Soppinfeksjonen spiser opp ansiktet. Kan 3D-printing være til hjelp?

5 months ago 53


Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

3D-printede implantater til ansikt og munnhule utviklet for pasienter rammet av soppinfeksjonen mukormykose. (Foto: Indian Institute of Technology, Madras / ZorioX Innovation Labs)

Norske og indiske forskere har funnet en måte å 3D-printe skreddersydde nye ansiktsdeler til pasienter som har mistet deler av ansikt og munnhule.

Både alvorlige ulykker og sykdommer kan gi behov for implantater eller proteser i ansiktet.

I India ga covid en oppblomstring av soppinfeksjonen mukormykose. Den angriper ansiktsvevet og kan gi tap av øyne, nese, munn og til og med hele ansiktet.

Hittil har det vært vanlig å støpe implantater og proteser til ansikt og munnhule etter maler. Deretter har de blitt tilpasset pasienten.

Nå har forskere fra Universitetet i Stavanger (UiS) og et universitet i Chennai i India, 3D-printet implantater til ansikt basert på skanning av pasientens ansikt. 

Dermed passer de perfekt til den enkelte.

– Det bedrer ikke bare det estetiske resultatet. Det gir også en mer effektiv kirurgisk prosess. 

Det forteller forsker Murugaiyan Amirthalingam ved Indian Institute of Technology Madras. Det er han som leder prosjektet i India.

Murugaiyan Amirthalingam med 3D-printeren som brukes til å produsere implantatene til ansikt og munnhule. (Foto: UiS)

Mye raskere rekonvalesens

Tidligere måtte pasientene gjennom flere operasjoner for å få rekonstruert ansiktet. Det ble etterfulgt av en lang periode i rekonvalesent. Nå kan hele rekonstruksjonen gjøres med bare én operasjon.

– Det er den praktiske anvendelsen som gjør dette forskningsprosjektet unikt, sier Amirthalingam.

En 3D-printer, titan i pulverform og gass er alt som trengs for å produsere implantatene.

Denne metoden reduserer også prisen:

– Det innebar både mindre bruk av råmateriale og en enklere produksjon da vi fant en måte å 3D-printe implantatene og protesene som tidligere ble støpt på. 

Det forklarer prosjektleder Mona W. Minde ved UiS.

– Når vi i tillegg kan hjelpe hardt rammede pasienter, er vi veldig godt fornøyd med resultatene i prosjektet, legger hun til.

Modell som viser hodeskalle med manglende ansiktsdeler før og etter innsetting av implantat. (Foto: UiS)

Stort problem

Offisielt 55.000 er mennesker rammet av mukormykose i India. Uoffisielt er tallet 175.000.

Hittil har nærmere 500 pasienter fått rekonstruert ansiktet gjennom prosjektet.

Utviklingen av implantatene har skjedd i tett samarbeid med kirurger ved sykehusene i Chennai-regionen i India.

Tverrfaglig samarbeid ga resultater

– Dette er et veldig godt eksempel på hvordan ingeniører og kirurger kan samarbeide. Gjennom vårt prosjekt har legene ved sykehusene i Chennai fått nye hjelpemidler. Det gjør hverdagen deres enklere, og hardt rammede pasienter får et nytt liv, sier Minde.

Pasientene som er operert så langt, har hatt god rekonvalesens. Implantatene fungerer godt, forteller den indiske prosjektlederen:

– Det er fantastisk å se hvilken effekt forskningen vår har fått på folks liv og livskvalitet, sier Amirthalingam.

Forsker-samling i Stavanger. Fra venstre Vidar Hansen (UiS), Murugaiyan Amirthalingam (Indian Institute of Technology), Mona Minde (UiS) og Wakshum Tucho (UiS). (Foto: UiS)

Overføringsverdi

Mona W. Minde sier forskningsprosjektet også har overføringsverdi til andre områder enn medisinen:

– I mange situasjoner kan det være gunstig å raskt kunne skaffe spesialtilpassede metalliske deler, sier hun. 

– I tillegg til fordelen med spesialtilpassede og billigere produkter reduserer 3D-printing også behovet for å oppbevare deler på lager over lengre tid, påpeker hun.

Om prosjektet

Prosjektet er et samarbeid mellom Universitetet i Stavanger (UiS) og Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer i Norge, Indian Institute of Technology Madras (IITM) og Advanced Research Centre for Powder Metallurgy and New Materials i India.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Click to add text

Read Entire Article