Reagerer på Wagner-flagging: – Målrettet provokasjon

– Wagner er en nyfascistisk hær, som tjener store penger på å drepe mange mennesker rundt omkring i verden. Dette har ingen plass i Kirkenes, sier prest Torbjørn Brox Webber.

9. mai arrangerte det russiske konsulatet i Kirkenes en markering av seiersdagen etter andre verdenskrig. Markeringen skjedde ved byens Frigjørings­monument.

Kort tid før arrangementet holdt en mann Wagner-flagget oppe mens han sto ved monumentet.

Samtidig kom mannen med en hilsen på russisk til de russiske soldatene i Ukraina.

Stuntet av mannen, som er bosatt i Sør-Varanger, ble tatt opp på video av Barents Observer.

Torbjørn Brox Webber mener det er voldsforherligende.

Han jobber i Bymisjonen, og der har de daglig kontakt med både russere og ukrainere. Webber har ikke hørt at noen støtter markeringen.

– Tvert imot så tar alle jeg snakker med, avstand fra det.

Målrettet splittelse

Formålet med denne typen provokasjoner er å skape splittelse og uro, sier Kari Aga Myklebost.

Hun er professor i historie ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet.

– Dette inngår i et mønster som vi ser over hele Europa, og som man har opplevd i Ukraina, de baltiske statene og Polen over mange år. Sovjetiske krigsmonumenter brukes til å lage uro, sier Myklebost.

– I Tyskland har det gått så langt at man har forbudt bruk av det russiske flagget ved sovjetiske krigsmonumenter på 9. mai. Der er vi ikke i norsk offentlighet. Men det sier litt om potensialet for bråk og vold knyttet til denne typen provokasjoner.

De russiske krigsminnemarkering brukes for å rettferdiggjøre den pågående krigføringen i Ukraina, sier professoren.

– Kreml har sagt i mange år at det de gjør i Ukraina, er å bekjempe nynazisme, på samme måte som sovjetsoldatene bekjempet nazisme under andre verdenskrig. Det er denne koblingen mellom andre verdenskrig og den pågående krigføringen som gjør disse markeringene så potente i russisk offentlighet, sier Myklebost.

– Så dette er en veldig målrettet provokasjon for å lage bråk i det som for Norge er en sårbar grenseregion.

– Men hva er motsvaret fra lokalsamfunnet til denne type provokasjoner?

– Det er et veldig enkelt motsvar. Og det er å snakke åpent om hva dette er. Sette ord på det, og på den måten avkle det og ufarliggjøre det.

Overrasket ordfører

Ordfører i Sør-Varanger, Magnus Mæland, reagerer også sterkt på Wagner-markeringen i hans egen kommune.

– Wagners flagg er et symbol for krigsforbrytelser, sier ordføreren.

Han kaller Wagner-markeringen for ren propaganda og løgn.

– Overrasket det som skjedde deg?

– Ja, det gjorde det. Men vi er vant til at seiersdagen 9. mai blir brukt for å trekke parallell til krigen i Ukraina.

– Ingen lovforbud mot Wagner-flagg

Fagdirektør for Norges institusjon for menneskerettigheter, Vidar Strømme, kan ikke se at Wagner-markeringen er i strid med ytringsfriheten – selv om den kan være politisk og moralsk problematisk.

– Dette illustrerer jo at ytringsfriheten verner det vi sterkt misliker også.

Ifølge straffeloven er diskriminerende eller hatefulle ytringer forbudt. Som ytring regnes også bruk av symboler.

Men ingen symboler er nevnt spesielt i loven, og det er et lovbrudd først hvis det for eksempel utgjør en trussel eller fremmer hat og ringeakt mot noen.

– Vilkårene for å gjøre inngrep i ytringsretten er at Stortinget har bestemt at det ikke skal være lov, og at det er et forholdsmessig inngrep. Lovforbud mot å vifte med Wagner-flagg har vi så vidt jeg vet ikke. Dette er innenfor ytringsretten.

Strømme tar et forbehold om at det kan være et budskap knyttet til Wagner-markeringen som han ikke har fått med seg.