Naturviterne
Morten Wedege, forbundsleiar i Naturviterne
– At nødvendig grøn omstilling vil krevje meir fornybar kraftproduksjon er openbert. Men det er ikkje like openbert at alle eksisterande og nye næringar skal ha lik tilgang til energi. Natur- og klimakrisa gir ikkje rom for ei storstilt nedbygging av natur. Energikommisjonen bygger på usikre estimat av framtidige kraftbehov. Vi må ikkje nødvendigvis akseptere dei høgaste vekstframskrivingane. Eg trur det er på overtid at vi nå begynner diskusjonen om kraft til alle typar datasenter og elektrifisering av gassproduksjon er rett prioritering.
NTB
Terje Halleland, Framstegspartiet
– Vi er nøydde til å fordele krafta annleis enn det vi gjer i dag. Det må komme planar på bordet som viser at det er ein samanheng mellom ny kraftproduksjon og -bruk. I utgangspunktet ønsker eg at alle som ønsker det skal få tilgang til kraft, men i dagens situasjon med nesten ingen ny kraftproduksjon, stor sensibilitet i kraftprisane og eit kraftunderskot i nær framtid, må tilgangen regulerast tøffare.
NTB
Truls Gulowsen, Naturvernforbundet
– Sidan Energikommisjonen presenterte rapporten sin har vi vore klare på at både anslaget for nytt forbruk og ny produksjon innan 2030 er urealistisk. Vi har også vore imot å bruke knappe fornybare kraftressursar til elektrifisering av oljesektoren, inkludert Melkøya. Det er derfor bra at Statnett, Klimautvalget 2050 og stadig fleire andre nå begynner å be om meir realisme i kraftdebatten.
NTB
Nikolai Astrup, Høgre
– Mangel på kraft er i ferd med å kortslutte klimaomstillinga i Noreg. Viss vi skal få ned straumprisane, kutte utslepp og legge til rette for nye arbeidsplassar, så er vi heilt avhengig av at det blir bygd ut meir kraft, meir nett og at det blir lagt betre til rette for energieffektivisering. Dersom vi ikkje lykkast med kraftutbygginga i Noreg, kan konsekvensen bli at industrien legg ned framfor å legge om. Det må vi unngå.
NTB
Sofie Marhaug, Raudt
– Det er ikkje grønt alt som glimrar. Vi må ha ein reell debatt om korleis vi kuttar utslepp best mogleg, og kva slags jobbar vi eigentleg skal ha. Det er forskjell på utsleppskutt og såkalla ny, grøn industri. Sanninga er at mange av desse prosjekta konkurrerer med arbeidsplassar som treng krafta, og som vi skal leve av i framtida òg. Dessutan går alle etableringane på kostnad av naturen, både i form av utbygging av datasenter og ny vindkraftproduksjon.
Caroline Dokken Wendelborg / NRK
Sigrun Aasland, Zero
– Politikarane må bli mykje betre på å prioritere kva krafta skal brukast til. Da meiner eg utsleppskutt må komme først. Noreg har signert ein avtale i Dubai der landa forpliktar seg til ei tredobling av fornybarproduksjonen innan 2030. Vi har også forplikta oss til å halvere eigne utslepp, og det klarer vi ikkje utan å både frigjere og produsere meir kraft. Det handlar ikkje om uhemma vekst, men om å redde oss sjølve frå klimakrise.
NTB
Kjell Ingolf Ropstad, KrF
– Regjeringa bør gjere det dei kan for å auke kraftproduksjonen vesentleg både innan 2030, 2040 og 2050. Nå er det likevel høgst uklart kor den auka kraftproduksjonen skal komme frå. Vi må vere opne for alle kraftformer, og det er blant anna derfor KrF ønsker å opne for kjernekraft.
NTB
Arild Hermstad, MDG
– Det er fullt mogleg å auke produksjonen med 30 TWh fram til 2030, og vi kan også frigjere 10 TWh med å seie nei til elektrifisering av sokkelen. Men dette krev at regjeringa tenker heilt nytt og samtidig betyr det at vi må satse meir på småskala løysingar enn det Energikommisjon tar til orde for.
NTB
Ola Elvestuen, Venstre
– Vi meiner det er mogleg å få til både 8 TWh solenergi og 10 TWh i energiøkonomisering innan 2030. Samtidig kan det ferdigstillast noko vindkraft, fleire vasskraftverk kan oppgraderast, vi kan få i gang meir produksjon av biogass og klimagassutsleppa på Melkøya må kuttast med gasskraftverk med karbonfangst og -lagring – og ikkje med kraft frå land. Med aktive tiltak for dette forsterkar kraftbalansen betydeleg innan 2030 sjølv om 40 TWh vanskeleg lèt seg gjere på så kort tid.
NTB
Lars Haltbrekken, SV
– Vi må slutte å elektrifisere sokkelen med kraft frå land, og heller gjere det raskt med havvind. Det vil krevje at vi stiller nokre tøffe krav til oljeindustrien, men det er vi klare for. Vidare må vi innføre konsesjon for datasenter, slik at vi kan seie nei til kryptomining.
Norsk Klimastiftelse
Kirsten Å. Øystese, prosjektleiar Norsk Klimastiftelse
– Noreg treng mykje meir fornybar energi for å kutte klimagassutsleppa heime, men med dagens utbyggingstempo er 40 TWh innan 2030 urealistisk. Vi bruker litt mindre kull, men like mykje olje og mykje meir fossil gass i dag enn i 1990. Når vi ennå ikkje er i gang med å erstatte kol, olje og gass med fornybar energi, blir det vanskelegare og vanskelegare å nå klimamåla etter kvart som 2030 nærmar seg.
NTB
Jon Askeland, Senterpartiet
– Førebuinga til gradvis nedtrapping av olje- og gassindustrien i Noreg har ein fellesnemnar: Alt krev store mengder fornybar elektrisitet. Det betyr at det vert kamp om krafta, og fare for å driva straumprisen opp. Dette er ei kritisk utfordring for industrien: Dei store industrilokomotiva våre er avhengige av billeg straum for å investera i høgkostlandet Noreg. Svaret er å auke fornybar-produksjonen, raskt.
English (US)