Ulf (51) varslet om dødelig stoff

5 months ago 49

Kortversjonen

Over 360 personer døde av overdose i fjor, det høyeste tallet siden 2001.
Syntetiske opioider, som er ekstremt potente, er blant hovedårsakene.
Politiet rapporterte en betydelig økning i beslag av disse farlige stoffene.

Det er ett år siden det flytende stoffet dukket opp på gaten i Sandnes. Det etablerte rusmiljøet fikk beskjed om at det var syntetisk alprazolam - et stoff innenfor legemiddelgruppen benzodiazepiner.

Ingen visste helt hvor selgeren hadde fått det fra, men det gule stoffet ble blandet med kvalmestillende og solgt i små plastflasker til rusmiljøet. I noen flasker var fargen mørkegul, i andre nesten gjennomsiktig.

– Han som ordnet det hadde solgt andre flytende ting tidligere. Dette var annerledes, forteller Ulf.

Fargen og styrken varierte. Tre dråper skulle være en dose. Noen kjente ingenting, andre deiste i bakken og sluttet puste.

– Vi hadde ikke peiling på hva vi fikk.

Alarmen gikk

Ulf har tatt turen innom Funkishuset i Sandnes. Lavterskeltilbudet til rusbrukere har eksistert i 20 år. Her tilbys praktisk og psykisk hjelp til de som sliter.

Det var til Åse Odland, daglig leder på huset, Ulf kom til med plastflaskene.

– Det er noe med dette stoffet her. Det er ikke bra, meldte han.

Åse sendte det til laboratoriet på Stavanger Sentralsykehus (SUS).

– Kan dere analysere dette?

Etter noen uker kom beskjeden.

– Dette er et nytt stoff i nitazene-familien, et syntetisk opioid i samme gaten som fentanyl som er ti til hundre ganger sterkere enn morfin.

Alarmen gikk ut til miljøet. Advarslene kom opp på vegger og ble delt ut til rusmisbrukere i byen: Fare for overdose.

– Ting har nemlig forandret seg voldsomt de siste årene, sier Ulf.

Han tok sin første sprøyte med heroin da han var 15 år, og kjenner rusmiljøet godt. Selv er han i LAR.

– Vi vet ikke hva vi får, og dette ble rett og lett for vilt for meg. Jeg måtte gjøre noe.

Økning i dødsfall etter opioider

I fjor døde 363 personer av overdose. Det er det høyeste antallet siden 2001, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI)

– En av årsakene til det høye antallet dødsfall er en betydelig økning i dødsfall som følge av syntetiske opioider. Det er bekymringsfullt, sier Linn Gjersing, seniorforsker ved FHIs avdeling for rusmidler og tobakk.

<-Seniorforsker ved Folkehelseinstituttet:

Linn Gjersing.

– Fjoråret hadde det høyeste antall dødsfall som følge av syntetiske opioider siden Dødsårsaksregisteret begynte sin registrering av narkotikautløste dødsfall. Stoffene er svært potente, har stort misbrukerpotensial og kan være dødelige selv med lave doser, sier hun videre.

OPIOIDER

Det finnes flere typer opioider. Reseptbelagte opioider har en morfinlignende effekt og brukes til smertelindring.

Opioider er sterkt vanedannende og overdosefarlig. Mange opioider produseres på det illegale markedet.

Eksempler på opioider er heroin, morfin, kodein, tramadol, metadon, buprenorfin, oksykodon og fentanyl.

Det er også det som FHI definerer som «andre syntetiske opioider» - stoffer som er illegalt produsert, som aldri har blitt brukt medisinsk og som står på narkotikalisten. Noen eksempler er:

Fentanylanaloger: Syntetiske opioider med en molekylstruktur som ligner på Fentanyl. Sammenlignet med morfin kan de være fra 10 til 1000 ganger sterkere.
Nitazener: Denne gruppen syntetiske opioider dukket for alvor opp på det illegale markedet i 2019, antagelig som en konsekvens av at mange fentanylanaloger var blitt regulert som narkotika internasjonalt. Mye tyder på at noen nitazener har en enda sterkere respirasjonsdempende effekt enn fentanyl. Det betyr høyere risiko for død eller hjerneskade ved nitazen-overdoser.

KILDE: RUSOPPLYSNINGEN

Som grafen viser er det opioider som står for de fleste overdosedødsfallene i Norge.

– Jeg frykter at de syntetiske opioidene tar igjen andre opioider om ett eller to år, sier Linn Gjersing fra FHI.

