Sør-Europa må forberede seg på skogbrann i sommer, mens Norge får regn

4 months ago 66

Mai 2024 var den varmeste mai måned noen gang, ifølge data fra Copernicus Climate Change Service. I Hellas har skogbrannsesongen allerede startet. Hva forventer NILUs skogbranneksperter at sommeren vil bringe for Europa – og Norge?

Sommeren i fjor var den varmeste registrert hittil, med rekordtemperaturer, flom og skogbranner i overflod. Klimaendringene fører til høyere temperaturer og tørrere forhold, og igjen til at skogbrannsesongen starter tidligere og slutter senere.

Sørøst-Europa i faresonen, regn i Norge

Johannes Kaiser forteller om økt risiko for skogbranner sør i Europa.

– Ifølge sesongprognosen fra EFFIS vil Balkan, Hellas og Sør-Frankrike sannsynligvis få en varm sommer med relativt lite nedbør. Basert på det vil jeg si at det er økt risiko for skogbranner i det vi kan kalle de «klassiske områdene» i Sørøst-Europa og Frankrike, sier seniorforsker Johannes Kaiser fra NILUs avdeling for atmosfære og klima.

EFFIS er det europeiske skogbrann-informasjonssystemet. Det består av eksperter som jobber med å vurdere skogbrannfare, kartlegge brente områder og gi anbefalinger for bedret skogbrannforebygging i Europa og middelhavsregionen. Siden 2015 har EFFIS vært en del av EUs Copernicus-program.

Den samme prognosen viser at Skandinavia vil få en del regn.

– Det er dårlige nyheter for de som planlegger å tilbringe sommeren i Norge, men det betyr at risikoen for skogbranner er mye mindre her.

Det sier Kaisers kollega, seniorforsker Nikolaos Evangeliou.

Tørke og død skog

Når den globale temperaturen stiger, blir også jordens vannsyklus påvirket. Et varmere klima fører til at mer vann fordamper. En varmere atmosfære er også i stand til å holde på mer vann. Det gjør at vi får mer nedbør og overvann. Slike endringer fører til at våte områder blir våtere og tørre områder blir tørrere.

Nikolaos Evangeliou har dårlige nyheter om sommerværet, men til gjengjeld er det mindre risiko for skogbrann.

Mer tørke får skog til å dø og brenne lettere. Den lave luftfuktigheten fører også til økt brannrisiko i områder med mye kratt og tørt løv på skogbunnen. Det er det forskerne omtaler som «biomasse-/drivstofftilgjengelighet».

– I flere land i Europa er det store boreale skoger hvor slikt brennbart materiale aldri har blitt fjernet. Det skaper en veldig tett trebestand. Hvis du ikke fjerner dødt trevirke og løv, og legger tørke til i ligningen, kan slike regioner bli mer sårbare for branner over tid, forklarer Evangeliou.

Forebyggende tiltak

For å forebygge skogbrann, er det avgjørende å fjerne biomassen, det vil si det døde virket. I noen områder gjøres såkalt forebyggende avbrenning. De tenner kontrollerte branner i skogen for å redusere mengden brennbart materiale på bakken. Hvis en brann da skulle oppstå, sprer den seg ikke så raskt, den blir ikke så intens, og den er lettere å håndtere.

Et annet middel for å hindre eller forsinke spredning av skogbranner, er såkalte branngater. Dette er brede strekninger med snauhogd eller pløyd land som hindrer brannen i å hoppe fra ett sted til et annet. Denne praksisen er ganske vanlig i både Hellas og Tyskland, der de to forskerne opprinnelig kommer fra.

– Min families landsted i Hellas ble tatt av skogbranner i både 1992 og 1996. Etter det har myndighetene ryddet skogbunnen for biomasse hvert eneste år, og siden har vi ikke hatt noen problemer. Det viser at det er mulig å redusere risikoen for skogbrann med relativt enkle midler, så lenge det settes av penger til det, sier Evangeliou.

EFFIS’ langsiktige sesongprognose for temperatur- og nedbørsavvik. Rødt signaliserer varmere temperaturer i figurene til venstre og mindre regn i figurene til høyre. Ifølge prognosen kommer juli og august 2024 til å bli varme i hele Europa, spesielt i sørøst – som ventet. Prognosen oppdateres stadig, denne er lastet ned 3. juli 2024.

Risikofaktorer for skogbrann

Ikke alle regioner brenner like bra. For å vurdere skogbrannrisiko, må flere faktorer tas i betraktning. Enkelte typer trær, for eksempel, brenner bedre enn andre.

