Strandsonedommen fra Bergen kommer opp i Høyesterett

Kommunenes kamp mot ulovlige tiltak i strandsonen har vært en betent juridisk og politisk sak i mange år. Bergen kommune er én av mange kommuner som har lagt store ressurser i å kartlegge og følge opp inngrep på private tomter, for å beskytte natur og fri ferdsel.

Bergens undersøkelse fant potensielt ulovlige forhold på rundt halvparten av 2800 undersøkte eiendommer. Én av disse rundt 1400 sakene blir nå en prinsippsak, som kan få stor betydning for en lang rekke tilsvarende kartlegginger langs norskekysten, både på Vestlandet, Sørlandet og i Oslofjorden.

Mange gamle saker

Konkret handler det om en 74 kvm stor brygge fra 70-tallet, som kommunen mener skulle vært byggemeldt. Nåværende eier, som kjøpte eiendommen tidlig på 2000-tallet, har fått pålegg om riving og varsel om tvangsmulkt.

Gulating lagmannsrett kom i april til at kommunens vedtak var ugyldig, ettersom bryggen ikke kunne karakteriseres som en «varig konstruksjon» etter byggeloven fra 1965, som gjaldt den gangen. Dette er en konklusjon som kan være avgjørende for svært mange inngrep som ble gjort på 70- og tidlig 80-tall, frem til loven ble endret i 1986.

Lagmannsretten viste i dommen til at Grunnlovens legalitetsprinsipp setter begrensinger for utvidende og analogisk tolkning, og mener 74 kvm brygge på betongpåler ikke faller inn under formuleringen «varig konstruksjon», paragrafen lest i sammenheng.

– Nyttig avklaring

Kommunaldepartementet anket dommen i juni, og nå har Høyesteretts ankeutvalg besluttet at spørsmålet skal avgjøres i avdeling.

– Lagmannsretten mente at kaien i Hjellestadvegen falt helt utenfor bygningsloven da den ble oppført. Staten mener lagmannsretten her grep feil. Heller ikke på 1970-tallet var en slik betydelig konstruksjon noe grunneieren kunne sette opp fritt, uten hensyn til bygningsloven. Staten er fornøyd med at saken nå skal prøves for Høyesterett. Det vil kunne gi en nyttig avklaring, som kan være av verdi for flere kommuner, sier Erlend Baldersheim fra Regjeringsadvokaten. 

Grunneierne har vært representert av Ingrid Sævold Moe fra Harris, og har så langt vunnet frem i både tingretten og lagmannsretten.

– Vi mener lagmannsrettens dom er grundig og riktig, sa Moe til Rett24 i kjølvannet av lagmannsrettsavgjørelsen.

Ulike begrunnelser

De to underinstansene kom til samme konklusjon, men på forskjellig grunnlag. Tingretten mente, i motsetning til lagmannsretten, at bryggen er en «varig konstruksjon» i lovens forstand. Slik sett var den ulovlig oppført, dersom det ikke var sendt byggemelding.

Tingretten mente imidlertid at etterretteligheten i kommunens arkiver fra 70-tallet var så svak, at man ikke kunne legge til grunn som sannsynliggjort at den daværende eieren ikke hadde sendt byggemelding. Dermed var det heller ikke sannsynliggjort at bryggen var ulovlig oppført.

Lagmannsretten trengte ikke ta stilling til sannsynligheten for at det var sendt byggemelding, ettersom den la til grunn bryggen ikke var en «varig konstruksjon», men la samtidig til:

«Lagmannsretten har ved vurderingen lagt vekt på at hensynet til klarhet og forutsigbarhet for borgerne tilsier at det bør vises en viss varsomhet med å konstatere ulovlighet etter så lang tid når rettstilstanden på oppføringstidspunktet var såpass uklar, fokuset på vern av strandsonen ikke var den samme som i dag, det ikke var noen klar og entydig rettstilstand på nasjonalt nivå og de lokale myndighetene ikke anså at det forelå meldeplikt for denne typen brygger».

Gulatings dom finner du her.