Skogen tar opp mindre CO2 enn før

De siste hundre årene har skogen i Norge tredoblet seg i volum, ifølge NIBIO. Det har gjort at store mengder CO₂ er tatt ut av lufta og ligger lagret i trær, blader, i døde stammer og i bakken. 

Årsaken er at veksten av trær i skogen er høyere enn hogst og naturlig tredød. 

Fortsatt øker mengden karbon som lagres i skogen hvert år. 28 prosent av Norges utslipp fanges opp av skog og arealbruk, ifølge Miljødirektoratet. 

Men den årlige økningen har gått ned siden 2010, som Energi og Klima nylig skrev. 

Det ble tatt opp netto 32 millioner tonn CO₂ i skogen i 2010. I 2022 var tallet 18 millioner tonn.   

Som å slippe pedalen

Christian Wilhelm Mohr er forsker i NIBIO og er med på å lage det offisielle regnskapet for hvor mye CO₂ som tas opp og slippes ut fra skog og andre arealer.

Mohr bruker et bilde av om du kjører bil fra A til Å. 

– Hvis du trykker mer på pedalen, kommer du raskere til målet. Det er på en måte økningen i netto CO2-opptak i skogen. 

– Det vi ser, er at det begynner å gå saktere, som at man tar foten av pedalen. Netto-opptaket blir stadig svakere.

– Til slutt kan man komme til et punkt der man begynner å kjøre bakover. Det vil tilsvare netto utslipp, altså at skogen taper mer karbon enn det den tar opp.

Det årlige opptaket av CO₂ i skog har sunket etter 2010. (Figur: Fra NIBIO)

Et CO2-sluk 

Mohr mener utviklingen er noe bekymringsfull. 

– Man skal være litt bekymret når det begynner å flate ut. Plutselig kan det gå i den andre retningen, der tapet av levende biomasse er større enn opptaket.

De andre sektorene i klimaregnskapet, energi, industri, avfall og jordbruk, er netto utslippssektorer, sier Mohr. 

– Arealsektoren er en netto opptakssektor, per i dag. 

Hvis det snur, er det dårlig nytt for Norges arbeid med å minske klimagassutslippene. 

Karbonlageret for levende trær og planter i skog har økt og øker fremdeles. (Figur: Fra NIBIO)

Alderen på trærne

At opptaket synker, har delvis en historisk forklaring. Tidlig på 1900-tallet var skogene uthogd og glisne. Etter andre verdenskrig ble det satt i gang storstilt treplanting. 

Mellom 1955 og 1992 ble det plantet mer enn 60 millioner trær i året, ifølge Miljødirektoratet. Dette har økt CO2-opptaket i skogen. 

– Trærne tar opp lite CO2 når de er små. Når de begynner å bli større, tar de opp mer og mer. Men når trærne blir gamle, begynner opptaket å avta igjen.

Skogen som har stått lenge, har blitt eldre og tar opp mindre CO₂, sier Mohr. Den naturlige tredøden har gått opp, ifølge artikkelen fra Energi og Klima. 

En annen årsak er at mange av trærne som ble plantet, har blitt store nok til å hugges. Hogsten har økt, sier Mohr. 

Det plantes nye trær på hogstflaten, men det tar tid før opptaket går opp igjen. 

Christian Wilhelm Mohr er forsker i NIBIO. (Foto NIBIO)

Avskoging i Norge? 

Alderen på trærne kan ikke forklare hele nedgangen, sier Mohr.

Avskoging er også en del av årsaken. 

Ved avskoging endres bruken av arealet fra skog til for eksempel bebyggelse eller dyrket mark. Hogst, derimot, er forvaltning av skogen. 

– Med avskoging fjernes trær, død ved, strø og i mange tilfeller jord for å bruke arealet til andre formål. Ved hogst vil det plantes nye trær som vil bidra til å ta opp CO2 igjen på arealet.

Skogarealet har gått litt ned, fra å utgjøre 37,7 prosent av landarealet i 1990 til 37,5 prosent i 2022.

Det avskoges 60.000 dekar årlig, mens det plantes og gror opp 36.000 dekar ny skog , ifølge Landbruksdirektoratet.

– Det avskoges cirka en fotballbane i timen i Norge, sier Mohr. 

