Studie: Mannens kosthold har mye å si for hans kommende barn

4 months ago 46


Forskerne sier at jo sunnere kosthold far hadde, desto lavere var risikoen for at barna ble overvektige eller utviklet livsstilssykdommer, som diabetes. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB)

Forskere har studert sæd fra menn som planlegger å få barn. De finner at framtidige barns helse påvirkes av hva pappa har spist og drukket før unnfangelsen.

Kortversjon:

  • Studier viser at menns kosthold påvirker protein-sammensetningene i sædcellene. Det kan påvirke hvordan barnets helse blir.
  • Sunnere kosthold hos vordende fedre kan senke risikoen for at barna utvikler livsstilssykdommer som fedme og diabetes.
  • Forskning indikerer at fedres kosthold ikke bare påvirker barnets helse ved fødsel, men også barnets vekt og helse gjennom hele livet.
  • Forebyggende helseveiledning for menn som ønsker å bli fedre bør inkludere fokus på kosthold, mener forskerne bak studien.

– Våre resultater tyder på at forebyggende helseveiledning for menn som ønsker å bli fedre, bør få mer oppmerksomhet. Det bør utvikles programmer for dette formålet, spesielt med tanke på kosthold.

Det sier doktor Raffaele Teperino ved forskningssenteret Helmholtz München på deres egne nettsider.

– Dette kan redusere risikoen for sykdommer som fedme og diabetes hos barn, sier Teperino.

Han har ledet prosjektet som omfatter mer enn 3000 familier i LIFE Child-studien i Tyskland. 

I samarbeid med Tysklands senter for diabetesforskning har de sett på menns kosthold i forkant av unnfangelsen. De har funnet en sammenheng med pappas spise- og drikkevaner og helsa til barna deres.

Valgene påvirker genene

Forskningen er nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nature. Forskerne studerte vordende fedres spermier og fant at menns kosthold påvirket dem.

Kostholdet manifesterer seg i blant annet proteinsammensetninger i sædcellene. Disse ulike proteinsammensetningene påvirker hvordan genene, DNA, hos kommende barn kommer til uttrykk.

Forskere har studert spermier hos menn som planlegger å bli fedre og fant at menns kosthold gjenspeiles i proteinsammensetninger i sædcellene. Ulike proteinsammensetningene påvirker genene, DNA, hos kommende barn. (Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB)

Atferd og miljø kan påvirke hvordan genene dine fungerer gjennom noe som kalles epigenetikk. Kort forklart kan ikke arvestoffet DNA endres, men gener kan «skrus av og på». 

For eksempel kan faktorer, som fars kosthold, blokkere gener som beskytter mot eller disponerer for ulike lidelser.

Forskerne sier at jo sunnere kosthold far hadde, desto lavere var risikoen for at barna ble overvektige eller utviklet livsstilssykdommer, som diabetes.

Analysene, i kombinasjon med bekreftende forskning på musefedre, viser også at om far er overvektig, påvirker det avkommets vekt gjennom livet. Det skjer uavhengig av mors vekt, andre miljøfaktorer eller mors og fars DNA.

Norge på samme spor

I samarbeid med kolleger i Danmark skal de norske forskerne fra Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) se på sædkvalitet og hvordan den påvirkes av livsstil hos 5000 menn over 18 år. Disse har vært fulgt fra mødrene var gravide og gjennom hele oppveksten.

– Funnene fra Tyskland viser at fedrenes helse og valg er svært viktig for barna, også før unnfangelse. Fra august starter vi opp undersøkelsen på unge menns helse og fruktbarhet, i tråd med tilsvarende undersøkelse om unge kvinner som allerede pågår, sier prosjektleder Siri Eldevik Håberg i MoBa til NTB.

Da MoBa startet opp for 25 år siden var ikke fedrenes helse inkludert i studien, men de ble invitert med ganske raskt. Nå er MoBa blitt en av verdens største helseundersøkelser, der 114.000 barn, 95.000 mødre og 75.000 fedre deltar. 

At både fedre og mødre deltar i en så stor studie, er helt unikt ifølge Håberg.

– Nærmest all tidligere svangerskapsforskning har tidligere tatt for seg mors kosthold og livsstil, og ofte er det blitt slik at «mor får skylda for alt» når det gjelder utvikling og helse hos barn. Fedrenes rolle har vært for lite studert, men det kan og skal vi gjøre noe med, sier Håberg.

Få med deg ny helseforskning:

Read Entire Article