Slik har VG dekket krigen i Midtøsten

5 months ago 40

«Selv om nettsiden deres ikke bærer preg av det, pågår folkemordet i Gaza for fullt!»

Slik starter kjedebrevet som flere ganger daglig sendes til VG og andre redaksjoner i Norge. Krigen mellom Israel og Hamas har pågått i åtte måneder, og kritikken av medienes dekning har tidvis vært høylytt.

VG er landets største nyhetsmedium og vår journalistikk skal være gjenstand for offentlig ordskifte. Vi setter pris på kritikk. Den gjør oss bedre. Men skal debatten være konstruktiv, må den være faktabasert. En av VGs kjerneverdier er åpenhet. Denne teksten er et forsøk på å være transparente om krigsdekningen så langt.

Det er ikke overraskende at det er sterke og delte meninger om journalistikken i en så betent sak som krigen i Gaza. VG får kritikk fra ulikt hold. Mange mener vi ikke i tilstrekkelig grad får frem konsekvensene for sivile palestinere. Enkelte etterlyser en større forståelse for israelernes behov for å forsvare seg etter terrorangrepet 7. oktober i fjor. Og noen mener at krigen ikke preger VGs nettsider. Det siste er feil.

Dekningen har vært massiv. Siden oktober har vi prioritert konflikten svært høyt. Den eneste saken vi har prioritert høyere de siste to årene, er krigen i Ukraina.

Siden nyttår har VG publisert i snitt mellom tre og fire saker om konflikten hver eneste dag. Det er mange artikler. Ofte har nyheter om krigen ligget høyt på forsiden, og ofte vært det første leserne har våknet til om morgenen.

Vi har gjort denne prioriteringen til tross for at lesertallene ikke er særlig høye.

Tidvis er de rett og slett lave.

Slike prioriteringer gjør vi hele tiden. VG hadde sett veldig annerledes ut om vi styrte bare etter klikk.

Men det er slående hvordan VGs lesertall står i kontrast til engasjementet vi kan se i sosiale medier.

Hvorfor er det slik? Vi vet selvsagt ikke, men her er noen hypoteser.

VG treffer bredt. Hver dag er to millioner nordmenn innom VG. Forsiden vår er en god temperaturmåler for hva folk er opptatt av.

Selv om engasjementet for Gaza er sterkt i mange grupper, tyder våre lesertall på at interessen generelt er langt lavere og synkende.

Vi vet også at en del lesere synes det kan bli for mye negative nyheter. Det kan spille inn. Det kan bli for dystert når krigen pågår så lenge. Vi vet at mange aktivt unngår nyheter innimellom, og en viktig grunn er at dårlige nyheter er tungt å ta inn.

Når vi sammenligner interessen for krigen i Gaza med krigen i Ukraina, er det stor forskjell: Flere vil lese om sistnevnte. Det gir også mening. Ukraina er nærmere oss og påvirker Norge mer direkte.

Det kan også være at vi ikke alltid er gode nok til å dra leserne inn i sakene. Noen ganger lykkes vi med å få høye lesertall. Det skjer ved store hendelser, som Irans angrep på Israel og da teltleiren i Rafah tok fyr som følge av et israelsk angrep.

Også de nære sakene, som for eksempel en reportasje fra Vestbredden om en 15-åring som ble skutt, hadde høye lesertall.

Vi tror også at en påtvunget avstand gjør noe med journalistikken vår. Det er et problem at internasjonale journalister ikke kommer inn i Gaza eller i de russisk-okkuperte områdene i Ukraina. Det gjør noe med våre forutsetninger for å fortelle om krigens konsekvenser.

Det kan også tenkes vi skriver for mange saker. Med det mener vi ikke at vi bør nedprioritere vår rapportering om krigen, men at omfanget rett og slett kan bli for stort noen ganger. Vi vet av erfaring at overdekning kan føre til lesere blir så overveldet at de melder seg ut.

Men selvsagt er dekningen langt mer enn lesertall. Har vi vinklet sakene rett? Har vi hatt riktige perspektiver? Hatt god nok bredde i kilder? Vi har ikke alltid truffet planken, og har stadig diskusjoner om det internt.

I en så massiv og langvarig dekning som det her er snakk om, er det også vanskelig å få overblikket. Å radbrekke enkeltsaker er lett, å ha en formening om helheten er vanskelig.

For å få et bedre verktøy til nettopp det, jobber vi for å utvikle en metode der vi bruker kunstig intelligens til å analysere vår egen journalistikk. AI er egnet til nettopp det, å analysere tekst. Håpet er at vi finner en metode som kan hjelpe oss også i andre saker.

Dette er ikke forskning, og metoden er ikke ferdig utviklet. Analysen gir ingen fasit eller objektiv sannhet, og den er nødvendigvis overfladisk. AI har også sine begrensninger.

