Oljepengebruken øker til 430 mrd. kroner

Regjeringens oljepengebruk for 2024 er oppjustert med drøye 14 milliarder kroner til 430,4 milliarder kroner, viser ferske tall.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) har økt oljepengebruken for 2024 noe. Foto: Thomas Fure / NTB

Regjeringen legger frem de ferske tallene i en nysaldering av statsbudsjettet.

I nasjonalbudsjettet som ble lagt frem i oktober var årets oljepengebruk oppgitt til 416,5 milliarder kroner.

Den økte oljepengebruken gjør at regjeringen bruker 2,7 prosent av Oljefondets verdi ved inngangen til året. Tidligere var forbruket anslått til 2,6 prosent av fondets verdi.

Budsjettimpulsen, som er et mål på hvor mye regjeringen bidrar til økt aktivitet i økonomien, er nå anslått til 1,0 prosentpoeng. Impulsen var tidligere anslått til 0,7 prosentpoeng.

Dette målet viser endringen i oljepengebruk som andel av trend-BNP. Totalt utgjør dette årets oljepengebruk 10,7 prosent av trend-BNP.

Begrenset påvirkning på renten

Sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken anslår at effekten på norsk økonomi av den økte pengebruken er liten. Han peker på at en del av den ekstra pengebruken er til Ukraina, som ikke gir større aktivitet i norsk økonomi.

Et omtrentlig anslag kan være et budsjettimpulsen, justert for Ukraina, går fra 0,7 til 0,8 prosentpoeng, med en effekt på rentebanen på 2 til 3 basispoeng (0,02 til 0,03 prosentpoeng), ifølge Hov.

– Det kan gi et lite ytterligere bidrag, sier han.

Økt Ukraina-støtte

Det har vært flere endringer i statens utgifter i løpet av andre halvår, skriver regjeringen i nysaldert budsjett.

Dette er noen av disse endringene:

• Utgifter knyttet til folketrygden øker med syv milliarder kroner
• Ukraina-støtte er foreslått økt med fem milliarder
• Overføringene til kommunene er foreslått økt med fem milliarder
• Helseforetakene er foreslått å få to milliarder mer
• Overføringer til havbrukskommuner og -fylkeskommuner for inntekter fra salg av oppdrettskonsesjoner er foreslått økt med 1,5 milliarder
• Utgifter til EØS-finansieringsordninger øker med 0,9 milliarder

Samtidig er noen utgifter redusert:

• Utgifter til mottak, bosetting og integrering av flyktninger er redusert med 1,9 milliarder kroner
• Tilskudd til Statens pensjonskasse er foreslått redusert med 1,5 milliarder
• Bevilgning til kjøp av infrastrukturtjenester på jernbanen er foreslått redusert med 0,7 milliarder kroner, som tilsvarer Bane NORs renteinntekter fra likviditetsreserve