2 weeks ago
7
Utenfor butikken ACME Markets laster Linda Foulke (67) bagasjerommet sammen med barnebarna Gavyn Hughes (27) og Annabel Hughes (20).
De bor i utkanten av Philadelphia i den avgjørende vippestaten Pennsylvania.
Inn i bilen går fem små handleposer og en stor pose med kattemat. Kassalappen har passert 2000 kroner.
Linda er frustrert:
«Prisene er grusomme. Folk har ikke råd til å kjøpe mat.»
Hun er pensjonist, og må vurdere hver dollar hun bruker nøye. Annabel og Gavyn har lavt lønnede yrker, og må også spare der de kan.
– Hver gang jeg går i butikken føles det som om prisene har gått opp, sier Annabel.
Det er ingen tvil om at personlig økonomi er det viktigste temaet i valget, mener de to kvinnene.
– Vi skal stemme på Donald Trump, sier både 20-åringen og pensjonisten, mens storebror Gavyn sier han er så desillusjonert at han ikke vil stemme i det hele tatt.
Linda tipper på at prisene har steget med 45 prosent i de snart fire årene president Joe Biden har hatt makten.
Fullt så ille er det ikke.
Men i august ble det gjort anslag som viser at matvareprisene i snitt har steget med 25 prosent siden 2020.
Det er et kjempeproblem for Demokratene. En YouGov undersøkelse har vist at prisstigning (inflasjon) er det temaet flest mener er et alvorlig problem før valget (64%).
Se video: VG sjekker prisene i USA, trykk på symbolet for lyd:
Se flere priseksempler i bunn av saken.
Ett av Donald Trumps hovedpoeng i sin kritikk av Joe Biden og Kamala Harris er nettopp den kraftige prisstigningen.
Han gjentar stadig at han bygde «verdens mest fantastiske økonomi», og at inflasjonen var omtrent på nullpunktet da han ga fra seg makten.
Men det er flere punkter som nyanserer det bildet:
- For det første overtok Biden en økonomi preget av Covid-pandemien. Det forklarer den lave prisstigningen i 2020.
- For det andre er økonomien i USA påvirket av prisstigning og «dyrtid» i hele verden de siste årene.
- For det tredje peker flere piler oppover: Økonomien vokser, arbeidsledigheten synker, og prisstigningen er ikke like høy.
Men det er ikke til å komme unna: Matvarer er blitt mye, mye dyrere siden Trump gikk av som president.
Særlig basisvarer som meieriprodukter, egg, fisk, kjøtt og brød har gått opp i pris.
Et annet problem for amerikanske forbrukere er at det er sunne produkter som er dyrest.
Det merker diabetiker og minstepensjonist Colleen McGoldrick bokstavelig talt på kroppen:
«Legen ber meg spise sunt, men det har jeg ikke råd til.»
– Organisk frukt og grønt kan jeg glemme, det er helt utenfor mitt budsjett, sier hun.
I en enorm hylle med ulike frokostblandinger finner hun favoritten Cheerios. Der foretrekker hun den med fullkorn, men den er mye dyrere.
– Den er på salg om man kjøper tre pakker med en gang. Men det har ikke jeg råd til. Kjøper jeg bare én pakke må jeg ut med 6.5 dollar (over 75 kroner). Da blir det lettere å kjøpe noe usunt.
– Påvirker det hvem du vil stemme på?
– Så klart. Kamala Harris er medansvarlig for prisene under Joe Biden. Så jeg skal stemme på Donald Trump.
Donald TrumpPresidentkandidat Republikanerne
Kamala Harris har tatt utfordringen på alvor.
Hun anklager de store matvarekjedene for å ta overpris og i praksis drive med en form for utpressing av amerikanske forbrukere.
Harris lover derfor å regulere matvareprisene med nye regelverk.
Kamala HarrisPresidentkandidat Demokratene
Trump svarer med at det vil føre til at USA blir som Kina under kommunismen – og advarer mot at det vil bli hungersnød dersom han ikke vinner valget.
Men hvor dyrt er det egentlig å handle i USA?
VG har sjekket prisene på butikken i Philadelphia, og regnet ut fra det vår norske bank tok i vekslingskurs da priseksemplene ble hentet inn, som var 11.50 kroner for én dollar:
Helmelk
1.5 liters flaske
39 kroner
Grovbrød,
organisk
79 kroner
Pose med
åtte, små epler
59 kroner
Ost, «American Cheese»
ferdigskivet, 10 skiver
104 kroner
Salami,
italiensk type
99 kroner
Pasta, ravioli
Familiepakke
104 kroner
Øl,
Budweiser, 6-pakning
115 kroner
Hamburger
Ferske, 4-pakning
173 kroner
Kaffe
på salg (!)
160 kroner
English (US)