Plateanmeldelse: Aurora – «What Happened to the Heart?»: Kynismens død

FØLGER HJERTET: På sitt beste befinner Aurora seg i den aller øverste sfæren av norsk pop. Foto: Klaudia Lech / VG

Auroras nye album er rikt og sammensatt. Og langt.

• Marius Asp

fredag 7. juni kl. 15:09

Kynikere, misantroper og andre kranglevorne eksistensialister gjør lurt i å styre langt, langt, langt unna Aurora Aksnes’ egen introduksjon til sitt fjerde album «What Happened to the Heart?», som nesten må gjengis i sin helhet:

«Though its precise function and anatomy were not clearly understood, the heart was believed to be the centre of the soul. Of intuition. Of emotion and intention. Until we decided these were qualifications of the mind. Emotion overpowered by logic. And with the world being so corrupted by money, power and selfishness you cannot help but ask yourself – what happened to the heart?»

Intet mindre.

Nå er ikke denne storøyde, holistiske og naturbarnaktige tilnærmingen til eksistensen noe nytt i Auroras kunstneriske univers – snarere tvert imot.

Selv om det nok for enkelte kan oppleves provoserende å høre en 27-åring lire av seg fraser à la de ovennevnte – som om hun skulle være den aller første i verden som tilla hjertet ikke-muskulære egenskaper – er det for min del her hele appellen til Aurora ligger plantet.

Store følelser, store ord, store låter – og en egenrådighet som gjør at hun aldri vil kunne forveksles med mer strømlinjeformede hjemlige alternativer som Astrid S og Dagny.

Hele 16 låter har fått plass på «What Happened to the Heart» og minst halvparten er blant hennes sterkeste hittil. De fire første hører hjemme på listen over de beste norske popsangene i 2024, med «To Be Alright» og «Your Blood», som dytter tankene mot henholdsvis Kate Bush og The Cardigans, ragende aller høyest.

Den andre halvdelen av platen er mørkere og mer maskinell. Her stikker «My Name» og «Starvation» seg ut – førstnevnte løftes av tilstedeværelsen til Ane Brun og Tom Rowlands (The Chemical Brothers), mens sistnevnte er en tett og klaustrofobisk sak som kulminerer i et herlig lurveleven.

16 låter blir imidlertid for 3-4 for mange til at det høye nivået opprettholdes hele veien. Midtpartiet med bossa-balladen «The Essence», Billie-Eilish-synger-ABBA-i-«Game of Thrones»-klingende «The Dark Dresses Lightly» og luftige «Dreams» utgjør en dupp som lett kan programmeres bort, men likevel skjemmer det helhetlige produktet en smule.

Likevel: I den grad en bedre verden er mulig, serverer Aurora det hjerteformede lydsporet til den.

BESTE LÅT: «To Be Alright»