i Norge. Det er nedfelt i friluftsloven at alle har rett til å bruke naturen. 

Rett – og plikter

Allemannsretten er et felles gode som er en sentral del av den norske kulturarven. Den gir oss rett til ferdsel, opphold og høsting. Vi kan vandre, slå oss ned og spise nistematen, bo i telt, fiske i saltvann, plukke nøtter, høste bær, multer, sopp, urter og ville blomster – uten å betale for det.

Når det er sagt: Alle som benytter seg av allemannsretten, plikter også å opptre hensynsfullt og varsomt. Både friluftsloven og naturmangfoldloven har regler om at vi skal vise aktsomhet når vi beveger oss i naturen.

Her forteller jusprofessor Ingunn Elise Myklebust deg det du trenger å vite enten du skal fiske, plukke bær, bo i telt eller bade.

Frihet under ansvar – allemannspliktene

Retten til fri ferdsel gjelder bare i utmark. Der er det ikke tillatt å sette opp sperrer slik at strandsonen blir utilgjengelig for bading og annet. 

Grunneieren kan bare sette opp stengsel for ferdsel i innmark. Innmark defineres som dyrket mark og «den naturlige hagen» rundt en bolig eller hytte.

Du har ikke lov til å oppholde deg på private brygger – bare til å ta raskeste vei over en brygge som stenger for ferdsel i strandsonen.

Grenseoppgang i Høyesterett

– Grensen mellom utmark og innmark er et vanskelig tema som har vært oppe i Høyesterett mange ganger. Dette er en grense som fastsettes veldig skjønnsmessig fra sak til sak og i stor grad er tegnet opp gjennom rettspraksis, sier Myklebust.

– Det enkleste vil være å bruke sunt og godt folkevett. Ser du at det er folk i hus og hytter, kan du holde en viss avstand når du går og unngå å sette deg ned for å spise nistematen for nært, sier Myklebust.

Men allemannsretten handler om mer enn å kunne ferdes over annen manns grunn. Vi plikter å opptre hensynsfullt overfor naturen og folk vi treffer. Alle vet hvor irriterende, og ikke minst skummelt, det kan være å finne søppel eller knuste flasker ute i naturen. Allemannsretten gir frihet under ansvar.

Uten spor

– Pass på at du forlater stedet hvor du oppholder deg, på en sånn måte som du selv ønsker å finne det hvis du har med deg småungene dine på tur i skog, fjell og på stranden. I dag er det vel så viktig å huske på som å ta hensyn til grunneierne, sier Myklebust.

Se til at du rydder og ikke legger igjen spor, så kan også kommende generasjoner få glede av vår nydelige, urørte natur. Kunnskap om allemannsretten er viktig for å unngå konflikter og sikre oppslutning om friluftslivet.

Et knippe frilufts- og idrettsorganisasjoner – bestående av Den Norske Turistforening, DNT ung, Norsk Organisasjon for Terrengsykling, Norges Padleforbund, Norges Kiteforbund og Brettseilerne på Lista – har sammen satt opp et sett med retningslinjer, kalt «allemannspliktene», om naturvennlig og hensynsfull ferdsel i norsk natur. 

Disse pliktene er nedfelt i Friluftsmeldingen (2015–2016), som også gir uttrykk for at de fleste konfliktene i dagens friluftsliv vil kunne løses dersom aktsomhetsplikten i friluftslovens §11 etterleves.

Fra ulovfestet sedvanerett til friluftsloven

Allemannsretten har eksistert lenge i Norge, landet som til alle tider har bestått av store områder med øde og ubebodd villmark. Opp gjennom tidene har allemannsretten skiftet karakter gjennom rettspraksis.

– Friluftslivet er i frammarsj i Norge. De siste 40 årene med rettspraksis har gjort det tydelig at hensynet til friluftslivet, og særlig friluftslivet i strandsonen, i dag har utviklet seg stadig sterkere, konkluderer Myklebust.