TV-anmeldelse «Nissesvingen»: Yeah, it’s hard to be a nissetufs

1 hour ago 2

Årets julekalkun er servert.

Tor Martin Bøe (musikk- og TV-anmelder)

Fredag 29. november kl. 16:37

Nissesvingen
Norsk humorserie i 24 deler
Med: Morten Ramm, John Brungot, Calle Hellevang-Larsen, Selda Ekiz, Snorre Monsson, Anette Hoff, Else Kåss Furuseth m.fl.
Serieskapere: Espen P. A. Lervaag og Steffan Ludvigsen
Manus: Steffan Ludvigsen
Regi: Frans Graham Guttormsen
Premiere på Max og TVNorge 1. desember kl. 20:00

Julenissen er døende.

Tre nisser, både bokstavelig talt og i overført betydning, sendes på oppdrag for å hente en magisk medaljong. Rolf (Morten Ramm), Trond (John Brungot) og Jerry (Calle Hellevang-Larsen) vet bare at medaljongen er bestilt på internett og leveres som post-i-butikk til en lokal bensinstasjon.

Selvsagt med presisjonen enhver pakkeventende sjel kjenner: «leveres en gang mellom 1. og 24. desember».

Den nedleggingstruede post-i-butikk-bensinstasjonen drives av Hans (også John Brungot) og Ella (også Calle Hellevang-Larsen). De oppsøkes av nissens nestkommanderende, Judas (ikke Morten Ramm, men Selda Ekiz). Hun vil bli julenisse selv, og gjør alt for at nisseoppdraget skal feile.

Derfor fanges Hans og Ella i en bisarr kjendisjulekalender, der for eksempel én av lukene innebærer Jon Almaas (faktisk Jon Almaas) som bingovert.

Hvis dette høres ut som en chatbot som prøver å gjenfortelle «The Julekalender», er du ikke helt på villspor.

Serieskapere Espen P. A. Lervaag og Steffan Ludvigsen (som sto bak kjempegode «Innebandykrigerne» og langt fra like gode «Vinnerschkalle») har ikke lagt skjul på inspirasjonen fra den 30 år gamle TV 2-serien som gjorde «bærre lekkert» til den ultimate trønderhomagen og «It's hard to be a nissemann» til den første festmusikken.

I solid Mel Brooks-ånd tuller man altså her med noe som allerede er tull. Med ekstremt kompetente mennesker på laget. Skuespillere, influencere, kjendiser, jeg vet ikke hva.

Calle Hellevang-Larsen parerer Ole Henry Snildalsli-sveis med passe vulgær kjole og parykk-rolle. Brungot er to nyanser av nydelig naiv og Ramm ser ut som Ola Conny Wallgrens hittil ukjente tvillingbror. Det er musikalinnslag som lener seg mot alt fra Karpe til Ballinciaga av Ylvis-produsent Lars Bleiklie Devik.

Likevel er «Nissesvingen» uutholdelig.

Det langdryge manuset, den rotete klippingen og den uengasjerende fortellingen gjør serien vanskelig å følge. Forsøkene på kjenningsuttrykk, eller catchphrases, er masete. Basert på de sju episodene VG har fått se, pakker kalenderen seg ut som en koko-komedie som fungerer bedre på idérommet enn når den får utspille seg på skjermen.

Selv om hver episode knapt varer ti minutter, og mye av tiden brukes på oppsummeringer og forhåndsklipp av kommende episoder, føles «Nissesvingen» langtekkelig, monoton og direkte slitsom.

Første gangen NRK sendte julefilmen «Die Hard» (1988) – for øvrig under tittelen «Aksjon Skyskraper» – ble «Yippee Ki Yay, motherfucker» kreativt oversatt til «Din nissetufs».

Over tretti år senere ser det ut til at uttrykket kan gjenopplives. Denne gangen med rette.

Det blir en dramatisk start på julen når nisserådet planlegger det største oppdraget noensinne. Spenningen er til å ta og føle på!