Men den er et utgangspunkt for refleksjon og diskusjon. Særlig i saker vi prioriterer høyt over lang tid mener vi dette er nyttig.

Analysen vi har gjort viser dette:

En overvekt av sakene vi har publisert siden oktober i fjor hverken har et klart palestinsk eller israelsk perspektiv.
Langt flere saker har et hovedsakelig palestinsk enn et israelsk perspektiv. 38 prosent av VGs dekning har hatt et palestinsk perspektiv.
Selv om det palestinske har vært mest fremtredende, har det israelske perspektivet hele tiden vært til stede i dekningen vår. 15 prosent av artiklene har et dominerende israelsk perspektiv.
Når vi ser på meningsstoffet, altså kommentarer, ledere og leserinnlegg, er tendensen det samme. Men som sjangeren også tilsier, er det færre saker uten et klart perspektiv .
Det er dessuten mindre forskjell i meningsjournalistikken når det gjelder antall saker med et hovedsakelig palestinsk (41 prosent) og et israelsk (24 prosent) perspektiv.

Samme analyse har vi gjort for dekningen av krigen i Ukraina, og forskjellen er stor. Dekningen vår av krigen i Midtøsten er mer sammensatt enn det som er tilfellet når det gjelder Ukraina-krigen: Der er det en stor overvekt av saker med et ukrainsk perspektiv. Det russiske perspektivet er knapt til stede.

Slik har vi undersøkt vår dekning

VG har brukt kunstig intelligens til analysere 1009 nyhetssaker om Israel og Gaza publisert mellom oktober 2023 og juni 2024.

Oppgaven var å vurdere hvorvidt hovedperspektivet i hver sak er enten «israelsk», «palestinsk» eller «nøytralt». Med hovedperspektiv menes hvilken side som blir gitt mest plass og vekt i saken.

Artiklene ble analysert av fire ulike maskinlæringmodeller som er trent til å forstå språk. Der modellene er uenige, har vi brukt perspektivet som flertallet valgte.

Modellene ble instruert til å vurdere blant annet følgende momenter i hver sak:

Språk og tone

Er det brukt ladet språk som favoriserer én side i konflikten?
Er det adjektiv eller adverb som fremmer et bestemt perspektiv?
Er tonen nøytral, eller viser den sympati med en bestemt part?

Kildebredde

Er kilder fra begge sider inkludert og gitt lik vekt?
Støtter artikkelen seg på en enkelt kilde, eller får den med flere synspunkter?
Er de siterte kildene troverdige og anerkjente?

Kontekst

Gir artikkelen historisk kontekst som hjelper leserne å forstå konflikten?
Er det noen indikasjon på et selektivt utvalg eller utelatelse av relevant informasjon?

For å kvalitetssikre analysen, har vi også gjort en manuell gjennomgang av 60 saker som ble valgt ut tilfeldig. Observerte avvik ble brukt til å velge den kombinasjonen av maskinlæringsmodeller som ga best samsvar med den manuelle gjennomgangen. Dette ga et resultat på over 80 % samsvar.

Oppgaven er vanskelig, også for mennesker. Det finnes et mangfold av perspektiver både i Israel og Palestina, og ingen perspektiv kan fullt ut kalles «nøytrale». Ved å tvinge sakene inn i én av tre kategorier, forenkler vi en kompleks virkelighet. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet.

VG ønsker å være transparente og ønsker debatt om metoden velkommen. Les mer om hvordan vi har jobbet.

Hvilke slutninger trekker vi av dette?

Det er ikke så rart at mange saker har et overveiende palestinsk perspektiv. Det er en bevisst prioritering at vi har fokusert på konsekvensene krigen har på de sivile. Det er i Gaza krigen har rammet hardest.

Det er ikke nødvendigvis et mål at alle saker skal ha kilder fra alle parter i konflikten. Men over tid må kildebredden være god. Vi tror den kunne vært bedre.

En refleksjon er at vi kunne hatt flere saker som gir innblikk i hva som skjer i Israel, der blant annet spenningen mellom den høyreekstreme regjeringen og store deler av befolkningen er voldsom. Det finnes tross alt ikke ett israelsk perspektiv på krigen og Netanyahus krigføring.

Vi har et ønske om å stadig bli bedre. Det er ikke vårt mål at alle skal være fornøyde med VGs dekning. I en så komplisert og betent sak som denne krigen, er kritikk uunngåelig. Men mediene spiller en viktig rolle under krig. Publikum er avhengige av oss for å få faktasikret informasjon.

Det er bra at journalistikken vår diskuteres, og vi ønsker å være så åpne som mulig om hvordan vi jobber for å treffe planken stadig bedre.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article