Mandag publiserte NRK en sak der de blant annet har fått slektsgranskere til å se på Borchs samiske røtter. I saken har NRK undersøkt om den tidligere statsråden har formelt grunnlag til å stå i Sametingets valgmantall, altså at du har rett til å stemme eller stille ved valg til Sametinget i Norge.
«Kan dere stå inne for at dere vrenger nyvunnet stolthet til gammel skam?» skrev Borch i et Facebook-innlegg adressert til NRK søndag kveld.
Der langer hun ut mot statskanalen for å ha satt «betydelige ressurser på å granske mitt samiske opphav»
Avviser
Prosjektredaktør for NRKs «Undersøkende redaksjon nord», Robin Mortensen, er blitt forelagt kritikken fra Borch.
– Vi stiller ikke spørsmål ved hennes samiske bakgrunn eller identitet, men om hun har samiske aner som gjør at hun kan stille til valg i Sametinget gjennom sin registrering i det samiske valgmanntallet, sier han.
– Hun anklager dere for etnisk gransking?
– Vi bestrider ikke hennes samiske bakgrunn, men vi har undersøkt om den bakgrunnen er god nok til å være innenfor de kriteriene som kreves i Sametingets valgmanntall:
– Vi har bedt to slektsgranskere gå gjennom det. De har blant annet undersøkt kirkebøker, folketellinger og andre kilder og funnet ut at Borch ikke oppfyller de kriteriene, sier Mortensen.
Bakgrunn for saken
- Sametinget vurderer å fjerne personer fra valgmanntallet – som ikke har gitt opplysninger i tråd med kriteriene.
- Dette skjer etter at NRK har avslørt at flere såkalte «falske samer» hadde skaffet seg stemmerett ved sametingsvalget.
- Statskanalen skrev nylig om en mann som innrømmet å ha stilt til valg på Sametinget uten å være same. Mannens innmelding ble godkjent av Sametinget.
- Nå har Sametinget bestemt seg for at plenumsledelsen kan gjøre egne undersøkelser av valgmanntallet. Det har skapt splid, og kritiseres av det samiske partiet Nordkalottfolket.
- Sametinget har også bestemt seg for å gå ut med mer informasjon om kriteriene for å stå i valgmanntallet.
(Kilder: NRK, Sametinget, plenumsleder på Sametinget, Tom Sottinen.)
Borch skriver videre at NRK finner at hun har samisk slekt, men at det ikke kan dokumenteres at de nærmeste leddene hadde samisk som hjemmespråk.
I saken skriver NRK:
«Hverken Sametinget eller Sandra Borch har opplyst overfor NRK hvem i hennes slekt som pekes på som samisk. Når NRK da gjør egne undersøkelser, og ikke finner noen innenfor de gitte kriteriene, mener vi det gir grunnlag for publisering».
– De har med andre ord dokumentert nøyaktig det samme som Sannhets- og forsoningskommisjonen: I mange sjøsamiske kulturer var fornorskningen nesten total, skriver hun i innlegget.
– Destruktiv
VG har sett en mail Borch skal ha fått fra NRK.
I mailen understreker NRK at saken handler om kriteriene for å stå i Sametingets valgmanntall – ikke om Borch har en samisk identitet eller ikke.
For å være innført i valgmanntallet, må man avgi erklæring – om at man oppfatter seg selv som same i tillegg til å oppfylle et av tre kriterier:
- har samisk som hjemmespråk
- har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk
- er barn av person som står eller har stått i manntallet kan kreve seg innført i valgmanntallet
I teksten Borch har lagt ut, går hun ikke ut imot funnene NRK har gjort. Hun kritiserer derimot metoden, altså at de har undersøkt hennes slekt.
I innlegget skriver hun:
– For egen del vet – og visste – jeg at jeg har samisk slekt.
I en SMS til VG skriver hun at hun mener NRKs fremgangsmåte er «destruktiv og splittende for det samiske samfunnet»:
– Jeg frykter at en jakt på «ekte» samer kan bli ødeleggende for en allerede skjør samisk identitet i store deler av Nord-Norge, skriver Borch.
Sandra Borch meldte seg inn i Sametingets valgmanntall i 2013.
– Vurderer enkelttilfeller
Plenumsleder Tom Sottinen (Ap) på Sametinget sier til VG at personer som har gitt uriktige opplysninger om samisk tilhørighet og samisk som hjemmespråk, kan bli fjernet fra det samiske valgmanntallet.
– Dersom noen bevisst har gitt Sametinget uriktige opplysninger, så kan vi skrive disse ut av valgmanntallet. Da kan det bli aktuelt å omgjøre tidligere vedtak om innføring i valgmanntallet. Jeg kan bekrefte at vi vurderer enkelttilfeller, sier Sottinen til VG.
Sottinens rolle tilsvarer stortingspresidenten på Stortinget – og er høyere i formell rang enn sametingspresidenten. Han ønsker ikke å uttale seg om enkeltsaker.
– Men i et tilfelle der en person ikke har foreldre, besteforeldre eller oldeforeldre som brukte samisk hjemme, så vil ikke kriteriene for å stå i valgmanntallet for Sametinget være oppfylt?
– Det er riktig. Det er et vilkår at samisk har vært hjemmespråk i minst en av disse generasjonene, fastslår plenumslederen.
Han understreker at det ikke er noe krav at man står i valgmanntallet for å kunne kalle seg same.
– Man kan jo være same likevel. Mange misforstår dette, og tror at valgmanntallet er et slags offisielt register man må stå i for å være same, sier Sottinen.
– Utfordringer
Plenumslederen definerer hjemmespråk som det språket man snakker eller har benyttet hjemme under oppveksten. Men det kan også være ett av flere språk som brukes hjemme.
– Er det ikke vanskelig å få dokumentert om avdøde besteforeldre eller oldeforeldre brukte samisk som hjemmespråk?
– Det blir ikke lettere ettersom årene går. Det er klart det er en del utfordringer knyttet til å finne arkivmateriale som kan dokumentere dette, svarer Sottinen.
– Forstår ikke hva fornorskningspolitikken besto av
Vibeke Larsen er leder i Nordkalottfolket, det nest største partiet på Sametinget. Hun er sterkt uenig med plenumslederen, og mener at det NRK i denne saken fremstår som «den store fornorskeren».
– NRK har uttalt til Borch at de skal undersøke om hun oppfyller kriteriene for å stå i Sametingets valgmanntall – ikke om hun har en samisk identitet eller ikke, er ikke det greit?
– De kan kalle det hva de vil. Fornorskningspolitikken har gjort at det har blitt snakket samisk uten at det har blitt registrert noen plasser, mener hun.
Larsen viser til at hennes egen far hadde samisk som morsmål, men at hun ikke visste dette før i voksen alder.
– Han ble født i 1942. I ettertid har jeg gått tilbake for å se på min egen bestemor og oldefar. Det står ingenting i offisielle register at de er samiske. Men de snakket begge to samisk, men ble fornorsket og byttet navn, sier hun og legger til:
– Det å dømme Sandra ut fra offentlig registre, det forteller meg at man ikke forstår hva fornorskningspolitikken egentlig besto av, og hvilke konsekvenser det hadde.