Under pandemien lærte videregående-elevene mindre. Likevel var det klart flere som fikk gode karakterer

Den 12. mars 2020 ble alle elever på videregående skoler i Norge sendt hjem. Her er det gjort klart til vaksinering av elever på Holtet videregående skole i Oslo. (Foto: Heiko Junge / NTB)

Hva er forklaringen?

– Dette er et veldig interessant forskningsfunn, sier statssekretær Sindre Lysø (Ap) i Kunnskapsdepartementet til forskning.no.

Mange elever med dårlige karakterer fra ungdomsskolen, sliter til vanlig med å fullføre om de begynner på studieforberedende linje i videregående skole.

Under pandemien forandret det seg helt.

40 prosent økning i andel som fullførte

Blant elevene med svakest karakterer fra ungdomsskolen, var det en økning på hele 40 prosent i andelen som klarte å fullføre videregående i pandemiårene 2020 og 2021.

Dette er om vi sammenligner med tilsvarende elever på studieforberedende linje, de nærmeste årene før pandemien.

Resultatet kommer fram i ny studie hos forskningsinstituttet NIFU, publisert i siste nummer av Tidsskrift for samfunnsforskning.

Har begynt å studere

Mange i utgangspunktet svake «pandemi-elever» fra videregående skoler, har nå valgt å begynne på høyere utdanninger. 

De studerer ved universiteter og høyskoler. 

Mye takket være de gode standpunktkarakterene de fikk av lærerne sine under pandemien.

Dette er også blant funnene til NIFU-forsker Otto S. Lillebø og to kolleger.

Andelen elever med svake karakterer som har begynt å studere, er altså klart høyere enn hos tilsvarende elevkull før pandemien.

Utdanningsforsker Otto S. Lillebø så en gyllen mulighet til spennende forskning. (Foto: NIFU)

En av fem fullfører vanligvis ikke

Lillebø og forskerkollegene hans så at det med pandemien, åpnet seg en gyllen mulighet til å forske på en helt spesiell gruppe elever og studenter.

– Vi var nysgjerrige på hvem det var som ville stryke og hvem som vil bestå under en situasjon som pandemien, sier Lillebø.

Til vanlig er det en av fem elever som ikke klarer å fullføre videregående utdanning.

– Det vi fant var altså at elevene med svakest karakterer fra ungdomsskolen, i mye større grad klarte å fullføre utdanningen sin under koronapandemien.

Eksamener ble avlyst

Mye ble endret i skolene under pandemien, ikke minst for elevene ved videregående skoler.

Frammøte på skolen ble droppet. Fraværsregler gjaldt ikke lenger. 

Eksamener ble avlyst. Elevene fikk uansett standpunktkarakterer av lærerne sine.

Flere internasjonale studier har vist at pandemien førte til et betydelig læringstap for skoleelever. Det var mange som lærte mindre. 

I Norge opplyser Utdanningsdirektoratet at et stort flertall av lærerne oppgir at overgangen til digital undervisning under pandemien var mest utfordrende for elever på et lavt faglig nivå. 

Elevene selv opplevde at den faglige oppfølgingen fra lærerne ble dårligere. 

Elever på et høyt faglig nivå ble mindre påvirket.   

Likevel økte altså fullføringen av videregående blant elevene på studieforberedende linje med svakest ungdomsskole-karakterer, med hele 40 prosent.

Flere fullfører om krav fjernes

– Myndighetene bevilget flere hundre millioner kroner til en tiltakspakke som skulle hjelpe skolene og elevene under pandemien, sier Lillebø.

– Likevel mener vi at årsaken til det vi finner må være ganske åpenbar: Fjerner du kravene knyttet til å fullføre en utdanning, så fullfører flere.

Lillebø minner om at noen elever gikk gjennom hele videregående skole under pandemien uten å ha hatt en eneste eksamen. 

Mange hadde langt færre eksamener enn det som er vanlig.

For de elevene som nå går på studieforberedende linje på videregående, er det mye som tyder på at situasjonen knyttet til karakterer og fullføringsgrad er tilbake til det den var før pandemien, forteller forskeren.

Hvordan går det med dem?

Elever på videregående som kommer opp i skriftlig eksamen, har mer enn 2,5 ganger så stor risiko for å stryke, sammenlignet med elever som «bare» kommer opp i muntlig eksamen.

Nå er utdanningsforskerne spente på hvordan det vil gå med de mange i utgangspunktet svake elevene som klarte å fullføre videregående i 2020, 2021 og 2022 – trolig mye på grunn av få eller ingen skriftlige eksamener.

– Vi finner altså at mange av disse i utgangspunktet svake elevene nå har begynt på universiteter og høyskoler.

– Svaret på hvordan det går med dem, kan vi få om noen år.

Kanskje går det bra, kanskje ikke. 

Sindre Lysø er statssekretær for kunnskapsministeren. (Foto: Kunnskapsdepartementet)

Det blir det spennende å følge med på, sier Lillebø til forskning.no

– Ikke nok at elevene fullfører

Statssekretær Sindre Lysø (Ap) i Kunnskapsdepartementet synes altså at forskningsfunnet til Otto S. Lillebø og kollegene er veldig interessant. 

– Vårt mål er at alle som går inn i videregående opplæring, faktisk blir kvalifisert til læreplass, arbeid og videre utdanning. Det er altså ikke nok at elevene kommer seg gjennom videregående, sier Lysø til forskning.no. 

– Elevene skal lære og bli klare for det som kommer etterpå.

Kunnskapsdepartementet har gitt både Utdanningsdirektoratet og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i oppdrag å følge med på de langsiktige konsekvensene av pandemien i utdanningssektoren.

– Vi vil få flere rapporter fremover. 

– Et av temaene som vil bli belyst, er nettopp konsekvensene for overgangen mellom videregående og høyere utdanning, som det er viktig at er så god som mulig.

Referanse:

Otto S. Lillebø, Asgeir Skålholt og Marianne Takvam Kindt: «Pandemi og gjennomføring av videregående opplæring», Tidsskrift for samfunnsforskning, mai 2024.