Slaget om Snake Island

5 months ago 183

Roman Hrybov (34) og medsoldatene har vært på vakt i 16 timer. Nå er de sikre på at døden er rett rundt hjørnet.

De siste ti timene har de sett en gigantisk motstander sirkle seg stadig nærmere. En motstander de vet at de ikke har noen mulighet til å vinne over.

Det russiske krigsskipet «Moskva».

Videoklipp filmet av ukrainske soldater på Snake Island.

Et kraftig, men kort advarselsangrep har allerede demonstrert kreftene som kan ramme de ukrainske soldatene hvis de ikke adlyder trusselen de har mottatt gjennom radioforbindelsen.

Det kjennes håpløst.

Men svaret fra den ukrainske soldaten skal snart skal gå verden rundt:

Trykk på symbolet nede til høyre for lyd.

Lagleder Roman Hrybov er utpekt som marinesoldaten som ba russerne «go fuck yourself».

VGs team har besøkt ham i Odesa-regionen i Ukraina. Der har vi intervjuet ham og en rekke andre sentrale personer om hva som skjedde da Zmiinyi-øya – internasjonalt kjent som Snake Island – ble angrepet.

Det ukrainske forsvarsdepartementet skal senere gi Hrybov medalje for svaret han ga til russerne.

Selv vil han ikke si hva han tenkte i øyeblikket ordene falt.

– Jeg var på posisjonen min, der jeg skulle være. Jeg kan ikke gi detaljer om hvordan denne frasen ble sagt. Det viktigste er at den ga folk mot til å kjempe tilbake mot invasjonen, sier Hrybov til VG i dag.

En av medsoldatene beskriver det som et «sjeleskrik».

Et skrik som ble til et internasjonalt slagord, trykket på frimerker og T-skjorter.

Snake Island er bare litt over en kvart kvadratkilometer stor og ligger 35 kilometer ut i Svartehavet fra nærmeste fastland.

Øya er ikke bare blitt et symbol på Ukrainas frihetskamp. Den er også strategisk viktig, og gir tilgang til den viktige havnen i Odesa fra havet.

I fire måneder kjempet ukrainske styrker intense kamper for å ta tilbake den lille, steinete øya fra russisk kontroll – og klarte det til slutt.

Men alt startet med motstandskampen det første døgnet i den russiske invasjonen – 24. februar 2022.

De som var på øya, ble bombet, fanget, fengslet og torturert. Fortsatt sitter flere av dem i russisk fangenskap.

Tatt til fange på Snake Island: «Smiley» og smertene

25. februar ble alle soldatene som var på øya på invasjonsdagen erklært drept av president Volodymyr Zelenskyj.

Men de viste seg å være i live – til tross for helvetet de hadde vært igjennom.

Til VG kan nå flere av dem beskrive detaljer fra timene før og etter «go fuck yourself»-meldingen – slik de ukrainske soldatene opplevde dramaet.

Det hele starter klokken 02, natt til 24. februar. Det er da soldatene som er utplassert på Snake Island, begynner å innta posisjonene for dagen.

Ikke alle soldatene har vakt, noen sover. Totalt er 28 grensevakter, 50 marinesoldater og fem sivile på øya denne torsdagen.

Klokken 03 er de som skal være på postene sine, i kampklar posisjon.

Roman Hrybov er på plass i et kontrollrom. Han skulle egentlig ha vært på ferie med kona og sønnen på fem år – flybillettene var klare – men har fått ordre om å holde seg på øya, fordi det var behov for å ha utplassert luftvernstyrker der.

I lang tid har Ukraina forberedt seg på at Russland planlegger noe på grensen. Men mange tror at det egentlig at det ikke kommer til å skje noe stort.

Ved starten av vakten snakker kystvakt Mykyta (22) med en medsoldat om akkurat det.

Knappe to timer senere begynner noe å bevege seg på horisonten. De første tegnene til at noe virkelig skjer, er aktivitet fra russiske fly.

Klokken er 03:40 da «Smiley» vekkes av at alarmen går. 20-åringen er en av de yngste marinesoldatene.

Egentlig skal han jobbe som kjøkkenassistent denne dagen. Nå kaster han på seg uniformen over joggebuksen han har på seg.

– Jeg hadde ikke på ordentlig uniform, jeg rakk ikke, forteller han til VG.

