Slik forbereder Tyskland seg på eventuell storkrig i Europa

Onsdag godkjente den tyske regjeringen en ny beredskapsplan for krisetider. Den skisserer tiltakene landet vil ta dersom det skulle bli krig på kontinentet i løpet av de neste årene.

Det kan blant annet bety obligatorisk verneplikt – noe Tyskland avskaffet i 2011.

Det er den økte trusselsituasjonen fra Russland som er årsaken, sier innenriksminister Nancy Faeser i en pressemelding.

– Som følge av russisk aggresjon har vi en fullstendig endret sikkerhetssituasjon i Europa.

Nyheten kom dagen etter at det ble full enighet om Norges nye forsvarsplan.

Den nye tyske beredskapsplanen skal erstatte de tidligere retningslinjene fra 1989 – samme år som Berlinmuren falt.

Vil påvirke befolkningen

Faeser sier det er viktig at sivilt forsvar styrkes. Regjeringen vil for eksempel omgjøre T-banestasjoner og underjordiske garasjer til provisoriske bomberom og utvikle nye varslingssystemer.

Det kan også innføres rasjonering av mat, og det planlegges for hemmelige nødreserver med korn og mat med lang holdbarhet for å holde befolkningen forsynt.

– Det overordnede forsvaret av Tyskland er en oppgave som vi alle må bidra til, statlige og sivile institusjoner så vel som hver og en av oss, uttaler forsvarsminister Boris Pistorious.

Krigstiltakene inkluderer også at innbyggere over 18 år kan bli tvunget ut i arbeid. Helsepersonell kan også bli kalt inn til både militære og sivil tjeneste – også de som ikke er i jobb.

Tyske bedrifter kan bli pålagt å gå over til en forsvarsproduksjon av varer. Sykehusene vil bli forberedt på å ta imot langt flere pasienter enn tidligere, skriver The Telegraph.

Videre vil mediene være forpliktet til å publisere oppdateringer og informasjon på vegne av regjeringen og videreformidle all informasjon de mottar, heter det i dokumentet.

Tilbake til den kalde krigen

– Man kan si at Tyskland viser handlekraft, er føre var og tar spenningene på alvor.

Det mener professor i militær strategi og operasjoner, Tormod Heier. Han sier planen innebærer rene defensive tiltak for å øke overlevelsesevnen.

– Det er nok den tiden vi lever i. Vi er tilbake til den kalde krigen.

Han peker på at det en generasjon med politikere i Tyskland som føler krigsfrykten mye sterkere enn i Norge.

– Tyskland er kanskje et land som er ekstra var når det gjelder denne typen krigsfrykt, etter to ødeleggende verdenskriger.

Likevel tror han at andre land vil følge etter.

– Fordi Tyskland er et stort og viktig land i Europa, på mange måter et foregangsland, også innenfor beredskapstenkning, sier professoren.

Kan glede Putin

Russlands president Vladimir Putin har tidligere kommet med kraftige advarsler mot Nato-landene.

Forrige uke ble det klart at flere land har gitt Ukraina tillatelse til å bruke vestlige våpen mot russiske mål.

Putin anklaget vestlige land, deriblant Tyskland, for å forlenge konflikten i Ukraina.

Militæreksperten tror ikke Tysklands nye beredskapsplan vil opprøre den russiske presidenten ytterligere.

– Jeg tror ikke de vil reagere på dette på noen som helst måte, fordi det er utelukkende defensive tiltak. Det er ikke rettet mot Russland, men mot sivilbefolkningens overlevelsesevne, sier Heier.

Tvert imot mener han Putin kan bli fornøyd over tiltakene.

– Det er jo et tegn på at Vesten forbereder seg og er bekymret. Russland ønsker å bli fryktet og respektert.

Men dette slår tilbake på Putin, mener Heier:

– Fordi de vestlige forsvarsbudsjettene øker og nærværet av Nato, samtidig som han skremmer fra seg alle statene som er med på å holde USA på en armlengdes avstand.