TV-anmeldelse «Dette er humor»: Hva er det DU ler av ‘a?

5 months ago 80

«Dette er humor»

Norsk intervju/dokumentarserie i seks deler

Premiere i NRKs nettspiller fredag 14. juni. Kommer på lineær-TV over sommeren

Regi: Njål Engesæth

Med: Nesten alle norske komikere født etter 1960, og noen før, med en håndfull mer-eller-mindre påfallende unntak (se under)

Jeg er et stupid menneske, og klarte ved en inkurie å starte med episode fire. (Av i alt seks: VG har ikke hatt tilgang til de to siste).

Men jeg ble imponert! NRKs nye talkshow/dokumentar-serie, der hele 67 norske komikere, humorister, moromenn- og kvinner setter seg ned i en sofa for å snakke om faget sitt, gikk tilsynelatende rett inn der det har gjort mest vondt de siste årene.

Inn i krenkbarheten. Diskusjonen om hva som er lov – og ikke, som ble ekstra sterk i kjølvannet av fenomenet vi med et låneord fra Amerika kaller woke.

Den har gått høyt de siste årene. Og fikk vann på mølla av Atle Antonsen/Sumaya Jirde Ali-gate.

Antonsen kommer til orde, ganske sent i programmet, og uttaler seg nøkternt unnvikende om saken. Men også andre humorister som «har lagd god underholdning av dårlig stemning», eller har måttet tåle massiv kritikk selv, er med og tar støyten:

Otto Jespersen, selvsagt, gammel mann skjeller ut skyene-monologens mester her hjemme.

Anne-Kat Hærland, som en gang ble tatt for å kjøre i fylla – og selvsagt fikk høre det, igjen og igjen, i sitt eget TV-program.

Robert Stoltenberg, som har spilt en homofob imam – og mottatt drapstrusler for det.

Yousef Hadaoui, som i sin tid spredte frykt og forvirring over det ganske land med en bisarr opptreden på «Dagsnytt 18».

Samt selvsagt Snorre M. Monsson og Gaute Berg Næss, som så sent som i år har skapt debatt om hva vi kan tillate oss å le av. Hvilken latter som er frigjørende og forløsende – og hvilken som er fornedrende og diskriminerende.

KLM-erne Knut Lystad og Lars Mjøen er med for å representere den eldre garde. Den som er forpliktet til å mene at de yngre generasjonene ikke er like morsomme som de selv var. Fordi sånn er livets gang.

«Hva er humor» kommer ikke til bunns i dette sakskomplekset (hei, det er et TV-program). Og så viste det seg altså at jeg hadde begynt i feil ende.

Ikke nøye. Denne serien skal slukes, subsidiært inntas med et halvt øye. De halvtimelange episodene er delt opp i temaer. Men rekkefølgen er ikke viktig. Dette med hva man kan tillate seg, hvor langt man kan gå, er uansett et tilbakevendende tema – slik det alltid har vært.

Den ordentlige første episoden handler om typer, og ikke minst den gamle klassikeren det er å kle seg ut som det motsatte kjønn. Er det lov? Nå som vi stort sett er enige om at blackface ikke er det? Viktigere: er det morsomt?

Robert Stoltenberg, en karakterenes mester, tar på seg æren for Oslo-losen, og får et stykke på vei medhold fra Harald Eia selv.

I episode to undersøkes begrepet «pute-TV». Hvorfor synes vi at andres ensomhet er så pirrende gøyal? (Kanskje fordi vi frykter den så veldig selv?). Det handler også om hvorfor det nå døende formatet talkshow er så fruktbar mark for pute-øyeblikk, og Linn Skåbers flauhets-klassiker «Hjerte til hjerte» (2007).

Det er super-interessant å høre Hadaoui snakke om hvordan Marve Fleksnes ble brukt som en slags nøkkel til den norske folkesjelen i enkelte innvandrermiljøer.

I den tredje snakkes det stuntreportere og satire. Det tidlige 1990-tallets brølapete gonzo-reporter Alex Rosén er med, og Synnøve Svabø. Samt selvsagt «Kylligmannen», Bård Tufte Johansen, som sto bak tidenes mest vellykkede norske mediekritiske «stunt».

Sett bort fra de allerede nevnte – hvem er med ellers? Svar: Alle! Som i: så godt som alle.

Kevin Vågenes, Herman Flesvig, Kristopher Schau, Lene Kongsvik, Lars Berrum, Herodes Falsk, Odd-Magnus Williamson, John Brungot, Henriette Steenstrup, Morten Ramm og Henrik Thodesen glimrer med sine respektive fravær (om de da ikke dukker opp i de to programmene VG ikke har sett).

Og jeg har ikke regnet på det. Men det kan synes som om dette NRK-programmet ikke har all verdens tid til overs for humorister som har levd sine liv hos konkurrenten TV 2? Dog. Sigrid Bonde Tusvik er på plass i sofaen. Sammen med makker Lisa Tønne.

Rolv Wesenlund og universalgeniet Harald Heide Steen Jr. er dessverre døde, så ingen vits i å ringe dem. Bjørn «Stutum» Sand takket kanskje nei?

«Dette er humor» mener at komikk er noe som har utspilt seg på TV-skjermen, og nesten bare der, og i hovedsak i perioden fra 1995 og til nå. Det betyr at Dagfinn Lyngbø og en drøss standupere fra Latter-mafiaen som er under ham på rangstigen, kanskje ikke er blitt invitert. Og at historien som fortelles, for alvor begynner med «Lille lørdag».

Kjønnsbalansen er ganske tilfredsstillende. Den etniske miksen ligger etter, men er på bedringens vei. Regien og intervjuene er ved Njål Engesæth, NRKs geniale «Lisenskontrollør». Arkivmaterialet er med andre ord førsteklasses.

«Dette er humor» borer ikke dypt. Det er litt synd – når man først har samlet så mange, og skal dokumentere 30+ år på frontlinjen i norsk underholdning.

Men det er i alle fall kvalitets-koseprat, som gir en lyst til å se gammel humor om igjen. Hvilket vel også er 90% av statskanalens motivasjon for å finansiere serien.

Denne seer satt igjen med dette inntrykket: Norsk (TV-)komikk har vært overrumplende bra.

Read Entire Article