Putin driver en skyggekrig

3 weeks ago 12

Vladimir Putin driver en omfattende, fordekt og effektiv kampanje for å påvirke valg i Europa.

Lørdag 2. november kl. 03:41

Det russiske spillet foregår i det skjulte, men sporene leder tilbake til Moskva. Det skjedde sist i forbindelse med valgene i Georgia og Moldova.

Putin vil hindre at de to landene blir medlemmer av EU. Han mener Georgia og Moldova tilhører Russlands interessefære.

Putin vil bruke alle midler for å hindre at stater som tidligere var en del av Sovjetunionen velger en vestlig forankring.

Demokratiene i vest har langt større tiltrekningskraft enn et stadig mer autoritært Russland.

Men for Putin spiller det ingen rolle om folket i disse landene velger Vesten fremfor Russland. Han har ingen respekt for disse selvstendige nasjonenes suverene rett til å velge sin egen vei.

Det russiske regimet gikk til krig for å stanse Ukrainas vei mot medlemskap i EU og Nato.

I Georgia og Moldova bruker Kreml mer fordekte metoder, som desinformasjon, korrupsjon og andre former for valgpåvirkning.

Myndighetene i Moldova opplyste 24. oktober at de hadde avdekket en overføring av 36 millioner euro (over 400 millioner kroner) fra den sanksjonsrammede russiske banken Primsvyazbank.

Etterforskningen skal, ifølge EUobserver, ha avslørt at det i september og oktober ble sendt 1,4 millioner SMS-meldinger fra banken til 138 000 unike brukere i Moldova.

Hensikten var å kjøpe stemmer i forkant av presidentvalget og en folkeavstemning om EU. I tillegg ble det drevet en intens anti-EU-kampanje i sosiale medier.

Observatører konstaterte at Moldova var mål for en hybrid krigføring med mål om å destabilisere valgene.

Det ble et syltynt ja-flertall i EU-avstemningen. Landets pro-vestlige president, Maia Sandu, hadde utvilsomt håpet på et sterkere mandat. Meningsmålingene i forkant viste et langt større ja-flertall.

Sandu må dessuten ut i en andre valgomgang etter å ha fått mindre enn 50 prosent av stemmene i presidentvalget. Hennes motkandidat kommer fra et pro-russisk parti. Det blir nå en omkamp mellom Sandu og Aleksandr Stoianoglu på søndag.

I Georgia hevder et stadig mer pro-russisk regjeringsparti at de vant parlamentsvalget sist helg, til sterke protester fra pro-vestlige opposisjonspartier som mener at valget ble stjålet.

Store folkemengder har de siste dagene demonstrert mot det de kaller valgjuks. Georgias president Salome Zurabisjvili er en sterk talsperson for EU-medlemskap. Hun fortalte demonstrantene at motstanderne forsøkte å «stjele deres stemmer og fremtid».

Teknisk kan valgene bli gjennomført på godkjent vis. Valgpåvirkningen utenfra skjer i forkant av valgene, i form av penger, press og feilinformasjon. Russland kan bruke stedfortredere, som bevisst eller ubevisst, tjener deres sak.

Men Moskva nekter for alt. Refrenget er at de aldri blander seg inn i valg i andre land, til tross for at etterretningstjenester og justismyndigheter fra USA til Øst-Europa finner bevis for det motsatte.

Det er bred støtte i folket for EU-medlemskap i både Moldova og Georgia. Derfor sier gjerne politiske lederne som ønsker et bedre forhold til Putin at det også er for EU. De forsøker å ri to hester samtidig.

Men EUs utenrikssjef, Josep Borrell, sier at det er nødvendig å velge. Det er ikke mulig å kombinere gode forbindelser med Russland, og gjøre business som vanlig, og samtidig forvente medlemskap i EU.

– Det er enten eller, sier Borrell.

I en rapport om søkerlandenes status, som ble offentliggjort på onsdag, skriver kommisjonen at hvis Georgia ikke endrer kurs, er det ikke mulig å åpne medlemskapsforhandlinger.

Slik det nå ser ut har Moldova bedre muligheter for å bli opptatt som medlem enn Georgia. Så lenge partiet Georgisk drøm (GD) regjerer, kan folket bare drømme om EU-medlemskap. De innfører russisk-inspirerte lover som er i strid med EUs verdigrunnlag.

Lederne for Georgisk drøm sier at de fortsatt ønsker EU-medlemskap, som det er overveldende oppslutning for i folket.

Partiet ledes av oligarken Bidzina Ivanshvili, Georgias rikeste mann. Han er kritisk til EU og har gode forbindelser til Moskva. Gradvis har Georgia gått i en autoritær retning.

EU har en utfordring. Skal de godkjenne valgresultatet og anerkjenne at Georgisk drøm har fått folkets tillit? Eller vil EU ta de pro-demokratiske partienes side og konkludere med at valget hverken var fritt eller rettferdig.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article