Furutrær brenner godt, og dem er det mange av i områder kjent for store skogbranner – som Hellas og Sør-Frankrike mellom Bordeaux og Atlanterhavet. Portugal har dessuten store eukalyptusplantasjer, som dyrkes for å levere råmateriale til papir- og papirmasseindustrien. Denne arten brenner også lett, ifølge Johannes Kaiser.

– Både furu og eukalyptus inneholder mye olje. Eukalyptusbladene og -barken er også svært brannfarlige. Når brennende strimler av eukalyptusbark løsner fra stammene, kan de blåse med vinden og spre flammene ytterligere. I tillegg bruker eukalyptus også mye vann, så de tørker ut bakken, sier han.

Spiller det noen rolle om det brenner?

Når forskerne gjør en skogbrannrisiko-vurdering, spiller mange faktorer inn. Meteorologi er én ting – hvor mye tilgjengelig drivstoff det er, er en annen. Så kommer sårbarheten.

– Når vi snakker om hvor mye skade en brann gjør, snakker vi egentlig om hva slags verdier som står i fare og om det spiller noen rolle om det brenner eller ikke. Kan mennesker bli skadet? Vil noe av økonomisk verdi bli ødelagt? Hvis skogbranner når bebodde områder, er både mennesker og eiendom i fare, sier Kaiser.

Ulike områder kan variere mye med hensyn til hvor sårbare de er. Forskere skiller også mellom økologisk og økonomisk sårbarhet.

I EFFIS’ brannrisiko-verktøy bruker Evangeliou de nordiske landene som eksempel. Når han velger å vise «økonomisk sårbarhet», ligger Norden i den lave enden av skalaen.

– Verktøyet tar hensyn til kostnader forbundet med vegetasjonsrestaurering av skog- og jordbruksområder. Her i nord er det svært store områder med lite jordbruksaktivitet sammenlignet med resten av Europa, sier han.

Når han derimot velger å se på «økologisk sårbarhet», viser kartet Norge, Sverige og Finland som svært sårbare.

Dette er på grunn av de enorme skogene: Hvis du brenner ned et norsk grandekket landskap, tar det flere hundre år før det vokser tilbake. Til sammenlikning vil et middelhavslandskap dekket av kratt og buskvekster være tilbake på normalen bare noen år senere.

I EFFIS’ brannrisiko-verktøy kan du få en oversikt over økonomisk og økologisk sårbarhet, vist på en skala fra lys gul (mindre sårbar) til mørk lilla (svært sårbar). Som vist her, er Skandinavia og Finland ganske økologisk sårbare.

Klimaendringer og skogbrann: Et lukket kretsløp

Forholdet mellom klimaendringer og hyppigere skogbranner er et lukket kretsløp. Svært enkelt forklart starter du med de ekstreme temperaturene vi har nå. De bidrar til at skogen tørker ut, som igjen fører til et større antall skogbranner.

Disse brannene slipper partikler og forurensninger ut i atmosfæren, der de transporteres. Noe havner i Arktis. Partiklene legger seg på snø og is. Det gjør overflaten mørkere og reduserer albedoen, det vil si evnen til å reflektere varme.

Dermed smelter iskappene raskere, noe som igjen bidrar til klimaendringer, som fører til enda høyere temperaturer – og så videre.

Mer komplisert

I virkeligheten er det mye mer komplisert. Røyk fra branner kan for eksempel også bidra til å kjøle ned atmosfæren.

I tillegg gjør smeltingen av store iskapper at saltholdigheten i deler av havet synker. Dette kan potensielt påvirke havstrømmene, noe som igjen kan endre den globale fordelingen av varme og værmønstre.

Mindre is kan også eksponere mer permafrost. Det kan igjen føre til høyere utslipp av metan, noe som betyr mer global oppvarming og flere branner.

En tilleggsbekymring er de ekstreme skogbrannene, som er store nok og varme nok til å påvirke det økologiske systemet. Når den naturlige syklusen forstyrres, risikerer du at den bidrar til å endre økosystemet og landdekket.

Naturlig at de brenner

– Det er naturlig at boreale skoger som vi har her i Skandinavia, Russland og Canada, brenner. I sin naturlige tilstand har de en gjentakelsessyklus på noen hundre år.

– La oss si at et gitt skogområde brenner ned hvert trehundrede år. Hvis skogbrannene blir hyppigere, kanskje hvert trettiende år i stedet, har ikke skogen tid til å gro opp igjen og gå tilbake til sin opprinnelige tilstand. Brannene setter fart på hvordan landdekket endres når skogene brenner ned. Det betyr igjen mindre karbonopptak, og dermed mer klimaendringer, sier Kaiser.