Regjeringen krever Gaza-redegjørelse fra Etikkrådet

Stortinget vil vite mer om Etikkrådets oppfølging av selskaper med aktivitet i okkuperte palestinske områder.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum ber Etikkrådet om en redegjørelse Foto: Kjetil Malkenes Hovland, E24

Flere partier på Stortinget har stilt spørsmål ved Oljefondets eierskap i selskaper med aktivitet knyttet til okkuperte palestinske områder, og det har vært flere demonstrasjoner mot fondets eierskap.

Nå ber regjeringen om en redegjørelse fra Etikkrådet om hvordan det følger opp selskaper med aktivitet knyttet til palestinske områder som er okkupert av Israel.

«Det bes om at Etikkrådets redegjørelse foreligger innen 1. september 2024», skriver Finansdepartementet i et brev til Norges Bank av 27. juni.

Ifølge regjeringen har Etikkrådet hatt oppmerksomhet på selskaper som opererer på okkupert grunn, også før Hamas’ terrorangrep i Israel 7. oktober i fjor og Israels senere krigføring i Gaza.

Flertallet i finanskomiteen på Stortinget har bedt om mer informasjon om Etikkrådets vurderinger av disse selskapene, påpeker regjeringen i brevet til Norges Bank.

Etikkrådet har ansvar for å gi råd til Norges Bank om hvilke selskaper som bør ekskluderes fra Oljefondet av etiske grunner. Ansvaret for Oljefondets eierskap er fordelt mellom ledelsen i fondet, hovedstyret i Norges Bank, Etikkrådet og Finansdepartementet.

Stortinget ønsker mer informasjon

Stortinget behandlet nylig årets stortingsmelding om Oljefondet.

Flertallet i finanskomiteen viste til at flere sivilsamfunnsorganisasjoner har hevdet at Oljefondet er investert i selskaper som bidrar til å bygge eller opprette ulovlige israelske bosetninger i okkuperte palestinske områder.

I Etikkrådets årsmelding for 2023 reiser rådet selv spørsmål om hvorvidt det har trukket «for snevre grenser» for selskapers uakseptable medvirkning til folkerettsbrudd i okkuperte områder.

Flertallet på Stortinget ønsker svar på om Etikkrådet har trukket for snevre grenser, påpeker regjeringen i sitt brev.

«Finansdepartementet ber Etikkrådet redegjøre for bakgrunnen for den aktuelle omtalen i årsrapporten og hvordan denne følges opp», skriver Finansdepartementet i brevet til Norges Bank.

Foto: Mohammed Salem / Reuters / NTB

– I høy grad skjønnsmessig

I sin årsmelding for 2023 skriver Etikkrådet at de vil anbefale utelukkelse fra Oljefondet hvis selskaper har virksomhet i de okkuperte områdene som gir grunnlag for dette.

«I tillegg er det spørsmål om Etikkrådet har trukket for snevre grenser for selskapers uakseptable medvirkning til folkerettsbrudd i OPT-sakene. Det er i høy grad skjønnsmessig hvor denne terskelen bør ligge, og den kan også påvirkes hvis alvoret i normbruddene øker», skrev Etikkrådet.

De peker på at de første sakene av denne typen ble vurdert rundt 2005–2006. Den gang var normgrunnlaget mindre utviklet enn er i dag, og selskapenes ansvar mindre tydeliggjort, påpekte rådet i meldingen.

«Etikkrådet følger utviklingen i OPT nøye, og vil fortløpende vurdere om det er grunnlag for å anbefale utelukkelse fra SPUSPUStatens pensjonsfond utland, det formelle navnet på Oljefondet av ytterligere selskaper», skrev Etikkrådet i årsmeldingen for 2023.

Palestina-aktivister utenfor Norges Bank i forrige måned. Foto: Kyrre Lien, VG

Det har vært gjentatte krav fra partier som SV og Rødt om at Oljefondet må ut av konfliktområder og våpenprodusenter. Også fagforeningene LO og Fagforbundet ønsker at Oljefondet skal legge press på våpenprodusenter som leverer våpen til Israel.

FN-eksperter ba nylig Oljefondet om å legge press på selskaper som eksporterer våpen, ammunisjon og militærutstyr til Israel, og advarte om at det kan være et bidrag til brudd på menneskerettighetene.

– Kan ikke forskuttere

Fagsjef Aslak Skancke i Etikkrådet vil ikke forskuttere svaret til Finansdepartementet.

– Jeg syns det som står i årsmeldingen vår er ganske klart. Det er ikke åpenbart hvor grensen skal trekkes, og når alvoret i et område øker så vil det kunne øke våre krav til selskaper. Vi vil svare på dette i brevs form til departementet, og jeg kan ikke forskuttere svaret, sier Skancke til E24.

Etikkrådet kan bruke tid på sine prosesser.

– Den ordningen vi har satt opp er ikke laget for at vi skal respondere hurtig på akutte hendelser. Etikkrådet er i dialog med selskaper, og dette er prosesser som nødvendigvis tar noe tid. I tillegg vil også nedsalg av store selskaper kreve noe tid fra bankens side, sier Skancke.