Sylvi Listhaug: – Cornelias historie er helt grusom

5 months ago 95

Kortversjonen

Sylvi Listhaug vil ha vannkoppvaksine til alle barn i Norge fra 1. januar 2025.
Influensa og vannkopper kan øke risikoen for alvorlige streptokokk A-infeksjoner.
Forslaget om vannkoppvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet legges frem i Stortinget.

Lørdag ble partilederen dypt berørt av Cornelias historie i VG. Tre år gammel ble jenta angrepet av såkalte «kjøttetende» bakterier, og det sto om livet.

– Det var helt grusomt å lese den historien, og takk og lov for at det gikk bra. Det kunne gått skikkelig galt, sier Listhaug.

Alvorlige infeksjoner, forårsaket av en type A-streptokokker, er på fremmarsj blant barn i Norge, ifølge Folkehelseinstituttet.

Når bakteriene har angrepet, teller hver time. Det gikk flere døgn før Cornelia ble behandlet for den dødelige tilstanden.

– Her ble det gjort feilvurderinger som kunne vært fatale, mener Sylvi Listhaug.

Cornelia hadde vannkopper og klødde hull på en prikk, da moren så noe svart i såret.

Det er påvist en sammenheng mellom infeksjoner som influensa og vannkopper og streptokokk A-infeksjoner, ifølge professor Steinar Skrede.

– Jeg mener det er et problem i Norge at vi ikke har sørget for at barna våre er vaksinert mot vannkopper, sier Listhaug, som gjerne ville ha vaksinert alle sine tre barn om hun hadde visst at det var mulig.

En vaksine kan i dag kjøpes for rundt 500 kroner.

– Men det er det ikke alle som har råd til og heller ikke alle som er klar over at er mulig, sier Listhaug.

Pjusk yngstesønn

Det var på en ferie rundt påsketider at Sylvi Listhaug fikk seg en a-ha-opplevelse.

Yngstesønnen Steffen (7) ble syk med vannkopper mens familien befant seg i USA.

– De to første dagene var han ganske pjusk. Av hensyn til ikke å smitte andre på flyet, ble vi værende ni dager ekstra der borte – til han var bra.

USA har hatt vaksine mot vannkopper i barnevaksinasjonsprogrammet siden 1995.

Sønnens møte med vannkopper fikk Listhaug til å gå mer inn i hva barnesykdommen gjør både med barn, voksne og samfunnsøkonomien.

– Det er en del som får dette veldig alvorlig, som Cornelia. I tillegg er det en del barn som får behandlinger som fører til at immunforsvaret er svakt. For disse kan det være farlig å få vannkopper, og det er barn som dør av dette, sier hun.

Med bakgrunn i dette la Sylvi Listhaug frem et forslag i Stortinget 30. mai, sammen med partikollega Bård Hoksrud, helsepolitisk talsmann i partiet og medlem i helse- og omsorgskomiteen.

De vil ha vaksine mot vannkopper inn i barnevaksinasjonsprogrammet.

Og Listhaug mener det haster. Alle barn bør tilbys vaksinen allerede fra 1. januar neste år.

Men bør egentlig alle norske barn vaksineres mot vannkopper?

Det diskuteres i denne artikkelen fra Forskning.no.

Smertefullt og farlig for noen

Selv om vannkopper regnes for å være både smertefullt og plagsomt – og som oftest ufarlig – lister forslagsstillerne opp en del alvorlige følger av barnesykdommen:

Vannkopper kan i sjeldne tilfeller være farlig for barn som ellers er friske.
Alvorlige komplikasjoner kan være hjerneslag, hjernebetennelse og lungebetennelse.
Personer med nedsatt immunforsvar har økt risiko for alvorlige komplikasjoner ved vannkopper, og de kan ikke selv ta vaksinen.
For barn som er syke fra før, kan sykdommen være svært alvorlig. Det blir flere barn som overlever kreftsykdom, gjennomgår nyretransplantasjon eller som går på immundempende medisiner.
Vannkopper kan indirekte være farlig å komme i befatning med for andre. For gravide som ikke har hatt vannkopper selv, kan denne sykdommen føre til komplikasjoner for mor og for barnet.

Det er anbefalt å gi vaksinen i to doser, én ved 12 måneders alder og én ved 18 måneder.

Den kan tilsettes dagens MMR-vaksine mot meslinger, kusma og røde hunder. Da blir dette en MMRV-vaksine, med V for varicella (vannkopper).

Folkehelseinstituttet ser nå på muligheten for å inkludere vaksine mot vannkopper i barnevaksinasjonsprogrammet, en vurdering som trolig blir ferdig i løpet av året.

– En slik metodevurdering tar utgangspunkt i kunnskap om effekt og bivirkninger av vaksinen, hvordan bruk i vaksinasjonsprogram vil kunne påvirke sykdommen her i landet og hvilke økonomiske konsekvenser det vil ha, sier overlege Ingun Heiene Tveteraas ved FHI til NRK.

Helvetesild

Prislappen for vaksinen i Norge er beregnet til ca. 24 millioner kroner per årskull.

– Jeg mener dette burde komme i gang fra neste år. Men det handler om å få finansieringen på plass, og det kan man få til gjennom statsbudsjettet, mener Listhaug.

Vannkopper og helvetesild forårsakes av samme virus; varicella zoster-virus (VZV) i familien herpesviridae.

Vannkoppersmitte kan forårsake reaktivering av viruset og føre til helvetesild.

I 2009 sa Storbritannia nei til å inkludere vaksinen mot vannkopper fordi de fryktet økning av helvetesild blant voksne som hadde hatt vannkopper.

Listhaug og Hoksrud minner om hva helvetesild kan innebære:

En svært smertefull sykdom med utslett som klør og brenner, som kan forårsake alvorlige komplikasjoner, inkludert langvarige nervesmerter.
Kan føre til hjerneslag og syns- og hørselsproblemer.
Personer med helvetesild kan smitte andre med vannkopper (men ikke omvendt), og risikoen øker med alder.
Smertevurdering er særlig utfordrende hos personer med demens, hvor smerte ofte kan bli undervurdert eller feiltolket.

Derfor foreslår de to Frp-politikerne et vaksineprogram mot helvetesild for alle over 50 år fra 1. januar 2025.

Kostnaden ved å tilby vaksinen til alle over 65 år (merk; ikke 50 år) er beregnet til ca. 350 millioner kroner.

I forslaget viser Listhaug og Hoksrud til at den den største samfunnskostnaden forbundet med helvetesild er tapt livskvalitet beregnet til 1, 5 milliarder kroner per år, etterfulgt av samfunnets produksjonstap, 400 millioner kroner, og helsetjenestekostnadene som er 87 millioner.

– Vannkopper hos barn koster også samfunnet ganske mye, ved foreldre som må være mye borte fra jobb, minner Sylvi Listhaug om.

Read Entire Article