To musestudier peker mot at kroppens eget immunsystem forårsaker long covid

Antistoffer mot covid vil vi ha. Dette er proteiner i kroppen som bekjemper sykdom, det er det vi får i blodet etter å ha tatt en vaksine.

Når det gjelder autoantistoffer, derimot, har kroppens immunforsvar lest situasjonen feil og retter skytset mot seg selv.

At long covid, i hvert fall noen av symptomene, kanskje skyldes slike antistoffer som reagerer «feil», er en av de ledende teoriene.

Long covid består av en rekke symptomer og oppstår hos 10 til 20 prosent av dem som får en covid-infeksjon. Symptomene må vare i over tre måneder i de fleste definisjonene av sykdommen.

Forskere har funnet autoantistoffer i blodet til long covid-pasienter i lang tid etter opprinnelig covid-infeksjon. Spørsmålet er om de forårsaker long covid eller om de kommer som følge av long covid.

I to nye musestudier mener forskerne å ta et skritt på veien mot å kunne bekrefte at det er en årsakssammenheng. Forskerne håper at det vil bane vei for nye behandlinger.

Må publiseres – og gjentas

Begge studiene er foreløpig bare publisert som preprints – andre forskere har altså ikke finlest og godkjent dem. For virkelig å kunne konkludere om årsak, vil de dessuten måtte gjentas i større skala.

Men de har nok noe for seg, mener Rebecca Cox, professor ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssykehus.

I sine egne studier har også Cox funnet et forhøyet immunforsvar hos pasienter med long covid, sammenlignet med folk som ble helt friske etter en covid-infeksjon.

– Forsøkene må selvfølgelig gjentas, men jeg tror at en form for autoimmun respons, der kroppen angriper seg selv, kan føre til noen av symptomene i long covid, sier Cox.

Tre ulike responser i blodet

I den ene studien fra Nederland har forskerne isolert antistoffer fra blodet til 34 personer. Disse hadde utviklet long covid etter mild covid-infeksjon i løpet av de første to årene av pandemien og hadde hatt symptomer i minst tre måneder. De fleste av dem opplevde utmattelse og kroniske smerter og hadde måttet sykmelde seg på grunn av dette.

Forskerne delte inn blodet fra long covid-pasientene i tre grupper.

1. Den første hadde markører for nevroinflammasjon, altså der hjernens immunsystem er trigget og fører til symptomer som hjernetåke, utmattelse, dårlig hukommelse og økt følsomhet for smerte.
2. Den andre gruppa var karakterisert av interferoner – proteiner som kroppen produserer ved virusinfeksjoner for å varsle naboceller om at det er infeksjon på gang.
3. Den tredje gruppa hadde høye nivåer av muskelrelaterte proteiner i blodet.

Musene fikk injisert blod fra en av de tre gruppene.

En kontrollgruppe fikk antistoffer fra folk som hadde blitt helt friske etter covid-infeksjon.

Mer smerte, mindre energi

Musene som fikk blod fra de to første gruppene, med markører for nevroinflammasjon og interferoner, viste økt følsomhet for smerte. Særlig musene som fikk blodet med inteferoner, var sensitive for smerte.

Musene som fikk blod fra den tredje gruppe, med muskelrelaterte proteiner, sleit med å bevege seg. Etter å ha gått i en halvtime, hadde musene med disse antistoffene gått 40 prosent kortere i snitt enn musene i kontrollgruppen.

Disse musene var derimot ikke mer sensitive for smerte.

– Dette antyder at antistoffer fra folk med long covid kan utløse en rekke ulike symptomer hos mus, sier Niels Eijkelkamp til Nature.

Han er immunolog ved University Medical Center Utrecht i Nederland og en av forskerne bak studien.

Forskerne vet ikke akkurat hvordan autoantistoffene eventuelt forårsaker denne effekten. De vet heller ikke om autoantistoffene bare fører til disse symptomene eller om andre symptomer oppstår, men er vanskelige å oppdage i mus.

– Vi kan ikke slå fast at musene ikke også opplever en form for hjernetåke, sier Ejikelkamp til Science.

Enda en musestudie

I en annen studie, fra Yale University i USA, deltok 55 long covid-pasienter som hovedsakelig hadde nevrologiske symptomer. De fleste opplevde hjernetåke, hodepine og hukommelsestap. Over halvparten var også svimle og hadde problemer med å sove.

Også her fikk mus blod fra long covid-pasientene. Deretter gjennomgikk de en rekke standardtester.

Et tydelig funn også her var at musene reagerte mer på smerte. De fikk også dårligere balanse og koordinasjon og ble svakere i musklene. Dette passer med symptomene til long covid-pasientene, ifølge forskerne.

De advarer mot å bruke blod fra folk med long covid i behandling – altså at folk med long covid ikke bør gi blod – fordi det kan utsette dem som mottar blodet, for sykdomsrisiko.

Frisk ved fjerning av autoantistoffer?

