Ny analyse: Gjen­opp­byggingen av Gaza vil kunne generere mer CO2 enn Norges årlige utslipp

Det anslås at mer enn halvparten av bygningene på Gazastripen er ødelagt eller skadet. En ødelagt bygning i byen Rafah i april 2024. (Foto: Anas-Mohammed / Shutterstock / NTB)

Hva koster krigen i klimaregnskapet? Britiske forskere har forsøkt å beregne dette.

Krigen i Gaza har krevd mange menneskeliv. Men den store tragedien utspiller seg også på andre måter – ved store utslipp.

Britiske forskere anslår nå at krigen har hatt og vil ha en klimapåvirkning som kan sammenlignes med de årlige CO2-utslippene til hele land.

En framskrivning av klimagassutslippene fra krigens første fire måneder tilsvarer mer enn det individuelle årlige karbonfotavtrykket til 26 land.

I tillegg vil gjenoppbyggingen av Gaza slippe ut mer CO₂ enn Norges årlige utslipp.

Det viser en ny analyse fra Lancaster University og Queen Mary University of London i Storbritannia og tenketanken The Climate Community Project.

– Selv om verdens oppmerksomhet med rette er rettet mot den humanitære krisen, er klimaeffekten av konflikten også katastrofal, sier førsteamanuensis Benjamin Neimark ved Queen Mary University of London, som er medforfatter av studien, til The Guardian.

Og tallene er store, ifølge klimaprofessor Sebastian Mernild, leder for SDUs klimaklynge, som har lest studien.

– Det virker som om tallene er ganske dramatiske når man sammenligner mengden CO₂ som slippes ut i den væpnede konflikten med de 26 landene, sier han.

Resultatene er publisert på preprint-serveren Social Science Research Network, noe som betyr at studien ikke har blitt kvalitetssjekket i den såkalte fagfellevurderingsprosessen. De danske forskerne som har lest studien, mener imidlertid at den – til tross for de usikkerhetene den er beheftet med – er solid.

Krigens karbonavtrykk

Basert på krigens første 120 dager anslår forskerne at den har generert 652.552 tonn CO2-ekvivalenter (tCO2e). CO2-ekvivalenter beskriver den totale klimapåvirkningen omregnet til CO₂.

Det betyr at krigen har ført til utslipp som er større enn de årlige utslippene til land som Vanuatu og Grønland, som er sårbare for klimaendringer.

En stor del av CO2-utslippene kommer fra Israels bakkeinvasjon og luftangrep, og nesten halvparten av kan tilskrives amerikanske transportfly som frakter militært utstyr.

I analysen, som er basert på tilgjengelige data fra media, har forskerne beregnet for drivstofforbruket til blant annet stridsvogner, jagerfly og transportfly.

Amerikanske transportfly som har fløyet krigsmateriell til Israel, står for nesten 30 prosent av alle CO2-utslippene.

Professor Ole John Nielsen fra Københavns Universitet mener at resultatene gir god mening:

– Når man flyr rundt i jagerfly, bruker man drivstoff og slipper ut CO₂. Når man kjører stridsvogner, bruker man diesel, som også slipper ut CO₂, sier Nielsen, som er forsker i luftforurensning og klima ved Kjemisk institutt.

I løpet av de første 120 dagene sto amerikanske transportfly for nesten 30 prosent av de totale CO2-utslippene. Grafen viser både øvre og nedre grense for estimatene (Graf: Frederick Otu-Larbi, Benjamin Neimark et al. / SSRN)

Gjenoppbyggingen av Gaza

Ifølge forskerne er det imidlertid gjenoppbyggingen av Gaza som vil føre til de største utslippene.

En analyse fra amerikanske forskere anslår at mellom 50 og 61 prosent av bygningene på Gazastripen enten er skadet eller fullstendig ødelagt.

Hvis man tar med gjenoppbyggingen, vil krigen føre til utslipp på 60 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

Det er mer enn de årlige CO2-utslippene i 135 land, inkludert Norge, som i 2023 lå på 46,6 millioner tonn CO2-ekvivalenter.

– Det er ingen tvil om at når et land blir ødelagt, som i krigen i Ukraina, må det også bygges opp igjen på et eller annet tidspunkt. Det medfører også økt produksjon av byggematerialer og mer transport, gamle bygninger må rives og bygges opp igjen, og så videre, forklarer Sebastian Mernild.

Samtidig er det vanskelig å vurdere om gjenoppbyggingen kan gjøres på en bærekraftig måte.

– Gaza er også underlagt israelske embargoforhold (når et land begrenser eller forbyr import og eksport til et annet land, red. anm.), og det kan påvirke hva man kan transportere inn av byggematerialer, sier Mernild.

Fallgruver i studien

Resultatene av studien er imidlertid usikre, understreker Ole John Nielsen, noe forskerne også fremhever selv. For å ta høyde for usikkerheten i dataene, som forskerne har tatt fra media og andre kilder, har de valgt å beregne en øvre og en nedre grense for utslippene fra militær aktivitet.

Men også den nedre grensen er usikker, sier han:

– Jeg synes de tar litt lett på usikkerheten i beregningene. Men ellers tror jeg alt er riktig.

Sebastian Mernild er også enig:

– Jeg tror estimatene er ganske usikre.

Det skyldes blant annet at analysen baserer seg på data som antall bomber og raketter fra media og FN-organer i Gaza og Israel, ettersom det ikke er mulig å få tak i de eksakte tallene.

– Det er ikke lett å få tilgang til data og informasjon når man kommer inn i en krigssone, sier Mernild.

Hva er utslippene fra en krig

Det er nettopp mangelen på åpenhet de britiske forskerne legger vekt på. I studien skriver de om behovet for å gjøre det obligatorisk å sende inn data om utslippene fra militære aktiviteter gjennom FNs klimakonvensjon.

I dag er det frivillig, og derfor er det bare noen land som rapporterer om sine militære klimagassutslipp, ifølge prosjektet The Military Emissions Gap.

Spørsmålet blir derfor: Er krigføring en oversett klimasynder?

Ifølge Ole John Nielsen er svaret nei, for klimakrisen må løses ved at alle sektorer reduserer sitt karbonfotavtrykk.

Sebastian Mernild mener imidlertid at studien kan bidra til å øke bevisstheten om et tema som ikke har fått så mye oppmerksomhet.

– Det er kanskje ikke det viktigste når det er krig. Men på den annen side har krig også noen kostnader på klimafronten, sier han.

– Spørsmålet er bare hvor mye. Men det er ganske spennende å skape fokus rundt det og sørge for et estimat.

Spørsmålet om krigens karbonfotavtrykk får oppmerksomhet i internasjonale organisasjoner. Akkurat nå undersøker FN miljøkonsekvensene av krigen i Gaza, der data tyder på at det har vært betydelig forurensning av land, jord og vann.

Andre forskere har også begynt å undersøke andre kriger, og et nederlandsk forskerteam har sett på krigen i Ukraina.

Her anslår forskerne at det første halvannet året med krigføring har ført til utslipp av 150 millioner tonn CO2. Det tilsvarer over 3 ganger Norges årlige utslipp av klimagasser.

Referanse:

Benjamin Neimark mfl.: A Multitemporal Snapshot of Greenhouse Gas Emissions from the Israel-Gaza Conflict. SSRN, 2024. Doi.org/10.2139/ssrn.4684768

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.