Rekordmange bitt av huggorm i mai

Hunden Kompis er en av dem som havnet på statistikken for behandling av huggormbitt i mai.

– Vi gikk forbi et stort steingjerde med et beite på den andre sida. Kompis går først, og vi ser at han tråkker på en orm med det ene bakbeinet, og at han går videre.

Det viser seg å være en huggorm som ligger kveilet på stien.

De sjekker hunden for bitt, men oppdager ikke noe unormalt da.

– Vi hopper også over huggormen. Vi ser ikke noe bitt på Kompis. Vi ser heller ingen unormal oppførsel på hunden vår, forteller eier Pål-Anders Angell fra Mjøndalen.

Det er cirka en halv times gange hjem, og de tenker ikke mer over det. Kompis logrer med halen som vanlig, og viser ingen tegn til noe ubehag.

Ikke før de kom hjem.

Kompis legger seg i skyggen på denne varme mai-dagen.

– Da syns jeg han virket ekstra slapp, og han begynte å sikle på den ene siden. Ved nærmere titt så jeg at han var blitt veldig hoven på høyre side av snutepartiet. Da skjønte vi at han hadde blitt bitt av huggormen.

Da ringte Pål-Anders veterinæren.

Kontaktet fire dyreklinikker

– Den første dyrlegen vi ringte til hadde ikke kapasitet til å hjelpe oss. Jeg ble anbefalt å ringe til noen andre dyreklinikker.

Men det skulle ikke være så enkelt.

– Den andre vi ringte til tok ikke telefonen. Den tredje hadde ikke serum eller motgift. Da prøvde vi den fjerde dyrlegen i Drammen, og da fikk vi beskjed om at vi måtte komme med Kompis med engang, forteller Pål-Anders.

Da var det gått rundt halvannen time siden huggormbittet.

– Vi var fremme hos dyrlegen rundt klokken 12.00–12.30. Der ble vi veldig godt mottatt og fikk god og omsorgsfull behandling. Kompis fikk Ringer-aceatat og motgift, sier han.

De fikk tilbud om å fortsette behandlingen hjemme og takket ja til det.

– Vi var ferdig med behandlingen rundt klokka 15:00. Ikke lenge etter merket vi at Kompis begynte å kvikne til igjen. Dagen etterpå var han sitt gamle jeg, sier Pål- Anders.

Han forteller videre at behandlingen kom på rundt 8000 kroner.

Flere hunder og katter fikk behandling i mai

Statistikken for mai i år viser at 350 hunder og katter ble behandlet for huggormbitt, mot 275 tilfeller i samme periode i fjor. Det viser tall fra diagnoseregisteret Pyramydion.

Diagnoseregisteret brukes av 90 prosent av alle dyreklinikker i Norge.

– Den vanligste behandlingen man gir til en hund som er bitt av huggorm er å sette på væskebehandling, motgift og samtidig gi dem god smertelindring, sier fagsjef og veterinær ved DyreID AS, Kamilla Tragethon.

Hun påpeker at det er viktig å ta kontakt med veterinær så snart du mistenker at hunden er bitt av huggorm, og å holde hunden mest mulig i ro.

– Er det en liten hund, bær den. Er det en større hund, gå rolig. Du skal ikke løpe, for da øker sirkulasjonen i kroppen og giften sprer seg raskere, sier hun.

Alvorlighetsgraden, størrelsen på dyret og påkjenningen avgjør hvor lang behandlingen blir.

– Ut fra data vi sitter med, så ser vi at det er flest hunder og katter i Akershus og Østlandet hvor huggorm-diagnosene har blitt stilt. Mens i Nord-Norge har vi ikke registrert noen, der er de heldigere, sier Tragethon.

Det er ikke kjent om noen av kjæledyrene som ble bitt av huggorm i mai døde, men de fleste som får diagnosen overlever.

Samtidig viser tall fra giftinformasjonen at antall henvendelser om huggormbitt i mai har økt kraftig.

Rekordtall

– Fra de årene vi har registrert antall henvendelser om huggorm, er dette rekordtall for mai måned, forteller seniorrådgiver ved Giftinformasjonen Heidi Kragstad.

Giftinformasjonen hadde 124 henvendelser om mulig huggormbitt i mai. Dette er en markant økning fra tidligere år. I fjor ble det registrert 84 henvendelser i samme periode.

– Det er ikke sikkert at det betyr at det er ekstra mange huggormer nå. Det kan også skyldes det fine været vi har hatt i store deler av landet i mai. Flere har vært på tur i skog og mark og kommet i kontakt med huggormen, sier Kragstad.

Mange av de som kontakter Giftinformasjonen ønsker råd og informasjon fordi de har blitt bitt, eller mistenker at de har blitt bitt av huggorm.

– Noen har bare to prikker på beinet, andre har mer symptomer i form av hevelser, hudforandringer og kan være ganske dårlige, sier hun.

Reaksjonene på huggormbitt skyldes virkninger av giften som ormen sprøyter inn.

Risikogrupper

– Hvor alvorlig forgiftningen blir, er avhengig av alder og helsetilstand, hvor på kroppen ormen har bitt, og hvor mye gift som er sprøytet inn, sier hun.

• Kontakt 113 hvis det er reaksjoner som oppkast, svimmelhet, besvimelse og pusteproblemer.

Risikogrupper:

• Barn under 12 år, eller godt voksne over 70.
• Har blitt bitt i hode- og halsregionen.
• Har en underliggende sykdom
• Er gravid
• Bruker blodtrykksmedisiner av typen ACE-hemmere.

Dosen med gift fra en huggorm kan variere.

– Huggormforgiftning er ikke en allergireaksjon. Har man blitt bitt tidligere uten symptomer, så betyr det ikke at man «tåler» huggormgiften godt, men at dosen gift har vært lav, sier Kragstad.

I mange tilfeller sprøyter ikke ormen inn gift, derfor oppstår ingen reaksjon. Dette kalles tørre bitt.

– Er du alene på tur og blir bitt, la bittstedet være i fred, og kom deg rolig av gårde til hjelp. Tegn gjerne en ring rundt bittet for å se om det utvikler seg. Det kan bli alvorlig, så man skal ta det seriøst, sier Kragstad.