Sudan: En overlevende forteller

1 hour ago 2

I den blodige krigen i Sudan, der titalls tusen er drept og 14 millioner er på flukt, brukes nå seksuell vold som våpen i «et svimlende omfang» ifølge FN.

Væpnede militsmedlemmer og soldater, går fra hus til hus, fra telt til telt, ikke bare for å drepe, men for voldta sivile kvinner og menn.

Nå forteller én kvinne som overlevde et slikt angrep sin historie, gjennom en rekke lydmeldinger sendt til VG.

Hør kvinnen fortelle selv:

Kvinnen i 30-årene og familien flyktet fra de dødelige kampene mellom regjeringshæren og RSF-militsen i Sudans hovedstad Khartoum. De hadde søkt tilflukt i et område sørover, i Al-Jezira-regionen, der de trodde de var trygge.

Men de tok feil.

Etter kort tid nærmet kampene seg også der.

– Vi var inne, og plutselig hørte vi skudd og lyden av folk som skrek. Da gikk broren min ut for å se hva som skjedde. Vi hørte skudd igjen, men vi tenkte ikke at det var broren min som ble skutt.

Hun forsøkte å løpe vekk sammen med faren og søsteren hennes, men plutselig kom RSF-soldater inn i huset.

Noen var kledd i sivile klær, andre hadde militæruniform.

Kvinnen forteller at soldatene slo ned faren. Han ble liggende på gulvet.

– Jeg var veldig redd og begynte å skrike, i håp om at noen ville høre meg og komme for å hjelpe oss, sier hun.

Kvinnen som forteller denne historien er livredd for å bli funnet av soldatene som angrep henne og familien. Derfor er hun også anonymisert av sikkerhetshensyn, selvom VG kjenner hennes identitet.

Frykten til tross: Hun vil at verden skal vite hva som nå foregår inne i Sudan og hvordan krigen rammer mennesker som henne. Derfor har hun valgt å snakke.

Inne i huset, etter angrepet hadde startet, kom flere væpnede menn inn døren.

– De slo meg også, og jeg falt. Så tok de søsteren min inn på et rom, men der sto pappa opp for å forsøke å beskytte henne. RSF-soldatene skjøt pappa. Jeg så alt.

Hun kunne høre søsteren skrike inne på rommet, men sier hun ikke kunne hjelpe henne fordi hun selv var bundet fast, og ble slått.

– Vi ble voldtatt i fire timer. De var fire til å begynne med, men så kom tre til. Jeg husker ikke alt fordi jeg var helt utslitt.

Da soldatene var ferdig, og hadde forlatt huset, sier kvinnen at hun kunne høre noen svake lyder fra søsteren i det andre rommet.

– Da jeg endelig kom inn, fant jeg henne med en voldsom blødning. Jeg forsøkte å hjelpe henne, jeg forsøkte å redde livet hennes, men også hun døde.

Faren, broren og søsteren ble drept i angrepet. Nå har den overlevende kvinnen flyktet igjen, og befinner seg i et område som ikke er kontrollert av RSF.

– Det er dette som stort sett skjer hver gang, sier psykologen Sulima Ishaq Sharif til VG over telefon fra Sudan.

Hun er en av Sudans fremste eksperter på seksuell vold i krigen. Hun er også direktør for Sudans Combating Violence against Women Unit. I en årrekke har hun dokumentert omfanget av volden og intervjuet overlevende.

Når Sharif får gjenfortalt historien til kvinnen VG skriver om, kjenner hun igjen fremgangsmåten umiddelbart.

– Det handler ikke om sex, det handler om ymykelse, sier hun.

Fakta

Krigen i Sudan

Hva skjer i Sudan nå?

* I april 2023 brøt det ut kamper mellom Sudans regjeringshær under ledelse av kuppgeneralen Abdel Fattah al-Burhan og RSF-militsen under ledelse av Mohamed Hamdan Dagalo. Krigen har siden april i fjor krevd titusenvis av liv og drevet 14 millioner mennesker på flukt. Rundt 3 millioner har flyktet til naboland som Tsjad, Sør-Sudan, Etiopia og Egypt.

Hvem er RSF?

Rapid Support Forces (RSF) er en paramilitær gruppe, ledet av en tidligere hærgeneral, som nå er i krig med regjeringshæren i Sudan. RSF ble dannet i 2013 med utgangspunkt i Janjaweed-militsen som anklages for å ha begått omfattende krigsforbrytelser i Darfur-regionen på vegne av det daværende regimet i Khartoum.

Hvordan lider sivile?

FN anslår at rundt 24 millioner mennesker i Sudan er avhengige av matvarehjelp utenfra. FN og hjelpeorganisasjoner har i lengre tid advart mot det som kan bli verdens største sultkatastrofe. Begge parter i krigen anklages for å bruke mat som våpen og for å hindre at nok nødhjelp slipper inn.De anklages også for omfattende krigsforbrytelser og etnisk rensing.