Kompanilederen beordrer ham og flere andre om å bringe ammunisjon ut til dem som står på postene sine. Men selv om «Smiley» skjønner at noe har startet, vet han og de andre ennå ikke akkurat hva som venter dem.

Omtrent klokken 05 ser de en signalrakett. Det er den ukrainske flåten som har slått alarm om noe ute i Svartehavet.

En halvtime senere annonserer Vladimir Putin at Russland har startet en «militær spesialoperasjon» i Ukraina.

Ennå skal det ta halvannen time før soldatene på Snake Island ser silhuetten av noe enormt dukke opp på horisonten.

«Moskva» er en 186 meter lang missilkrysser og beskrives som flaggskipet i den russiske Svartehavsflåten. Mannskapet på skipet er hele 510 mann. De kommer heller ikke alene.

Hrybov ser monsterskipet i kikkerten fra kontrollrommet.

Hva kan de gjøre?

Ingenting.

Han tenker at de må komme seg tilbake til land, til familiene sine, for å kjempe og forsvare dem der. Men soldatene har ingen måte å komme seg vekk fra øya på.

De venter på det som kommer nærmere og prøver å sende informasjon om det de ser, videre i det ukrainske militærsystemet.

«Smiley» ser etter hvert patruljeskipet «Vasily Bykov» gjennom et våpensikt og rapporterer det inn.

Han og de andre som er i kjøkkentjeneste, lager kaffe og frokost for å prøve å holde på en viss normalitet, beholde roen.

Hele tiden beveger «Moskva» og «Vasily Bykov» seg stadig nærmere. De sirkler rundt øya som haier.

Så kommer det første angrepet. Bakken rister. «Smiley» kaster seg ned og søker dekning med dem han er sammen med.

Han opplever at enorme krefter er i sving, og tungt artilleri han ikke har erfaring med fra treningen han har vært igjennom.

Men dette er bare begynnelsen.

Rundt klokken tolv er skipet så nærme at de kan se hvor massivt det er. Mykyta tenker at det ser ut som en egen øy.

– Det var uventet at så mange av fiendens tropper skulle komme mot et så lite sted. Vi så til sammen tre skip. Noen snakket om ubåter, til og med. I tillegg var det fly, forteller han til VG i dag.

I de neste timene åpnes et tidsvindu der tre sivile får evakuere øya i en liten båt. De 82 personene som er igjen, har ikke annet å gjøre enn å bite seg fast og fortsette å vente på det neste som skal komme.

Det er bare én av kanonene på Snake Island som kanskje kunne nådd helt frem til «Moskva». Uansett ville det kun gitt skipet en ripe i lakken. Kanskje kunne det bli oppfattet av russerne som en provokasjon.

Befalet bestemmer seg for at det er nytteløst.

Nå begynner russerne å snakke til dem. Først har de prøvd å nå frem gjennom radioforbindelsen, nå prøver de også med høyttalere fra dekk. De ber de ukrainske militære om å bytte side. Lover dem at det ikke vil skje dem noe om de følger instruksen.

«Tenk på familiene deres, dere trenger ikke denne krigen mellom brødre.»

Kommunikasjonen er enveis – og pågår en stund. Etter hvert blir den mer truende.

Russerne sier at øya er omringet, og at det er umulig for dem å komme seg derfra i live om de ikke overgir seg.

Soldatene og kystvaktene på Snake Island skjønner nå at det ikke vil komme ukrainske forsterkninger for å evakuere dem. De har bedt om det, men fått til svar at de må holde seg ved mot – og holde stillingene.

Da er det krigsskipet til russerne får svaret sitt – og blir bedt om å dra til helvete.

Det stopper opp, skipet trekker seg litt tilbake. Det er stille før stormen.

Så starter angrepene fra luften.

Det ukrainerne på øya opplever som en massiv militær overmakt, utløser alle sine krefter mot dem. Angrepene kommer i bølger, med pauser på rundt to minutter.

Det er vanskelig å si helt sikkert hvor lenge det pågår – de VG har snakket med, anslår rundt en halvtime.

De regner nå med at de vil dø her.

Hrybov ringer moren sin og kona si. Han vil ta farvel, men prøver å ikke gjøre det på en direkte måte – for ikke å gi dem panikk.

