Putins avslører krav for fredssamtaler - Ukraina avviser blankt

President Vladimir Putin sier Russland vil starte fredssamtaler - men bare om Ukraina oppgir Nato-ambisjonene og trekker styrkene ut av fire regioner.

President Vladimir Putin. Foto: Alexander Zemlianichenko / AP / NTB

• Kyrre Lien
• Alf Bjarne Johnsen

fredag 14. juni kl. 14:00

Ifølge Putin garanterer Russland sikker tilbaketrekking av ukrainske styrker dersom de forlater fire ukrainske regioner som Moskva gjør krav på.

Ukraina avviser kravene fra Russland blankt, og viser til at vilkårene betyr et totalt nederlag, og at de må oppgi oppgi suverenitet over deler av landet.

Kort tid etter Putins uttalelse, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg at Nato nå setter opp en egen stab med 700 offiserer for å assistere Ukraina militært.

Putins vilkår

– Betingelsene er svært enkle, sa Putin ifølge nyhetsbyrået Reuters.

– Så snart Kyiv erklærer at er er klare for en slik plan, og begynner tilbaketrekning fra disse regionene - og forkaster sin plan om medlemskap i Nato - så vil vi beordre våpenhvile og starte forhandlinger, fortsatte den russiske presidenten.

Men Ukraina har aldri gått tilbake på sitt endelige mål, om å ta tilbake alle områder som nå er under russisk kontroll - og få kontroll over hele landet innenfor de anerkjente grensene.

Har ikke kontroll

Russland hevder å ha annektert de ukrainske fylkene Donetsk, Luhansk, Kherson og Zaporizjzja, til tross for at de russiske styrkene ikke har full kontroll over noen av dem.

Landet okkuperte i 2014 Krim-halvøya og har i strid med folkeretten også annektert dette området.

Han kom med uttalelsen fredag, dagen før fredstoppmøtet i Sveits der mer enn 90 land og organisasjoner skal diskutere en mulig vei mot fred i Ukraina. Russland er ikke invitert og hevder at samlingen er bortkastet tid.

Russlands viktigste allierte Kina kommer heller ikke til møtet denne helgen. De mener en slik internasjonal fredskonferanse bør involvere både Russland og Ukraina.

– Ville ha fredsavtale

Putins uttalelser kom på et møte med ansatte i det russiske utenriksdepartementet.

Der hevdet han også at formålet med den storstilte russiske invasjonen i februar 2022 slett ikke var å ta Kyiv, men heller å presse fram en fredsavtale.

Russland satte den gang inn store styrker mot den ukrainske hovedstaden, men operasjonen møtte et innbitt ukrainsk forsvar. Store kolonner av russiske stridsvogner og kjøretøy ble ødelagt langs veiene rundt byen, og det raste harde kamper blant annet om Hostomel-flyplassen før russerne ble tvunget til å trekke seg tilbake.

I etterkant ble det avdekket omfattende russiske grusomheter i områdene som i en kort periode var okkupert, blant annet Kyiv-forstaden Butsja. Likene av menn, kvinner og barn lå i gatene, på gårdsplasser, i hus og i massegraver. Noen viste tegn på tortur. Det endelige tallet på drepte sivile er ennå ikke avklart, men det skal være snakk om over 400.