Saksøker Netflix for 1,8 milliarder

Da hun sto fram offentlig første gang, i et intervju med Piers Morgan, sa Fiona Harvey at hun vurderte å saksøke Netflix.

Nå har hun gjort det. Og det for 170 millioner dollar, rundt 1,8 milliarder norske kroner.

Det hele startet med en TV-serie som hadde premiere på Netflix 11. april. En TV-serie strømmegiganten kaller «en sann historie».

Traumatisk

«Baby Reindeer» er ifølge NRKs anmelder «en stalker-historie som blander sort situasjonskomikk, traumatiske opplevelser og elementer fra psykologisk thriller».

Foruten tidvis intens stalking, viser serien flere tilfeller av seksuelle overgrep, og den har skapt debatt. «Baby Reindeer» fikk bare første måneden rundt 54 millioner visninger.

Serieskaper Richard Gadd har sagt at han har gjort mye for å anonymisere de virkelige personene. Han har også bedt seerne la være å prøve å finne ut av hvem rollefigurene er i virkeligheten.

Dette har likevel ikke hindret hobbydetektiver på internett i å forsøke å identifisere de ulike partene.

I mai sto en britisk kvinne fram på Piers Morgans YouTube-program og hevdet hun var kvinnen serien er basert på.

Fiona Harvey hevdet der at flere elementer i serien var ren løgn, og at den er ren fiksjon. Hun sa også at hun hadde blitt identifisert og hadde fått flere trusler.

Krever 1,8 milliarder

Nå er det kjent at Harvey har saksøkt Netflix i California. Der kaller hun påstanden om at «Baby Reindeer» er en sann historie «TV-historiens største løgn».

Harvey hevder videre at serien er en løgn «fortalt av Netflix og serieskaper Richard Gadd av grådighet og berømmelse-kåtskap. En løgn designet for å skaffe flere seere, mer oppmerksomhet, mer penger og for å på ondskapsfullt vis ødelegge livet til saksøker Fiona Harvey (...)».

Ifølge Variety krever Harvey minst 50 millioner dollar i erstatning, og i tillegg minst 50 millioner for «psykisk påkjenning, tap av livsglede og tapt inntekt».

Hun krever også minst 50 millioner av seriens overskudd og minst 20 millioner i strafferstatning.

Deadline har publisert søksmålet, som kan leses i sin helhet her.

Netflix lover å støtte serieskaper

Torsdag, like etter at søksmålet ble kjent, kom en talsperson fra Netflix med en uttalelse:

– Vi kommer til å forsvare denne saken iherdig og å støtte Richard Gadds rett til å fortelle sin historie.

Gadd selv er ikke saksøkt i søksmålet, og han har så langt ikke kommentert saken.

Gikk viralt

Ifølge Piers Morgan selv ble intervjuet med Fiona Harvey sett av 10 millioner på få dager. Han hevder også at ett klipp fikk 25 millioner visninger på TikTok på kort tid.

I etterkant av intervjuet sa Harvey til skotske Daily Record at hun ville ha én million pund av Morgan, etter å ha fått betalt 250 pund for intervjuet. Dette kommenterte Morgan på X med «Nei, Fiona ... du vil ha en agent.».

Ifølge BBC var flere kritiske til Morgan etter intervjuet. Én The Guardian-kommentator mente Piers utnyttet Harvey.

Virkelighet i fiksjonen

Også i Norge har det tidligere gått debatter om verk som ligger nær virkeligheten.

Som da Vigdis Hjorth skrev romanen «Arv og Miljø», der hun forteller historien om arveoppgjøret mellom tre søstre og en bror etter farens død, og om hvordan familien reagerer da storesøsteren forteller at faren misbrukte henne seksuelt da hun var barn.

Også Karl Ove Knausgårds «Min kamp» og Tomas Espedals roman «Elsken», skapte mye debatt om såkalt virkelighetslitteratur.

Debatten er heller ikke ny for TV og film. Serier som «The Crown» og «Makta», og filmer som «Mordene i Kongo», har alle blitt kritisert for sin fremstilling av historier som tar inspirasjon fra virkeligheten.