Trafikklys­modellen må rekalibreres

Foto: Ole Martin Wold

«Samtidig begynte jeg å advare mine kolleger mot trålmetoden, en advarsel jeg siden i sterkere og sterkere vendinger har gjentatt til ingen nytte.»

Dette er et leserinnlegg

Som leder for Havforskningsinstituttets (HI) lakselusundersøkelser på utvandrende smolt i årene 1998–2005 vil jeg kommentere Havforskningsinstituttets (HI) leserbrev om trafikklyssystemet i E24 14 august i år.

I 1997 tok jeg initiativ til og ledet utviklingen av levendefangst trålmetoden Fish-Lift som muliggjør undersøkelser av luspåslag på utvandrende smolt. Metoden ble første gang brukt under HIs trålundersøkelser i Sognefjorden i mai 1998. Metoden fungerte godt og resultater fra den brukes i dag til å kalibrere den modellerte påslagsraten og variansen i trafikklysmodellen. Fish-Lift metoden er altså krumtappen når det gjelder å vurdere hvor virkelighetsnært trafikklysmodellen beskriver hvor mye lus smolten får på seg i fjordene.

Basert på ekstreme påslag på smolten vi fanget i Sognefjorden i mai 2001 gikk HI ut med følgende pressemelding i juli 2001: «Det gjennomsnittlige påslaget pr. fisk fra Sognefjorden var 80 lus av stadiene copepoditt og chalimus. ... gir dette et konservativt estimat på ca. 83 % dødelighet. En sannsynligvis mer realistisk dødelighetsgrense på 15 lus gir et dødelighetsestimat på 95 %.»

Hadde vi brukt dødelighetsgrensene som brukes i trafikklysmodellen i dag ville dødelighetsestimatet vært 100 % dødelighet, det vil si at det ikke skulle ha kommet en eneste en-sjøvinter laks til Sognefjorden i 2002. Men, i 2007 kom det resultater fra Rådgivende Biologer som viste et ‘normalt’ fiske på en-sjø vinter laks i Sogn i 2002, det vil si at de skoltene vi hadde dødsdømt i 2001 overlevde normalt. Resultatene betød at jeg som forsker måtte prøve å finne ut hva som hadde gått galt.

Samtidig begynte jeg å advare mine kolleger mot trålmetoden, en advarsel jeg siden i sterkere og sterkere vendinger har gjentatt til ingen nytte.

Hva gikk galt i 2001? Slik jeg ser det nå fanges smolt med lus mer effektivt enn smolt med lite eller uten lus i Fish-Lift trålen. Dette skyldes med stor sannsynlighet at luspåslag fører til atferdsendring hos utvandrende smolt f.eks. ved at de med luspåslag bryter ut av stimen og akkumuleres i fjorden, fremfor å følge stimen sin til havs. Denne konklusjonen baserer jeg blant annet på at vi ved flere tilfeller observerte at smolt fanget langt ute mot havet hadde mindre lus enn smolt fanget lengre inne i fjordene.

Et annet og publisert resultat fra blant andre NORCE, som antyder en slik mekanisme, viser at av 148 utvandrende villsmolt som ble fanget i ruser på Herdla i 2011, 12 og 13, hadde kun hver tiende en fastsittende lus på seg. Dette etter at de hadde vandret igjennom et av Norges tetteste oppdrettsområder. Herdla ligger relativt langt ute mot havet i forhold til elvene i Osterfjordsystemet og observasjonene støtter en hypotese hvor smolt med lus avsto fra å svømme inn over Herdlaflaket, men ble stående lengre inne i fjorden.

I tillegg finnes det andre dataserier som tilsvarende støtter en slik hypotese, men disse bli for langtrekkende å gå inn på her.

Når den metodiske krumtappen i trafikklysmodellen, dvs. kalibrering av modellresultatene mot smoltfangster tatt med Fish-Lift, gir så usikre og unøyaktige resultater som referert over er det kun nye, godt designede og godt gjennomførte eksperimenter som kan avklare hvor egnet slike fangster er til å kalibrere trafikklysmodellen. Slike eksperimenter vil være relativt enkle og rimelige å gjennomføre.

Basert på min erfaring ønsker jeg å delta i planlegging, gjennomføring og tolkningen av slike forsøk. I denne saken har vi som forskere et stort forskningsetisk ansvar, det må vi ta i fellesskap.

Kilder:

Holst, J. C., and McDonald, A. 2000. FISH-LIFT: a devise for sampling live fish with trawls. Fisheries Research, 48: 87–91.

Urdal, K. 2007. Analyser av skjelprøvar frå Sogn og Fjordane i 2006 Rådgivende Biologer, Rapport nr. 993.

Vollset, K., Barlaup, B., Mahlum, S., Bjørn, P., and Skilbrei, O. 2016. Estimating the temporal overlap between post-smolt migration of Atlantic salmon and salmon lice infestation pressure from fish farms. Aquaculture Environment Interactions, 8: 511–525.