Skolegården fungerer best for de barna som er populære, ifølge studie

En typisk norsk skolegård består av ganske mye hard asfalt. Bevaring av natur i og rundt skolegården, som dette treet i skolegården til Bygdøy skole i Oslo, er viktig for å skape variasjon og trivsel, ifølge forsker. (Foto: Fredrik Varfjell/NTB)

Dårlige skolegårder kan forsterke forskjeller mellom barna, ifølge forsker.

For mange barn er skolegården en problematisk plass, ifølge forsker Michelle Bergin.

– Det er her det som virkelig er slitsomt sosialt, skjer, sier hun i en pressemelding.

Bergin avla nylig doktorgrad ved Luleå tekniske universitet i Sverige, med tittelen Att få vara med (eller inte) på en hård gård? Lek, praxis och rätten till aktivitet på irländska skolgårdar.

De irske skolene i studien har ikke prioritert skolegårdene sine. Forutsetningene for lek er dårlige. Tomme, harde flater, strenge regler og sosiale barrierer går særlig ut over blant annet barn med minoritetsbakgrunn, barn med autisme og barn som ikke kan språket.

– Skolegårdene jeg studerte, forsterket hierarkiene blant barna. De populære barna spilte fotball eller interagerte med vennene sine. For den som ikke allerede har venner eller ikke spiller fotball, var det ingenting å gjøre, sier Bergin.

Fotball og henge med venner

Bergins studie er del av et større EU-prosjekt der ergoterapeuter – eksperter på aktivitet og deltakelse – forsker med utgangspunkt i barns rett til å leke.

FNs konvensjon om barns rettigheter slår nemlig fast at barn har rett til å leke.

Men de irske skolegårdene la bare til rette for visse typer lek. Ifølge Bergin var dette den leken som ble ansett som «normal» – noe både lærere og elever hun intervjuet, ga uttrykk for.

Den normale og riktige leken var enten å spille fotball eller å henge med vennene sine.

Lærere som Bergin intervjuet, sa at de visste hvilke barn som ikke kom til å klare å leke normalt og som dermed ville bli ekskludert.

– Når det er begrenset med alternativer, så legger vi ansvaret på individet når noen ikke kan eller vil delta, uten å koble det til hvordan sosiale hierarkier er knyttet til de forutsetningene som foreligger, sier Bergin.

– De barna som står høyest i hierarkiet, er også de barna vi gir best forutsetninger til å leke, sier hun.

Ikke noe bedre i norske skolegårder

Det er ingen grunn til å tro at det står bedre til i norske skolegårder enn i de irske som Bergin har studert. Det mener professor emerita Kine Halvorsen Thorén ved Norges miljø-og biovitenskapelige universitet (NMBU).

I 2019 var hun en av forskerne bak en rapport som konkluderer med at gode uteområder er avgjørende for barns psykiske og fysiske helse og utvikling.

– Studiene på de irske skolene får frem hvordan utformingen av skolegården påvirker de sosiale relasjonene mellom barna og hvordan selve utformingen blir et grunnlag for utestengning, sier Thorén.

Hun synes de kvalitative studiene i doktorgraden er en god start, men etterlyser at funnene følges opp av mer kvantitative studier.

– Det er jo ofte sånn man begynner, med noen få skoler. Men da kan man ikke si at sånn er det overalt – selv om jeg tror det står dårlig til mange steder, sier professoren.

I 2020 var hun med og stiftet et nasjonalt nettverk for bedre uteområder i skoler og barnehager.

– En ting vi har ønsket oss i nettverket, er mer statistikk. Harde fakta om hvordan det er i skoleanleggene rundt om i landet. Så bør det ses opp mot mobbing og trivsel, for eksempel som en del av de årlige elevundersøkelsene.

En god skolegård må ha plass til natur, variasjon i terrenget og ha et variert innhold som gjør at den kan brukes på mange forskjellige måter, ifølge professor emerita Kine Halvorsen Thorén ved NMBU. (Foto: Privat)

Synd på norske skolebarn

For tre år siden ble norske barn bedt om å forske på skolegårdene sine, da temaet for den såkalte Forskningskampanjen var skolens uteområde.

– De fant en overvekt av grå overflater sammenlignet med de grønne, forteller Thorén.

– I gjennomsnitt hadde skolene som deltok, mer enn nok areal. Likevel utgjorde de grå overflatene i snitt 60 prosent av arealet. Det er altså vanvittige arealer med grå og harde overflater.

Barna ble også bedt om å telle ting som for eksempel antall fotballbaner, ballbinger, apparater av ulike slag og benker.

– Det var veldig mye ball, for å si det sånn. Selv om ballanlegg krever mye plass, så viste elevenes kartlegging at slike anlegg alltid er med, gjerne flere ulike typer. Det sier jo noe om hvilke aktiviteter vi prioriterer, sier Thorén.

Forskerne ba også barna sende inn bilder av det fineste de visste om fra skolens uteområder. Det var stor variasjon i hva barna tok bilder av, men felles for mye var at det var nedslitt, dårlig planlagt, og dårlig vedlikeholdt. 

– Da syntes jeg synd på norske skolebarn. Hvis de bildene de sendte inn var det fineste de visste, da tror jeg ikke det står så bra til i norsk skole heller.

Lek uten voksen styring

Thorén synes det er spennende at Bergin ser på skolen og skolegården fra et arbeidslivsperspektiv.

– At lek er som et arbeid eller et yrke, er et spennende perspektiv. Det har jeg ikke sett andre steder.

Men som landskapsarkitekt savner hun informasjon om størrelsen på skolegårdene.

– Det ville fortalt mer om hvordan ting er tilrettelagt. Dette med gutter og ballspill, for eksempel, som tar mye areal.

Det sterke fokuset på retten til å leke er viktig, mener Thorén.

– Det er viktig å bli minnet på at barn har rett til lek uavhengig av voksen styring, sier professoren.

Voksenstyring av lek samsvarer ikke med barnekonvensjonen, mener hun. 

– Vi trenger sånne studier i Norge også, i hvert fall nå når leken foreslås å bli en del av læringen. 

Tåsen skole i Oslo med store grønne områder i skolegården. (Foto: NTB/Terje Pedersen)

Rom for pauser og fargestifter

Bergin fortsetter å forske på hvordan skoler kan tilby mer likestilte muligheter til lek gjennom mer inkluderende skolegårder.

– Det kan være for eksempel frihet til å bevege seg mellom ulike overflater, mer natur eller mulighet til å ta med sine egne ting ut, for eksempel fargeblyanter og papir, sier forskeren.

Noen barn vil ikke leke med andre barn hele tiden heller, men trenger kanskje et sted der de kan ta en pause, påpeker Bergin.

– Det finnes ikke noen riktig måte å leke på. Å leke annerledes eller på din egen måte er også lek.