Kilde: NTB / FN / Flyktninghjelpen

Sharif sier soldatene bruker voldtekt som våpen og som krigsstrategi, fordi det bryter ned lokalsamfunn, og ødelegger mennesker og familier psykologisk. Slik blir det også enklere å ta over et landområde.

– Overgriperne gjennomfører blant annet angrepene inne i folks hus for å bryte ned den tryggheten mange søker i et hjem, sier hun.

Selv om alle parter i krigen beskyldes for seksuell vold, er det i den pågående krigen særlig RSF-militsen som utfører slike angrep, sier hun.

Hun beskriver soldatenes fremgangsmåte, som ifølge henne skjer i de aller fleste tilfellene:

De seksuelle angrepene skjer ofte inne i hus. Mange kvinner vet at de til en viss grad kan beskytte seg fra krigshandlinger som bomber og kuler, så de holder seg inn, men RSF vet dette og går nå inn i hus.
Soldatene er aldri alene, de kommer i grupper. De anklager menneskene i huset for å støtte regjeringssiden i konflikten.
De leter etter og beslaglegger verdier. Etterpå bruker de vold og velger en eller to kvinner, som de tar med inn på et rom. Der voldtar de dem.
Hvis andre familiemedlemmer er i huset og ber soldatene om å slutte, banker de dem eller dreper dem.
I flere tilfeller filmer angriperne voldtektene og deler handlingene i sosiale medier.

Sharif sier at fordi Sudan er et patriarkalsk samfunn der «menn er ment å beskytte kvinner», så har voldtektene er kynisk tilsiktet effekt.

– Tanken her er at hvis en mann ikke klarer å beskytte sine kvinnelige familiemedlemmer, så er du ikke en mann, sier hun.

Hun sier at også menn blir voldtatt av soldatene, av samme grunn.

– De tar vekk manndommen fra menn. Det ødelegger hele samfunn. Kvinner blir gravide med deres overgripere. Slik vil krigen aldri ende. Hevnlysten vil være for sterk, sier hun.

Den eldste overlevende etter voldtekt som Sharifs organisasjon har registrert er 76 år. Den yngste er seks år.

En ny rapport fra FNs granskningskommisjon for Sudan avdekker det som beskrives som «et sjokkerende omfang» av seksuell vold i landet.

Minst 400 tilfeller er dokumentert av FN, men dette antas å bare være toppen av isfjellet. Sudans «Combating Violence against Women Unit» sier til VG at de har dokumentert 331 tilfeller av voldtekt i krigen, men at «dette kun representerer to prosent av det egentlige omfanget».

En RSF-talsmann sier til BBC at anklagene mot deres militære styrker «er falske og ikke basert på bevis».

Likevel slår FN-rapporten fast:

At det er rimelig grunn til å tro at RSF har begått krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.
At militsen har gjort seg skyldig i voldtekter, gjengvoldtekter, seksuell utnyttelse og bortføringer for seksuelle formål.
Overgrepene har særlig rammet kvinner og jenter i områder kontrollert av RSF.

En av de sentrale hjelpeorganisasjonene i Sudan er den norske Flyktninghjelpen. I forrige uke reiste generalsekretær Jan Egeland inn i noen av de hardest rammede regionene av landet, blant annet Vest-Darfur.

I et intervju med VG bekrefter Egeland utbredelsen av seksuell vold i konflikten. Organisasjonens egne medlemmer er selv blitt ofre:

– Selv mine egne lokale kolleger og deres ektefeller i Sudan har blitt voldtatt av militssoldater, sier han.

Under besøket, fortalte konen til en ansatt, til Egeland: En gjeng soldater hadde omringet dem, bandt ektemannen fast og voldtok henne foran ham.

– Det må bli slutt på straffefriheten. Overgriperne må stillest til ansvar og straffes. Vi kommer ikke til å få tak i alle disse voldsutøverne, som ofte er meninge soldater, men oberstene og generalene må ikke slippe unna. De har begått krigsforbrytelser, sier han.

VG spør Sulima Ishaq Sharif hvorfor det er så viktig å fortsette å dokumentere historiene til overlevende.

– Verden må få se effekten av disse forbrytelsene på kvinner og hele samfunnet, sier hun, og fortsetter:

– De overlevende fortjener at forbrytelsene dokumenteres, slik at ingen glemmer dem. Selv om ikke alle overgriperne vil bli straffet i fremtiden, skal verden i hvert fall aldri glemme ofrene - og jobbe for at disse forbrytelsene mot kvinner ender.

– Hvordan finner du kreftene til å fortsette arbeidet?

– Mange av kvinnene føler skam og skyld for å ha overlevd. Men jeg ser også mye motstandskraft i dem.

Hun avslutter:

– De gikk gjennom noe grusomt, men mange av dem forsøker å komme seg på bena. De gir ikke opp livet.

Read Entire Article