I artikkelen i Science som omtaler de to studiene, påpeker Avindra Nath, direktør for U.S. National Institute of Neurological Disorders and Stroke, at det er stor variasjon i autoantistoffene som forskerne finner hos pasienter med long covid.

For å slå fast at det faktisk er autoantistoffer som skaper noen av symptomene på long covid, må forskerne klare å vise at visse autoantistoffer forårsaker visse symptomer ved å binde seg til spesifikke steder i kroppen, sier Nath.

Ifølge Science driver Nath en klinisk studie der long covid-pasienter behandles med antistoffet immunoglobulin for å endre immunforsvaret, blant annet ved å nøytralisere autoantistoffer.

Forskerne bak de to preprintene mener det er viktig å se på om fjerning av autoantistoffer gjør at symptomene forsvinner. De nederlandske forskerne vurderer å gjøre en klinisk studie der de fjerner autoantistoffer fra blodet til folk med long covid, skriver Science.

Virusekspert ved Haukeland universitetssykehus Rebecca Cox har forsket på coronaviruset siden pandemiutbruddet i 2020. (Foto: Kim E. Andreassen, UiB)

Lite penger til long covid

Professor Rebecca Cox fra Haukeland universitetssykeus er skeptisk til at studiene skrives om før de er fagfellevurderte og publisert i skikkelige tidsskrifter.

– Det er 2024, vi er ikke midt i pandemien lenger. Jeg tenker vi kunne ha ventet. Ofte ser en studie veldig annerledes ut når den blir publisert enn det man først begynte med.

Samtidig er resultatet styrket når to studier nå ser ut til å finne den samme effekten.

Cox påpeker at forskerne i den nederlandske studien har brukt såkalt vanlige mus, i motsetning til mus som er designet for å være mer like oss mennesker. Det kan ha påvirket effekten av antistoffene som kom fra mennesker.

Men hun er glad for at forskere prøver å forstå hva som forårsaker sykdommen.

– Mange er lei av covid, og vi har ikke fått mye finansiering til long covid-studier i det siste, sier Cox.

– Når man tenker på hvor mange som er påvirket av dette, så er det viktig at vi prøver å forstå mekanismene bak, så vi kan finne bedre behandlinger.

Tror det er genetisk

– Dette er interessante funn, sier Roald Omdal, seniorforsker og professor emeritus ved Stavanger universitetssykehus.

Her leder han en studie med mål om nettopp å finne biologiske årsaker til long covid.

– Det er fremdeles ingen biomarkører påvist ved long covid. Vi kan altså fortsatt ikke påvise dette i kroppene til folk, påpeker Omdal.

– For min del er jeg avventende til det hele. Studier som disse må etterprøves ved at andre studier finner samme effekt.

Roald Omdal har forsket på biologiske mekanismer bak fatigue – utmattelse – i over 20 år. (Foto: SUS)

Omdals teori er at long covid er en form for utmattelse som følger etter virusinfeksjon. Når vi får en covidinfeksjon, blir kroppen syk og bekjemper viruset. Hos dem som får long covid, så skjønner ikke kroppen at den er frisk, men holder frem med det Omdal kaller sykdomsadferd – slik som utmattelse og  hjernetåke.

Feilen tror han sitter i genene hos enkelte av oss. Kroppen skjønner ikke at faren er over, og genene som styrer sykdomsadferd, blir ikke «slått av».

Ingen entydige svar

De to studiene representerer en ny måte å studere long covid på, ifølge Omdal. De følger i rekken av mange ulike hypoteser om hva som forårsaker long covid.

– Men ingen har vist en entydig eller felles mekanisme som er ute og går, påpeker professoren.

Noe av grunnen til dette tror Omdal er at en del studier har blitt utført for kort tid etter infeksjon. Ifølge professoren er få studier gjort lang tid etterpå, som for eksempel ett år etter infeksjon.

I den nederlandske studien hadde deltakerne hatt symptomer på long covid i minst tre måneder, mens de fra USA hadde hatt symptomer i mer enn seks uker.

Omdal spekulerer i om dette er vel tidlig og at det muligens er andre mekanismer som spiller inn.

– Kanskje er immunsystemet i tidlig fase etter covid-infeksjon aktivert på et vis som skaper en stor mengde ulike antistoff, spesifikke og uspesifikke, mens andre mekanismer vil dominere i det lange løp.

Mange er syke

Omdal mener problemene med utbredelsen av long covid er underkommunisert.

– Det er et betydelig antall mennesker som sliter i dag med sin long covid, som sliter med hjernetåke og utmattelse og som ikke kommer seg tilbake i samfunnet eller i arbeid.

I januar slo en forsker ved Folkehelseinstituttet alarm om økningen i antall sykemeldinger grunnet utmattelse i Norge siden pandemien. Statistiker Richard Aubrey White fant ut at antall legebesøk for utmattelse har økt med over 50 prosent sammenlignet med før pandemien, ifølge NRK.