To tredeler av arealet går til boliger, hytter, veier, jernbane, industri og mye annet, mens en tredel går til beiter og jorder, ifølge Landbruksdirektoratet. 

Hva med gjengroingen?  

Samtidig som noen områder avskoges, vokser det opp ny skog blant annet i fjellområder og i gamle beiteområder. 

– Noen snakker om at Norge gror igjen, sier Mohr. 

Områdene som får ny skog, har ofte dårligere vekstforhold enn områder der skog fjernes. 

– En del av problemet er at veldig mye av det som fjernes, er det vi kaller for produktiv skog. Denne tar opp mye CO₂, sier Mohr.

Produktiv skog er skog i lavlandet, der trær blir store og vokser godt. Når det vokser til ny skog i høyden, har dette mindre å si for det nasjonale CO2-opptaket. 

Skog i lavlandet står for 94 prosent av karbonlageret i levende biomasse, mens skog i fjellet bare utgjør 4 prosent, ifølge NIBIO. 

Mindre avskoging

Det er også mulig at klimaendringer har noe å si, sier Mohr. Klimaendringer kan øke veksten i skogen, men også føre til tredød ved ekstremvær, som da det var tørke i 2018. 

Hvordan kan skogen ta opp mer CO₂? 

Det å bremse avskoging av produktiv skog, er et tiltak som kan gjøres på kort sikt, sier Mohr. 

Spesielt bør man unngå å bygge ned myr eller andre jordlag med mye organisk materiale.

– Interessant

Jogeir N. Stokland er seniorforsker ved divisjon for skog og klima ved NIBIO. 

Han er enig i at økt hogst, naturlig tredød, avskoging som følge av utbygging i lavlandet og muligens klimaendringer har bidratt til det reduserte opptaket av CO₂ de siste årene. 

Det ingen har gjort ennå, er å beregne akkurat hvor mye hver av årsakene har å si, ifølge Stokland.  

– Tallmaterialet for å gjøre det er tilgjengelig, og beregningene bør gjøres for skogarealet samlet og delt opp på forskjellige skogtyper.

Det ville det være interessant å gjøre, synes Stokland. 

Hogst og naturlig tredød

Klimaendringer påvirker skogen på flere måter. 

– Min forståelse er at klimaendringer i skog gjør at trærne som står der, vokser litt bedre, det er lengre vekstsesong. Men når trærne vokser raskere, er det nærmest en naturlov at de får en liten økt sannsynlighet for dødelighet, sier Stokland. 

– Voks langsomt og bli eldre. Det gjelder for trær.

Både hogsten og naturlig tredød har økt markant, sier Stokland.

Om man ser grovt på tallene, tyder det på at et økt hogstuttak har vært viktigere enn  årlig bortfall på grunn av naturlig tredød, sier Stokland. 

– Det hogstmodne arealet har vært stort i 20 år. Det er mer tømmerprisen som har skrudd opp den økte avvirkningen, enn aldersfordeling i skogen. 

Fremdeles stor karbonfangst  

Stokland påpeker at selv om opptaket av CO₂ har gått ned, så er det forskjeller mellom ulike treslag. Spesielt i granskog er nedgangen betydelig, noe NIBIO nylig har påpekt.

– Selv om opptaket har gått ned, er skogen fremdeles et netto karbonfangstareal i stort omfang, og det vil det nok fortsette å være.

Det er ikke noe som tilsier at vi har en dramatisk økende skogdød, sier Stokland. Tørkesommeren i 2018 ga økt dødelighet, men mindre enn på 1970-tallet. Da var det to tørkesomre på rad som gjorde at granbarkbilla fikk overtaket.

To strategier

Stokland forteller at det er to strategier for hvordan skogen kan brukes fremover for å bedre Norges klimaregnskap. 

Det ene er at skog hogges for å bruke skogprodukter til å erstatte fossile materialer. 

– Det er en god ting, sier Stokland.

– Det andre er å bruke skogen til karbonfangst som også motvirker klimaendringer. 

Man kan ikke gjøre begge deler, både hugge og spare skogen, på samme areal.

– Men det er en interessant diskusjon hvor mye man skal vektlegge de to alternativene på ulike skogarealer.