– I USA har man hatt tre bølger i overdoseepidemier. Først var det reseptbelagte opioider, så heroin og deretter syntetiske opioider (fentanyl) som var hyppigste dødsårsak. Kanskje kan vi ane konturene av tre bølger i Norge også? fortsetter hun.

Nye stoffer

På Funkishuset i Sandnes synes både ansatte og brukerne at «rusmarkedet» utvikler seg i feil retning.

Ulf forteller om de runde, blå pillene som selges på det illegale markedet. Det er ikke lenger smuglede apotekvarer, men piller som lages på fabrikker uten godkjenning, mener han. Det er benzodiazepiner med svært varierende styrke. Ulf mener det ikke er vanskelig å se at de kommer fra Øst-Europa.

Han registrerer at det stadig kommer nye stoffer, produsert på et laboratorium på en oppskrift som ikke er registrert på narkotikalisten. Før stoffet blir «oppdaget», registrert og merket narkotika, kommer det på markedet.

– Blir du ikke skeptisk?

– Det er klart, og du er nødt til å stole på selgeren. Da jeg kjøpte de gule dråpene og de ble analysert gikk jeg tilbake til selgeren og ba ham kvitte seg med hele dritten. Han gjorde det.

– Har du oversikt over det som foregår?

– På ingen måte. Det kommer stadig nye folk, flere ustabile stoffer typer med rus du ikke har vært mer på før. Problemet er at folk ikke har respekt – verken for stoffet eller hvem de selger til.

Politiets beslag

Politiet beslagla store mengder narkotika i fjor, viser Kripos sin narkotika- og dopingstatistikk.

Norgeshistoriens fire største kokainbeslag ble registrert i løpet av året. Syntetiske opioider blir også nevnt som en hovedtrend. Fjorten beslag av svært potente syntetiske opioider i gruppen nitazener, ble gjort i fjor. Flere av beslagene er knyttet til overdosedødsfall.

Fra Europa meldes det også om økende bekymring knyttet til nitazene, skriver de i narkotikastatistikken for 2023.

Nitazener ble oppført som en gruppe på narkotikalisten i mai 2023. Året før ble det beslaglagt i Norge for første gang.

Overdosestrategi

Regjeringen jobber for en nullvisjon for overdosedødsfall. I 2014 ble det lagt en overdosestrategi. Den gangen var de skadereduserende tiltakene rettet mot bruken av heroin.

– Nå ser vi at tallene på overdosedødsfall på grunn av heroin har gått ned, og vi jobber med flere tiltak tilpasset den nye situasjonen, sier seniorrådgiver i Helsedirektoratet, avdeling psykisk helse og rus, Espen Freng.

<-Seniorforsker i Helsedirektoratet

Espen Freng

På Funkishuset tilbyr leger og sykepleiere hjelp til sår og helse. Det er også utdeling av nesesprayen Nalokson.

Legemiddelet er standard motgift ved behandling av overdose og brukes av ambulansetjenesten verden over. Sammen med opplæring i hjerte-lunge-redning, som rusmisbrukerne også kurses i på Funkishuset, er det de to sentrale tiltakene som brukerne selv kan lære seg for å forhindre opioidedødsfall før ambulansen kommer fram.

– Vi har også fokus på trygge inntaksmåter. Å injisere stoff, sette en sprøyte, er det farligste du kan gjøre, minner Åse Odland fast.

På veggen henger rusvettreglene.

Stortingsmeldingen om en ny forebyggings- og behandlingsform på rusfeltet skulle komme i 2023.

Det gjorde den ikke.

– Regjeringen jobber for fullt med meldingen, men vi har ingen endelig dato for når den kommer til Stortinget, sier statssekretær Ellen Rønning-Arnesen i Helse- og omsorgsdepartementet.

Espen Freng i Helsedirektoratet presiserer:

– Vi ser på flere muligheter til felles varslingssystemer når nye stoffer inntar markedet. Vi jobber også med å etablere felles statlig rusmiddelanalyser, og en varslingsapp.

– Går dette fort nok?

– Vi gjør det vi kan, men de nye stoffene på markedet er potente, kriminelle nettverk presser på for å få dem inn og nye brukere kommer til. Tallene er dessverre urovekkende høye.

Åse Odland som har vært tett på rusbrukerne i flere tiår, har sett hvor sårbare de er for nye stoffer som inntar markedet før hjelpeapparatet får snudd seg rundt.

– Foruten hjelpen vi har på huset, er vi derfor avhengig av at folk i miljøet tar ansvar og varsler, slik Ulf gjorde. Først da får vi varslet videre og blir i stand til å og riktig hjelp.

Read Entire Article