Sa Israel tja til våpen­hvile? – Netan­yahu kjøper seg tid, sier ekspert

Denne helgen har forvirringen vært komplett:

• Fredag la USAs president Joe Biden frem det skulle være et israelsk forslag om midlertidig våpenhvile med Hamas, som skulle lede til en permanent våpenhvile.
• Lørdag ettermiddag kom angivelig kontrabeskjeden. Israels statsminister Benjamin Netanyahu ville ikke gå med på en permanent våpenhvile før Hamas er utslettet.
• Senere lørdag kveld er det en ny omdreining. Da sier Netanyahu-rådgiver Ophir Falk at Israel går med på Bidens Gaza-plan.

– Det er ikke en god avtale, men vi vil svært gjerne få satt fri gislene. Alle sammen, sa Falk i et intervju med britiske Sunday Times.

Men han understreket at Israel fortsatt krever at terrororganisasjonen Hamas blir utslettet.

Hamas har på sin side vært positive til planen.

Grunn til forvirring

Lørdag kveld brøt det ut massive protester i Israels største by Tel Aviv og andre steder i landet. Demonstrasjonen anslås å være den største siden Hamas-angrepet i Israel 7. oktober og starten på krigen i Gaza, skriver The Times of Israel.

Deltagerne krevde løslatelse av gislene, Netanyahus avgang og nye valg.

Lørdagens demonstrasjon i Tel Aviv regnes som den største siden Hamas angrep Israel 7. oktober. Demonstrantene krever Netanyahus avgang og at gislene som holdes av Hamas, settes fri.

Foto: Maya Alleruzzo / AP

Lørdagens demonstrasjon i Tel Aviv regnes som den største siden Hamas angrep Israel 7. oktober. Demonstrantene krever Netanyahus avgang og at gislene som holdes av Hamas, settes fri.

Foto: Maya Alleruzzo / AP

Samtidig har Israels sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir og finansminister Bezalel Smotrich truet med å velte regjeringen hvis Netanyahu går med på avtalen som ble presentert av Biden.

– Hvis du er forvirret, så har du all grunn til å være det, sier seniorforsker Yossi Mekelberg ved tankesmia Chatham Houses Midtøsten og Nord-Afrika-program til NRK.

Netanyahus skjøre koalisjonsregjering består av hele syv partier. Likevel klarte de bare å sikre seg et knapt flertall i nasjonalforsamlingen Knesset, med 64 av 120 seter, ved forrige valg i 2022. Dette valget var det femte på fire år.

Og Mekelberg mener at det er ett punkt som står høyest på statsministerens agenda.

– Netanyahu bryr seg om én ting. Og det er seg selv, sier Mekelberg.

Har ikke nådd målene

Og Israels statsminister må treffe en hårfin balanse hvis han skal overleve politisk, mener Mekelberg.

• På den ene siden blir han presset av verdenssamfunnet og de i Israel som ikke støtter krigen slik den føres nå. Forsvarsminister Benny Gantz har for eksempel gitt Netanyahu frist til 8. juni på å legge frem hva som er målet med krigen.
• På den andre siden er kreftene, særlig på langt til høyre i Israel, som ønsker at landet fortsetter, eller trapper opp, krigen mot Hamas og palestinerne. Samtidig fortsetter Hezbollah å angripe i nord.

Mekelberg trekker også frem et tredje element. Måneder med krig har kostet tusenvis av liv, uten at det er klart hvilken nytte det har hatt for Israel.

– Våpenhvileforslaget som Netanyahu vil legge frem, kunne i teorien vært signert for mange måneder siden og reddet tusener. Så dette er ikke noe Netanyahu kan presentere offentlig og være stolt over, sier Mekelberg.

Vil unngå valg

At Netanyahus hovedprioritet er seg selv, er det flere som mener.

– Netanyahus strategi handler om å kjøpe seg tid. Krigen kan vare for alltid. Og gislene kan gjerne bli der for alltid.

Det sier professor Gideon Rahat, leder for Institutt for statsvitenskap ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem, til NRK.

– Så lenge han sitter ved makten, så er han fornøyd, sier Rahat.

Han tror uklarhetene rundt våpenhvileforslaget kan knyttes til at Netanyahu haler ut tiden. Det er under et halvt år til valget i USA.

Rahat tror Netanyahu setter all sin lit til at Donald Trump vinner valget.

Tidligere har Israels kriger vært raskt overstått. Gaza-krigen har imidlertid utviklet seg til å bli en langvarig utmattelseskrig.

– Dette er bra for Netanyahu og politikken hans. Han selger ideen om at man ikke kan ha valg mens det er krig, sier Rahat.

Netanyahu er blant annet tiltalt for korrupsjon, men nekter straffskyld. Flere mener han ønsker å holde krigen i gang for å unngå fengsel:

Handler om overlevelse

Samtidig er Netanyahu opptatt av å undertrykke all motstand og gi inntrykket av at Israel angripes fra alle hold. Rahat forteller at Norges, Irlands og Spanias anerkjennelse av Palestina som egen stat, blir brukt i en fortelling om at verdenssamfunnet støtter Palestina på bekostning av Israels eksistens.

– Noen ser på anerkjennelsen av den palestinske staten som støtte til utslettelsen av den israelske staten. Netanyahu bruker dette for å fremme ideen om at verden er mot oss og at vi derfor må fortsette krigen, sier Rahat.

Han knytter dette til Hamas-angrepet 7. oktober:

– Massakren skjedde ikke på palestinsk territorium. De skjedde i Israel og i kibbutzene.

Det er likevel ikke tvil om at krigen også tærer på samfunnet. Ved universitetet er én av tre studenter blitt innkalt til militærtjeneste, forteller Rahat. Mobiliseringen av reservister har store konsekvenser for økonomien, meldte Reuters. På grensen til Libanon er titusenvis evakuert fra hjemmene sine på grunn av Hizbollah-angrepene.

Røyk stiger opp fra åssiden nær byen Kiryat Shmona i Nord-Israel etter et rakettangrep fra Libanon 1. juni.

Foto: Avi Ohayon / Reuters

Røyk stiger opp fra åssiden nær byen Kiryat Shmona i Nord-Israel etter et rakettangrep fra Libanon 1. juni.

Foto: Avi Ohayon / Reuters

Og misnøyen vokser når særlig ultraortodokse jøder, er fritatt militærtjeneste. Netanyahus forslag om å utvide verneplikten til å også gjelde dem, har ikke blitt godt tatt imot, som omtalt av The Times of Israel.

Likevel tror Rahat at Netanyahu vil holde ut til 4. november og valget i USA.

– Han er veldig god på å kjøpe seg tid, sier Rahat og føyer til:

– Men at noen er en god politiker på et machiavellisk vis, betyr ikke at han er en god nasjonal leder. Det betyr at han overlever. Det er alt.

Se Urix om krigen i Gaza: