Somalias president mener koranskoler er trygge for norske barn: - Kan sende dem

5 months ago 146

Kortversjonen

Somalias president Hassan Sheikh Mohamud mener landets koranskoler nå er trygge.
Presidenten understreker viktigheten av at landet har fått plass i FNs sikkerhetsråd.
Han diskuterer også landets utfordringer med ekstrem tørke, krig og kvinners omskjæring.

– Da var jeg ung på 60-tallet gikk jeg på koranskole. Da var koranskole organisert tradisjonelt. Nå gjør vi det formelt, gjennom å implementere det i det offentlige skolesystemet. Slik kan vi regulere det.

Hassan Sheikh Mohamud (68) er den første somaliske presidenten som er på offisielt besøk i Norge.

I dette intervjuet forteller han om:

Hva han syns om at norsk-somaliske barn blir sendt på koranskole i Somalia
Hvordan han ser på Russland/Ukraina- og Midtøsten-krigen
Hvordan ekstrem tørke og klimaendringer truer landet hans
Hvordan kampen mot omskjæring av kvinner går

Ifølge tall fra 2022 bor det 28 000 somaliere i Norge. Norske barn av somaliske foreldre kommer i tillegg.

De fleste er muslimer, og noen foreldre ønsker å sende barna sine på koranskole i hjemlandet.

– De kan sende dem

Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) uttalte i 2019, da han var stortingsrepresentant, at han ønsket å bøtelegge eller kutte barnetrygd til foreldre som sender barna på slike skoler i utlandet.

President Mohamud sier han selv gikk på koranskole da han var barn. Han innrømmer samtidig at det har vært problemer med skolene.

– Problemet var at det ikke var systemer eller reguleringer på koranskolen, og noen av lærerne slo barna. Vi unngår det nå, fordi de er regulert gjennom det offentlige skolesystemet.

– Hva lærer de på skolene?

– De lærer hvordan de skal oppføre seg, gjøre gode ting, hvordan man skal gjøre rent og hvordan man skal hilse på og respektere eldre. Slike ting.

Ifølge rapporter fra spesialutsendingen for integrering i Kenya, som NRK fikk tilgang til tidligere i år, ber stadig flere norsk-somaliske barn om hjelp etter at foreldrene har sendt dem på det som beskrives som «brutale» koranskoler i Somalia.

På spørsmål om det norsk-somaliske foreldre trygt kan sende barna sine til koranskoler i Somalia, svarer presidenten følgende:

– De kan sende dem. Koranskolene er en voldsomt stor institusjon, så det kan være hendelser her og der med vold, men det er ikke vanlig.

Krig og konflikt i mange tiår

I starten av juni ble det kjent at Somalia får en plass i FNs sikkerhetsråd de neste to årene.

– Vi er der av to hovedgrunner. Vi skal være med å opprettholde folkeretten. Hele tiden, alltid. Det er folkeretten som har forsvart Somalia de siste tiårene. Det andre er at Somalia skal representere Afrika som ett av tre land, og vil forsvare kontinentets interesser. Det handler for eksempel om Free Trade Africa.

Selv står Somalia i en svært ustabil situasjon med nabolandet Etiopia, etter at landet inngikk en avtale om kommersiell adgang til Somaliland sine havner langs Somalilands kystlinje.

Samtidig har Somalia, som er et av verdens fattigste land, vært herjet av krig og konflikt siden 80-tallet. I nesten tyve år har også terroristgruppen al-Shabaab utgjort en trussel. Gruppen har blant annet forbindelser til al-Qaida.

Mohamud tror Somalias lange erfaring med konflikt- og krigshåndtering vil være en fordel når de nå skal sitte i sikkerhetsrådet.

På spørsmål om hvordan han mener Russland/Ukraina- og Israel/Gaza-krigen burde løses, gjentar presidenten at han alltid vil være på side med folkeretten.

– Det gjelder uansett hvor store og sterke et land er. Dette gjelder for Gaza, hvor vi ser svært alvorlige brudd på folkeretten som vi må beskytte dem fra.

Dette er spørsmål presidenten er med å diskutere under sitt norgesbesøk. Han er invitert til å være en av hovedtalerne under fredskonferansen Oslo Forum, hvor utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) er vertskap.

Inntekter fra familier i utlandet faller

For somaliere som er bosatt utenfor landet, er det vanlig å sende penger hjem til familien, gjerne gjennom hawala-systemet.

– Hvor viktig er disse bidragene til Somalia?

– Veldig, veldig viktige. Diasporaen har sendt pengeoverføringer, og det har vært ryggraden til den somaliske økonomien like mye som det har vært viktig for levebrødet til folk.

Han mener derimot det blir mindre av dette med årene.

– Den første generasjonen som kom til Europa fra Somalia, de er fortsatt tilknyttet Somalia. Men generasjonene som er født her i Europa, de er ikke like tilknyttet landet. Så de skjønner kanskje ikke hvorfor de skal sende penger dit. Derfor synker pengeoverførslene gradvis.

– Ikke så lett å håndheve

Kjønnslemlestelse, eller kvinnelig omskjæring, er utbredt i Somalia. I en befolkningsundersøkelse fra 2020 rapporterte 99 prosent av somaliske kvinner mellom 15 og 49 år at de var omskåret.

– Hva gjør dere for å bekjempe dette?

– Vel, vi har forbudt det. Det er ikke lovlig i Somalia lenger, det er ulovlig. Men å håndheve det i for eksempel landsbyer og stammeområder, er kanskje ikke så lett akkurat nå. Men i byene har det blitt avskaffet.

– Det er ikke lov, men det skjer?

– Det skjer på avsidesliggende steder. Men det har gått betydelig ned nå, spesielt i byområdene.

Kjønnslemlestelse av kvinner

Det finnes flere typer kvinnelig omskjæring. En av dem er faraoisk omskjæring. Det regnes som den mest omfattende typen. Det innebærer lukking av det kvinnelige kjønnsorganet, og at indre eller ytre kjønnslepper sys sammen.

Ifølge WHO finnes det ingen helsefordeler ved kvinnelig omskjæring, kun harme. Det kan blant annet føre til sterk smerte, store blødninger, vaginale problemer og psykiske problemer.

WHO sine tall viser at mer enn 230 millioner jenter og kvinner som lever i dag har blitt omskåret.

Kvinnelig omskjæring er regnet som et brudd på jenters og kvinners menneskerettigheter.

Fire år med tørke. Så kom El Niño

En annen stor utfordring for Somalia er klimaendringene. Landet er et av verdens mest utsatte for klimaendringene.

– Klimaendringene påvirker Somalia «big time». Nå har vi hatt fire år på rad med tørke, og det femte året fikk vi El Niño, og flom som ødela det som var igjen.

– De fattige har mistet husdyrene sine og det de lever av. På landsbygda er mange nomader. De blir fordrevet til tettstedene og byene, og har ingenting å gå tilbake til.