Mykyta snakker med foreldrene opp til det siste øyeblikket han kan, og prøver å si at det går bra.

V'yacheslav, som har jobbet som grensevakt på øya i flere år, ringer kona Karyna fra et bomberom for å ta farvel. To år senere skal hun fortsatt sitte og vente på ham, uten å vite hvilke forhold han lever under.

Soldatkonens mareritt etter Snake Island-dramaet

«Smiley» ringer søsteren – det har han gjort gjennom hele dagen, helt siden han ble vekket av alarmen. Så søker han dekning bak et trehus, fortsatt i joggebukse-uniformen.

Han er bekymret for at russerne vil treffe et varehus fullt av eksplosiver eller dieselgeneratoren på øya.

Da russerne til slutt går i land, er klokken mellom 19 og 20.

De ukrainske soldatene og grensevaktene har overlevd så langt. Nå er de sikre på at det ikke er lenge igjen.

Først blir alle samlet opp stuet tett sammen nede ved brygga. Hendene blir bundet bak på ryggen med gaffatape.

Russerne roper til dem. De hevder at alle på øya – og Ukraina – er grunnen til invasjonen, og at Russland er blitt nødt til å komme og rydde opp.

Det er iskaldt. Mens angrepene har pågått, har det brygget opp til storm. Soldatene holdes ute gjennom hele natten, til rundt klokken seks om morgenen dagen etter.

Samtidig – i Odesa – gjør en ortodoks prest seg klar.

Kapellanen Vasili og tre kolleger planlegger en reise ut til øya, etter at president Zelenskyj allerede har erklært alle soldatene som døde.

Zelenskyj sier han vil gi dem status som nasjonale helter. Vasili ønsker å bringe de døde kroppene tilbake til familiene og gi dem en verdig begravelse.

Men da de fire prestene ankommer til Snake Island, finner de ingen ukrainske soldater – hverken døde eller levende. De blir møtt og tatt til fange av de russiske okkupantene.

For Vasili skal redningsdåden isteden ende i seks måneder med fangenskap og tortur, i tre forskjellige russiske fengsler.

– Vi kjemper mot ondskapens system, forteller presten til VG i dag.

– Jeg var bare bevæpnet med korset mitt.

Presten fra Snake Island – og møtet med ondskapen

På Snake Island har russerne holdt de ukrainske fangene bundet sammen – ute, nede ved brygga. Hender og føtter er numne. Odesa-regionen ligger sør i Ukraina, men flere timer ute om natten under en vinterstorm biter i kroppen.

Russerne tar dem med seg til et lite rom, som egentlig ikke har plass til 80 mennesker. Der er det varmt og tungt å puste.

Etter hvert begynner russerne å ta fanger med seg ut av rommet. De går i grupper på fem og fem.

Plutselig høres et skudd. De som sitter igjen i fangerommet, frykter hva som venter dem.

Blant dem som sist ble tatt ut, er Mykyta.

Han opplever skuddet på nært hold:

En av de andre fangene har fortalt russerne at han har en hjertesykdom. Skuddet er et svar på dette. De skyter ved siden av øret på soldaten for å få ham til å slutte å klage.

Det viser seg at alle fangene skal fraktes vekk. Gruppevis blir de lagt i skroget på et av skipene – som skal forlate Snake Island før presten Vasili rekker frem.

Mens han ligger på bakken og venter, klarer «Smiley» å strekke litt på tapen han er bundet med. Han fått tilbake noe av følelsen i hendene.

Hrybov har gjennom det siste døgnet vært ganske sikker på at russerne ville drepe dem én etter én. Han regnet ikke med å bli tatt til fange. Først om bord i skipet skjønner han og de andre at de ikke skal henrettes.

– Vi forventet å dø på denne øya, men heldigvis – og takk Gud – skjedde ikke det, sier han til VG to år senere.

– Jeg prøvde å sende en beskjed gjennom tankene mine til moren min og kona om at jeg var i live.

Om bord aner han ikke hva russerne nå har tenkt til å gjøre med dem. Fangene blir tatt med på en 16 timer lang sjøreise til Sevastopol, den største byen på Krym-halvøya.

Men det som venter Snake Island-soldatene der, skal bli langt verre enn de noen gang har forestilt seg.

Tips oss

Martha C. S. Holmes

Espen Rasmussen

Read Entire Article