Våpenhvileforhandlingene: – Mer og mer illeluktende kompromiss

5 months ago 72

Jan Egeland i Flyktninghjelpen tror på våpenhvileforslaget FNs sikkerhetsråd har godkjent. Men jo nærmere man kommer en løsning, dess verre blir det å akseptere, mener han.

Øystein David Johansen

torsdag 13. juni kl. 09:09

Kortversjonen

FNs sikkerhetsråd godkjenner våpenhvileplan for å avslutte krigen.
Jan Egeland i Flyktninghjelpen har tro på planen, men frykter interne stridigheter.
Hamas og Israel er villige til å samarbeide, men har ulike krav.
Forhandlingene kompliseres av splittelser og indirekte kommunikasjon.

– I utgangspunktet har begge partene hatt ultimate posisjoner, når det nærmer seg avtale blir det, for ekstreme grupper på begge sider, mer og mer et illeluktende kompromiss, og de interne stridighetene øker, sier Jan Egeland, generalsekretær i Flyktninghjelpen.

Mandag vedtok FNs sikkerhetsråd en resolusjon som godkjenner en våpenhvileplan for å avslutte krigen.

Hamas sier de er «villig til å samarbeide med meglere om innføring av prinsippene i planen». Israel skal ha akseptert avtalen.

– Små endringer

Hamas ønsker garantier om en permanent våpenhvile i tre faser, forteller en Hamas-leder til nyhetsbyrået Reuters torsdag morgen.

Til nyhetsbyrået beskriver lederen endringene de ønsker i våpenhvileforslaget som små.

Bakgrunn: Våpenhvile i Gaza? Her er alt du trenger å vite

Hamas-toppen sier samtidig at israelske styrker også må trekker seg helt ut av Gaza.

I tillegg krever de å få velge en liste med 100 palestinere som soner langtidsdommer i israelske fengsel, som skal bli løslatt.

– Føler ikke samme presset

Egeland var selv sentral da Osloavtalen ble inngått mellom Israel og PLO i 1993, og har erfaring med hva som foregår under slike forhandlinger.

Han peker på en rekke utfordringer slik situasjonen er nå. Ett av dem er simpelthen at de som forhandler selv ikke kjenner krigen på kroppen selv.

– Ettersom de selv lever komfortabelt og sikkert, føler de ikke det samme presset for å få en avslutning på blodbadet, slik sivilbefolkningen og vi hjelpearbeidere gjør.

Dermed vil den politiske og militære ledelsen alltid forsøke å få gjennomslag for mer enn hva som er realistisk.

– Hvordan ser det ut i et slikt forhandlingsrom nå?

– Det er nesten aldri direkte forhandlinger lenger, nesten alltid indirekte. Ofte kan det være både to og tre ledd mellom partenes beslutningstagere. Hamas er splittet mellom en «utefront» og en «hjemmefront», mellom politiske og militære ledere. Sånn er det også på israelsk side.

– Og jo nærmere man kommer en avtale, dess større er sjansene for interne stridigheter.

Forhandlingene er altså et godt stykke fra meglinger man kjenner fra konflikter i arbeidslivet i Norge, med riksmegler og to parter med klar ledelse.

– Her har vi Egypt og Qatar som formidler frem og tilbake til Hamas, og USA som formidler frem og tilbake til Israel. Meglerne har en viss påvirkning overfor den parten man har best kontakt med, men innflytelsen er begrenset.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu må hele tiden navigere ut fra en vrien posisjon på hjemmebane, med to ytterliggående partier i regjeringen.

Hamas på sin side må også koordinere med andre militante grupper, som Islamsk jihad og Hizbollah.

– De må sannsynligvis forhåndsakseptere avtalen. Hele korthuset bryter sammen om det blir store brudd på våpenhvilen.

For partene er det også to forskjellige faser som er viktige for partene.

– De to første fasene er viktigst for Israel, som innebærer frigivelse av gislene. For palestinerne er det den siste fasen som er viktigst: Gjenoppbygging av Gaza uten israelsk tilstedeværelse.

På tross av alle hindre på veien, har likevel Egeland tro på denne våpenhvileplanen.

– Denne avtalen kunne man blitt enige om i november. Altfor mange har dødd siden den gang, de aller fleste uskyldige mennesker.

Les også: Jan Egeland i Gaza: – Jeg er ganske skjelven nå

Read Entire Article